View unanswered posts | View active topics It is currently 05 Apr 2020 9:29



Reply to topic  [ 12 posts ] 
 Lang Basis Gerät 42 
Author Message
User avatar

Joined: 23 Jun 2007 21:41
Posts: 1033
Location: 5501 Haugesund
I bedehuset på Kvalavåg var det lagret ett instrument for HKB Vikene merket "Lang Basis Gerät 42". Kan noen si meg hva dette er?

_________________
Arquebus krigshistorisk museum
http://www.arquebus.no
post@arquebus.no


20 Dec 2007 19:49
Profile WWW

Joined: 09 Nov 2007 23:12
Posts: 715
Location: Bjugn
Post 
LBG 42(H) var standard regnebord for løsning av trigonimetriske inngangsverdier fra peilekikkerter/avstandsmålere. Inn gikk peilinger/avstander, og ut kom en sentral avstand og retning. Avstandsforskjellene ble brukt til å beregne målets fart mot eller fra batteriet og dette ble lagt inn mekanisk på en avstandskokke 42(H) (operatøren måtte sveive kontinuerlig på et ratt for å holde målfarten). Den endrede avstand ble så avlest jevnt (inntil hvert 10. sekund) på avstandsklokken via telefon ut til kanonene, mens peilingen ble lest direkte ut fra avstandsbordet til kanonene. Verdiene var gyldig for batteriets grunnkanon, slik at øvrige kanoner til en viss grad måtte korrigere for parallakseforskjellen.
Langbasisskyting var forbeholdt batterier med kaliber 14,5 cm og høyere.
Både LBG 42 og avstandsklokke 42 er utstilt på Oscarsborg - (om ingen har fjernet det da).

_________________
JEF


20 Dec 2007 20:16
Profile
User avatar

Joined: 23 Jun 2007 21:41
Posts: 1033
Location: 5501 Haugesund
Post 
Takk for utfyllende svar J E F og da er det i alle fall slått fast at HKB Vikene hadde et regnebod som dette. Rapporten omtaler dette som "Kvalavåg Brakkeleir" kanskje litt undervurdert med tanke på de store kanonene som de også fant i brakkeleiren.

Samme rapport forteller at de har funnet en 16 meters stasjonær avstandsmåler mrk. 1220, men dette virker noe overdrevet synes jeg? F. eks. MKB Haugesund hadde en fransk 6m. avstandsmåler til sammenligning.

mvh,
SFVL

_________________
Arquebus krigshistorisk museum
http://www.arquebus.no
post@arquebus.no


20 Dec 2007 20:32
Profile WWW
Post 
Hei.
Har fundert litt på avstandsmåling og korreksjoner på skytset på kystfortene.På noen fort ligger jo skytset på rekke,med den nederste kanonen kanskje 5 meter over havflaten,mens "øverste" skyts kanskje 50 meter høyere ,med kom.bunker og avstandsmåler.Vil en paralaksavstand på 40-50 meter ha mye invirkning på elevasjonen på nederste kanon på en 10000 m distanse? Eller hadde dette liten betydning,
da de fleste fortene kun skulle skyte sperreild i fastlagte sektorer?
Ja,slikt kan man gruble over i en kullsvart og våt førjulstid. :)

Med julehilsen Sigfred R.


21 Dec 2007 17:33

Joined: 09 Nov 2007 23:12
Posts: 715
Location: Bjugn
Post 
Her snakker vi egentlig om to forskjellige korreksjoner. Parallaksen ble beregnet for seg, og utgjør x og y verdiene med z verdi redusert til 0 (havflaten), dvs i samme nivå som målet. Ved at kanonene stod relativt tett i hærkystbatteriene så ble dette stort sett kompansert ved faste korreksjoner i avstand avhengig av skuddretning. Ved mer kompliserte marinebatterier (feks Trondenes, Skrolsvik, Dietl, Stranden) ble dette gjort mekanisk ved et såkalt Epa-Seipa anlegg (kalt SIPA-LEPA av oss)
Epa = LEPA = lengdeparallakse
Seipa = SIPA = sideparallakse
Mottakerene på hver kanon var av modell C/38, og dataene ble overført elektrisk fra en sentral peilesøyle.
Det andre problemet var standhøyden, som du kommer inn på. Denne forskjellen ble korrigert på oppsatsen sammen med kanonens individuelle slitasje og andre kanonspesifikke avvik. Dette er årsaken til at det er forskjell på kystartillerikanoner og skipskanoner. Skipskanonene har en helt annen oppsats enn kystartillerikanonene, og ved en kystartillerikanon er det enten en standhøyderegulator, eller så er avstandsbuen gjort opp for en spesifikk kanon i en gitt standhøyde.
Dette ble kanskje litt rotete, men jeg håper jeg har gitt et lite bilde av det hele.

