ÅRBOK Haugalandmuseene 2007 - 2008

[Arquebus]

NY ÅRBOK FOR HAUGALANDET
ÅRETS TEMA - K R I G

Felles årbok fra regionen er et av satsingsområdene for Haugalandmuseene. Andre utgave av Haugalendingen er en temabok om KRIG. Det er et stort felt å dekke. Vi ønsker å lage en bok med bidrag fra det meste av regionen og med stort spenn i tid.

2. verdenskrig og tida etter fyller vel halve boka som er på vel 200 sider. Trykket ”Flyktninger” av Trygve Goa preger forsiden. Veiledende utsalgspris kr 250 i bokhandel eller bestilling fra Haugalandmuseene AS i Haugesund (www.haugalandmuseene.no)

Årboken har med over 40 sider med utdrag av informasjon om kystbatteriene på strekningen fra Boknafjorden til Sletta, en rikt illustrert artikkel som tar seg ekstra godt ut med fargetrykk. Artikkelen er skrevet for den allmenne leser, men det finnes kanskje ett og annet for bunkerarkeologen også - spesielt for oss som er interessert i Haugalandet.



OM INNHOLDET

Omslaget med Trygve Goas linotrykk ”Flyktninger” fra 1952 viser en side av tematikken. Femten artikkelforfattere har skrevet atten artikler.

Mange av artiklene kretser rundt 2. verdenskrig, men også tiårene før og etter. Artiklene bygger på dagboknotater, barndomsminner, personskildringer, tekniske kulturminner, hovedfags-og doktorgradsarbeid. Felles for alle er at de forteller om haugalendingers liv og valg i krig – enkeltmenneskers historie.

Det første bidraget i årboka er dagboknotater fra de første krigsmånedene i 1940. Redaktør Steffens øyenvitneskildring beskriver de første famlende skrittene han og lokalmiljøet i Haugesund tar under okkupasjonen. Datteren Ellen Steffens har laget innledning, og Øystein Nilsen forklarer situasjonen og hvem aktørene i nærmiljøet er.

Flere av forfatterne har skrevet barndomsminner. Barndomsminner innsamlet av erindringsgruppa i Museumslaget er tilrettelagt av Torunn M. Lehmann, mens Martha Haldorsen har møtt to damer på Bakarøy som begge hadde fedre med amerikansk statsborgerskap. Ola Vikedal forteller om AT-leiren i Vikedal ispedd egne barndomsminner fra foreldrenes kafédrift.

Det er i dag et slagord i norsk lokalhistorie: Alle skal med! Det er et faktum at mange nordmenn meldte seg til tysk krigstjeneste på østfronten 1941-45. Sissel Langballe Myskja har i sin artikkel gitt navn til en av dem, og forteller hans historie og stiller mange spørsmål.

Svein Rasmussen forteller om Tysklandsbrigaden 1947-53, og om sine erfaringer fra tida som fredsarbeider i Tyskland. Han beskriver klimaendringen som skjedde rundt 1950 til kald krig, dagligliv i leiren og internasjonale militærmanøvre.

To artikler er populariserte hovedfagsoppgaver som bygger på intervjuer. Arnstein Olaisen har intervjuet krigsseilerne og forteller om deres innsats. Grete Müller har intervjuet engelske kvinner som giftet seg med nordmenn under krigen.

Sven Frithjof Valand-Lie har samlet informasjon om kystbatteriene på strekningen fra Boknafjorden til Sletta, en rikt illustrert artikkel som tar seg ekstra godt ut med fargetrykk. Han forteller også historien til Arquebus krigshistorisk museum.

Geirmund Ihle, aktiv lokalhistorisk skribent, bidrar med to artikler. Til 50årsmarkeringen for freden skrev han om skjebnen til fem haugalendinger som var i Nacht und Nebel-leirer i Tyskland. Med utgangspunkt i en regnskapskapsbok har han også skrevet om arbeiderbevegelsens pengeinnsamling til Spania 1936-39, og om fire
haugalendinger som deltok i borgerkrigen i Spania.

Forretningsmannen Moritz Rabinowitz’ skjebne er knyttet til krigen. Øystein Nilsen, som også har vært med i årbokredaksjonen, har ved å gjennomgå Haugaland Arbeiderblad sett på hvordan Rabinowitz endret synet på fagorganisering i tiden før krigsutbruddet.

Årboka handler i stor grad om mennenes krig. En forfatter som har vært i ferd med å bli glemt, er Karo Espeseth fra Haugesund. Hun ga i 1931 ut romanen Sår som ennu blør. Sverre Lervik presenterer en roman med et tema som det nå etter 75 år er større åpenhet rundt og som kanskje bør komme i ny utgave.

