Såvidt jeg kan se går radaren med sånn omtrent grei hastighet. Verken den eller lysene drives fra hovedbatteriene, men fra en liten batteripakke med fire stykk AA-batterier.
I julen har det vært, og er fremdeles, nydelig snøvær med 40 cm snø her ute på øyene i havgapet. Tiden har blitt brukt til å gå på ski, måke snø og så videre. Likevel har det skjedd litt på båtfronten.
Som nevnt har jeg kuttet en luke i dekket. Under dekk har jeg plassert fire aluminiumsprofiler, som vel sikkert egentlig er beregnet på å plasseres på trappekanter og lignende. Jeg har måttet kutte to nokså store hakk i dem, for å kunne komme til fartskontrollerne. Dette gjør at konstruksjonen blir litt svakere, men jeg tenker å legge på en liten meccano-stripe over kuttene, for å i alle fall opprettholde litt styrke. Meccano-delene er vesentlig smalere, så jeg burde fremdeles kunne komme til all elektronikken.
Neste bilde viser det hele fra toppen, hvor tetningslisten er kommet på plass. Den må modifiseres litt for å passe, dog. Et av (det som skal bli, i alle fall) torpedorørene står også på dekk.
Leverandøren av 40 mm-kanonen har også vært på jobb disse dagene. Dette er en person med sans for detaljer, og det foreløbige resultatet kan man se her:
Tre forskjellige skriveredskaper har måttet ofre livet for å lage deler til kanonen. Setene til skytter og sideretter har blitt plassert litt lengre bak enn det de skal være, men det er av plasshensyn.
De våkne vil se at det er plassert et deksel over lademunningen (om jeg kan kalle det det). Jeg vet ikke om det er en ting en hadde med seg overalt, men det er slik det står på tilsvarende kanon på Storm-klassen på Marinemuseet i Horten.
Mange av delene, for eksempel håndtaket for sideretting og 'stolene' er laget i ett stykke.
For øvrig er kanonen i nær perfekt balanse: den kommer ikke til å bli limt fast i én elevasjon. Når den står løst i vuggen, peker den 2-3 grader oppover. Den kan eleveres til rundt 70 grader.