_________________
JEF


21 Dec 2007 18:00
Profile
Post 
Hei.
Finnes det noen "åpne" kystfort med intakt ildledersystem? Synes dette er et intressant område,og skulle gjerne sett nærmere på de metoder som ble benyttet. Ser jo ut som regnebordet var forløperen til en type analog datamaskin(har selv jobbet som sonarmekaniker på Terne III våpensystem i Sjøforsvaret).Noen KA folk som vet når neste skritt ble nådd,med automatisk "output" direkte fra regnebordet til skytsets elevasjos-og sideretnings-motorer? Ble noen av variablene lagt inn automatisk fra giverne,eller ble alt satt manuelt? Finnes det noe tilgjengelig litteratur om emnet?
Som man ser,noen har god tid i jula (fri) :D.
Håper noen har litt info om dette området.
Sigfred R.


23 Dec 2007 11:44

Joined: 09 Nov 2007 23:12
Posts: 715
Location: Bjugn
Post 
RasmusTerne wrote:
Hei.
Finnes det noen "åpne" kystfort med intakt ildledersystem? Synes dette er et intressant område,og skulle gjerne sett nærmere på de metoder som ble benyttet. Ser jo ut som regnebordet var forløperen til en type analog datamaskin(har selv jobbet som sonarmekaniker på Terne III våpensystem i Sjøforsvaret).Noen KA folk som vet når neste skritt ble nådd,med automatisk "output" direkte fra regnebordet til skytsets elevasjos-og sideretnings-motorer? Ble noen av variablene lagt inn automatisk fra giverne,eller ble alt satt manuelt? Finnes det noe tilgjengelig litteratur om emnet?
Som man ser,noen har god tid i jula (fri) :D.
Håper noen har litt info om dette området.
Sigfred R.


Det siste fortet med en stamme av de originale ildledningssystemet var Torås fort. Systemet var modifisert slik at man kunne kjøre radardata inn i systemet. Dette var kystartilleriets ildledningssystem B. Systemet er oppmontert på Oscarsborg, men på grunn av brannfaren er det ikke strøm på systemet lenger. Alt er imidlertid oppkoblet (av meg vinteren 1997 - flere hundrede koblingspunkter). Skal prøve å gi en rask oversikt over hvordan dataene ble behandlet fra mål til kanon. Først vil jeg imidlertid gjøre oppmerksom på at ved alle kystartilleriets kanoner har det vært en retter som har stilt inn kanonen i side (peiling) og høyde (avstand). Med den slitasje som fantes i de mekaniske overføringene er det kun en trenet retter som kan oppnå den nødvendige nøyaktighet. På en bevegelig fartøysplattform er forholdet noe annerledes. Tyskerne hadde de samme problemene på sine fartøyer, men innførte elektromagnetisk avfyring med munnkontakt for å få skuddene avgåre når skuta var mest mulig "i vater".
Så til ildledelse.
Ildledningssystemet skal plassere målet i et koordinatsystem slik at peiling og avstand fra batteriet kan bestemmes. Dette skjedde enten ved at man tok peiling og avstand eller krysspeilet fra to peilestasjoner. Det siste var mest vanlig ved endel hærkystabatterier. Problemet var da som oftest å være sikker på at man målte samme fartøy.
Når målets posisjon er bestemt må man beregne fremforpunktet fartøyet er i når granaten kommer frem. Dette ble uttrykt ved en sidefart og en lengdefart i forhold til aksen mellom batteri og målet.
De verdier som gikk til kanonene var avstand og peiling til fremforpunktet. Det beste var når kanonene kunne følge målet i side gjennom sin kanonkikkert, da fikk de kun oppgitt sidekorreksjonen som måtte stilles inn for å treffe fremforpunktet i tillegg til avstandsdataene som ble indikert fortløpende.
Normalt ble alle disse data lest på telefon til kanonene.
Ved innføring av Epa-Seipa i 1943/44 fikk man mulighet til å overføre skytedata elektrisk til kanonene.
Peilingsdata gikk elektrisk fra peilesøylen i kommandoplass via ildledningssentralen og videre til kanonene. Kurvelegemer inne i Seipa (SIPA) mottakeren korrigerte for den enkelte kanons parallakse. På mottakeren var det to sett med visere, den innerste viste dataene fra ildledningssentralen/peilesøylen og det ytterste viste hvilken retning kanonen stod i. Ved å holde disse viserne overett, så var kanonen stilt i riktig peiling. Alle korreksjoner for at skuddet skulle treffe framforpunktet, herunder derivasjon (avdrift pga granatens rotasjon), målets fart og kurs samt vind (og for 40,6 cm kanonenes vedkommende også jordrotasjonen under flygetiden) var gjort i kommandoplass og ildledelsesentralen.
For avstand var det litt mer omstendig. Avstand ble funnet ved avstandsmålere eller ved at to peilestasjoner krysspeilet målet. Den funne avstand ble lagt inn på en avstandsklokke, og målets lengdefart ble satt inn på klokka. Avstanden ble så manuelt korrigert for fremforpunkt og gikk elektrisk ut til kanonene der Epa-mottakeren korrigerte for kanonens parallakse. En siktestiller leste av av avstanden og stilte denne manuelt inn på kanonens avstandsindikator.
Avfyringen skjedde koordinert ved hjelp av salveapparat (ringesignal).
Det fleste instrumenter tyskerne hadde i ildledningssentralen var instrumenter for å løse de trigonometriske data og omvandle dette til skytedata.
I batteriet med Epa-Seipa anlegg fantes det mekaniske komputere som løste mange av disse oppgavene.
I ildledningssentralen fantes:
Tages-Verbesserrungs-Tisch C/37 der man la inn kruttemperatur, barometriske data, vinddata og måldata og fikk korreksjonsdata ut.
I TV C/37 satt en avstandsklokke C/31, der målt avstand og korreksjoner fra TV C/37 ble lagt inn. Klokken genererte avstandsdata for kanonene.
Seiten-Tisch C/39 ble brukt til å korrigere peilingsdata med manuell innlegging av resultatet fra TC C/37 og andre data. Seiten-Tisch C/39 genererte korreksjoner (differensial) i peilingsdataene fra peilesøylen