Mads Ramstad har skrevet en artikkel som viser at Norge har en krigshistorie gjennom mange hundre år. Han presenterer Nils Trosners dagbok fra 1710 til 1714, en unik dagbok skrevet og illustrert av en ung mann fra Bokn.

En annen side av den fjernere historien er kvekermilitærnekterne. Av kvekerne som nektet å avtjene militærtjeneste på 1800-tallet, utgjør haugalendingene et flertall. Hans Eirik Aarek, som til daglig arbeider med en doktorgrad om kvekerne på Universitetet i Stavanger, har for årboka fulgt et sidespor og presenterer her nytt
materiale om emnet.

Turid Skimmeland på Haugesund folkebibliotek har gjennomgått litteraturenog satt opp en bibliografi over krigslitteratur fra vårt område. Som hun sier, så er det ikke skrevet så mye fra Nord-Rogaland.


INNHOLDSFORTEGNELSE

Introduksjon ved museumsdirektør Mads Ramstad
Elias J. Steffens og Ellen Steffens: Dagbok påbegynt ved krigens utbrudd 9. april 1940
Øystein Nilsen: Etterord og forklaringer til Steffens dagbok
Ola Vikedal: AT-leiren på Mo i Vikedal – 4. Rogaland Sveit. Minne frå barndomen
Sven Frithjof Valand-Lie: Kystbatteriene i på Haugesundshalvøya og på Karmøy
Geirmund Ihle: Fem haugesundere i natt og tåke
Sissel Langballe Myskja: Kva kunne motivera ungdom til å velja ”feil” side under verds-krigen 1940-45?
Torunn Moksheim Lehmann: Barn i krig – barndomsminner fra Haugalandet 19401945
Martha Utne Haldorsen: To bakarøybuers minner fra andre verdenskrig
Grete Müller: Britiske krigsbruder i Norge etter andre verdenskrig
Svein Rasmussen: Tysklandsbrigaden 1947-1953 – haugalendinger i internasjonale operasjoner
Arnstein Olaisen: I krigen kjølvann. Krigsseilernes vei mot en trygg havn i Haugesund etter andre verdenskrig
Øystein Nilsen: Arbeidskonflikt i skyggen av 2. verdenskrig: Moritz Rabinowitz og fagbevegelsen i Haugesund
Geirmund Ihle: Lokalt engasjement i den spanske borgerkrigen 1936-1939
Sverre Lervik: Karo Espeseth – utskjelt, glemt og -gjenoppdaget
Mads Ramstad: Trosners dagbok – en boknars eventyrlige fortelling 1710-1714 fra Store nordiske krig
Hans Eirik Aarek: … for min Samvittigheds Skyld … Om militærnekterne på Haugalandet på 1800-tallet
Sven Frithjof Valand-Lie: Arquebus krigshistorisk museum
Turid Skimmeland red.: Krigslitteratur fra Haugalandet 1945-2007
Forfatterbiografi

[kalle]

Dette er en veldig god bok. Jeg har lest artikkelen som Valand-lie har skrevet, og det gir en veldig grei innføring om kystfortene på Haugalandet.
Vet at du har lagt endel arbeid i artikkelen , og det var det vel verdt når vi ser resultatet.

[bactuz]

Nå som dette er en bok som begynner å bli noen år gammel og sikkert ikke er så lett å få tak i lenger.... Hadde det da vært mulig på noe vis å få lagt ut en skikkelig PDF-versjon av artikken til Valand-Lie her på forumet?

Eller blir det kødd med copyright og slike kjedelige ting da?


Kai

[Arquebus]

Nå som dette er en bok som begynner å bli noen år gammel og sikkert ikke er så lett å få tak i lenger.... Hadde det da vært mulig på noe vis å få lagt ut en skikkelig PDF-versjon av artikken til Valand-Lie her på forumet?

Eller blir det kødd med copyright og slike kjedelige ting da?


Kai

Også her går verden videre og det er en del endringer etter videre forskning i materiale og for meg nye kilder. Når du ser under Rogaland og Hordaland, så er det lagt inn data om kystbatteriene ved Haugalandet fordelt etter artillerigrupper, og dette får med seg de viktigste poengene fra artikkelen i årbok for Haugalandmuseene.

.

[KOS]

Nå som dette er en bok som begynner å bli noen år gammel og sikkert ikke er så lett å få tak i lenger.... Hadde det da vært mulig på noe vis å få lagt ut en skikkelig PDF-versjon av artikken til Valand-Lie her på forumet?

Eller blir det kødd med copyright og slike kjedelige ting da?


Kai

Ikke noe problem, allerede i 2022 - prøv https://haugalandmuseet.no/forskning/aarboker/

mvh
KOS