På Oscarsborg finnes:
Originalt Epa-Seipa system (ex Løkhaug), det andre originale systemet som tilhørte Austråt er utstilt på Trondenes.
Modifisert system (Ildledningssystem B) fra Torås med FCA-1 skyteradar.
Lang-Basis-Gerät 42(H)
Avstandsklokker, både 42(H) og C/31
Parallaksomregner C/30 (for å kunne skyte med nabobatteriets kanoner)
Saksekikkert (Scheren-Fernrohr) - hovedpeileinstrument ved hærbatterier
pluss mye annet - bl a avstandsmålere fra 0,8 meter til 8 meter.
Vertikalmåler EM3

På Trondenes finnes ildledningsutstyret fra Austråt fort, herunder Lang-Basis-Klein-Gerät C/36 (også kalt Hesten) med sine grafiske apparater for å lese ut avstands og peilingsforandringer som kunne legges rett inn i datagangen (manuelt riktignok).

_________________
JEF


23 Dec 2007 12:55
Profile
Post 
Hei.
Takk for verdifull informasjon!Var i Drøbak isommer,og skjønner at jeg nok skulle latt barnebarna kjøre "bytoget" alene mens jeg avla Oscarsborg et besøk :D Men det er sommer neste år også.
Hilsen Sigfred R.


23 Dec 2007 14:45
User avatar

Joined: 23 Jun 2007 21:41
Posts: 1033
Location: 5501 Haugesund
Tar KOS sin oppfordring i en annen tråd og legger ut spørsmål om avstandsmåling ved HKB Vikene ved Kvalavåg på Karmøy.

På Vikene har vi identifisert utstyr for Lang Basis Gerät - regnebord og avstandsklokke - som beskrevet ovenfor. (er vi heldige legger Erik E. inn bilder av dette utstyret i denne tråden).

På ett tysk kart over sambandslinjer fra Vikene er også tegn for to observasjonsposter (VB) tegnet inn i hver av de to OP bunkerne der ute. Jeg mener at det stod en saksekikkert eller liten avstandsmåler i hver av disse OP'ene for å gi måldata til LBG utstyret i ildledningssentralen på Vikene (et rom bak i den sørligste OP'en).

OP'ene på kartet er merket hhv. med "L" (den venstre) og "K" (høyre OP).

Er det noen som kan gi noen info om denne tegnsettingen på OP tegnene ("L" og "K")?

Kanskje kan noen påta seg å beskrive denne formen for ildledning for oss ikke-artillerister :cool:


You do not have the required permissions to view the files attached to this post.

_________________
Arquebus krigshistorisk museum
http://www.arquebus.no
post@arquebus.no


27 Dec 2010 12:03
Profile WWW
User avatar

Joined: 25 Feb 2007 18:51
Posts: 6178
Location: Bergen
Scan av D2050 Langbasis-Gerät 42H (1944).


14 Sep 2013 21:56
Profile
User avatar

Joined: 23 Jun 2007 21:41
Posts: 1033
Location: 5501 Haugesund
Natter wrote:


Den var fin Natter.

_________________
Arquebus krigshistorisk museum
http://www.arquebus.no
post@arquebus.no


16 Sep 2013 15:08
Profile WWW
User avatar

Joined: 25 Feb 2007 18:51
Posts: 6178
Location: Bergen
En amerikansk etteretningsrapport på samme:
ETO Ordnance Technical Intelligence Report No. 100 - German Plotting Board, Lang Basis Gerät (1945)

Tar også med disse som kan være av interesse ift tysk ildledningsutstyr:
ETO Ordnance Technical Intelligence Report No. 121 - Preliminary Report on German Fire Control Methods (1945)
ETO Ordnance Technical Intelligence Report No. 203 - Preliminary Catalogue of German Fire Control Equipment (1945)


01 Oct 2013 14:40
Profile
Display posts from previous:  Sort by  
Reply to topic   [ 12 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 2 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB® Forum Software © phpBB Group
Designed by ST Software for PTF