Hallo
Hvor mange K416(f) finnes i Norge i dag? Har selv sett 3 på Utvorda og hørt at det skal være noen i Sogn og Fjordane. Noen som har oversikt over hvor det finnes slike i utlandet?
Inge
K416(f)
Moderators: Stutzpunkt, KOS
bra spørsmål som jeg ikke har noe svar på, men håper at man kan "raportere" disse inn her! 
Her er iallefall en oversikt over hvor og mange det var.. siste nr. er antall kanoner.
Sommernes HKB 1/971 konstruksjon mar.45 6
Laukvik-Folda HKB 1/974 aktiv fra mai.42 6
Skudenes HKB 1/978 aktiv fra mai.41 6
Osmundvaag-Nordfjord HKB 1/981 Demontert nov.42 4
Grönsviken-sandnessjøen HKB 16/974 aktiv fra des.42 4
Aaknes/Gavlfjord HKB 16/983 1942-44 4
Bud HKB 17/976 aktiv fra jun.41 6
Skadberg HKB 19/979 aktiv fra mar.41 4
Utvorden-Süd-Namsos HKB 2/975 aktiv fra jun.42 6
Dönnes-Sandnessjøen HKB 20/974 aktiv fra nov.42 4
Leksan HKB 20/975 Demontert jun.41 4
Hevnskjöl-Nord HKB 23/975 aktiv fra mai.41 4
Ulvingen HKB 31/974 1942-45 4
Ulvingen HKB 31/974 aktiv fra des.42 6
Brönnöysund-Nord HKB 32/974 aktiv fra jan.45 4
Loppa HKB 35/971 1942-44 4
Gamlemshaug HKB 38/976 flyttet jun.42 6
Eltevik HKB 38/976 aktiv fra sep.42 6
Mele HKB 4/448 aktiv fra nov.44 4
Melbo HKB 46/973 aktiv fra des.41 6
Floröy HKB 5/981 aktiv fra 1942 6
Hernes-Bodø HKB 6/974 aktiv fra jun.41 6
Nordheim HKB 63/977 aktiv fra mai.41 4
Randaberg HKB 7/978 aktiv fra jun.42 6
Hoddöen HKB 8/975 aktiv fra aug.44 5
Vandsund HKB 9/972 1944-45 4
Naeverdal HKB 9/974 demontert mai.42 5
Flatnes/Bergsfjord MKB 4/512 Evakuert 1942-44 6
det blir sånn nøyaktig 140 kanoner av type K416 MEN, nå har jeg sikkert bommet på de som ble flyttet og satt opp andre plasser (og sikkert smekk på fingrene fra erik e
Administrator
Her er iallefall en oversikt over hvor og mange det var.. siste nr. er antall kanoner.
Sommernes HKB 1/971 konstruksjon mar.45 6
Laukvik-Folda HKB 1/974 aktiv fra mai.42 6
Skudenes HKB 1/978 aktiv fra mai.41 6
Osmundvaag-Nordfjord HKB 1/981 Demontert nov.42 4
Grönsviken-sandnessjøen HKB 16/974 aktiv fra des.42 4
Aaknes/Gavlfjord HKB 16/983 1942-44 4
Bud HKB 17/976 aktiv fra jun.41 6
Skadberg HKB 19/979 aktiv fra mar.41 4
Utvorden-Süd-Namsos HKB 2/975 aktiv fra jun.42 6
Dönnes-Sandnessjøen HKB 20/974 aktiv fra nov.42 4
Leksan HKB 20/975 Demontert jun.41 4
Hevnskjöl-Nord HKB 23/975 aktiv fra mai.41 4
Ulvingen HKB 31/974 1942-45 4
Ulvingen HKB 31/974 aktiv fra des.42 6
Brönnöysund-Nord HKB 32/974 aktiv fra jan.45 4
Loppa HKB 35/971 1942-44 4
Gamlemshaug HKB 38/976 flyttet jun.42 6
Eltevik HKB 38/976 aktiv fra sep.42 6
Mele HKB 4/448 aktiv fra nov.44 4
Melbo HKB 46/973 aktiv fra des.41 6
Floröy HKB 5/981 aktiv fra 1942 6
Hernes-Bodø HKB 6/974 aktiv fra jun.41 6
Nordheim HKB 63/977 aktiv fra mai.41 4
Randaberg HKB 7/978 aktiv fra jun.42 6
Hoddöen HKB 8/975 aktiv fra aug.44 5
Vandsund HKB 9/972 1944-45 4
Naeverdal HKB 9/974 demontert mai.42 5
Flatnes/Bergsfjord MKB 4/512 Evakuert 1942-44 6
det blir sånn nøyaktig 140 kanoner av type K416 MEN, nå har jeg sikkert bommet på de som ble flyttet og satt opp andre plasser (og sikkert smekk på fingrene fra erik e
Administrator
Hallo!
Det er nok bare de tre på Utvorda og to i Florø som kan kalles "kanoner" enda. Utover disse fem er det bare rester igjen rundt om i landet.
Regner med at det finnes en og annen K416 på museer nedover i Europa siden det var en såpass utbredt modell. Sjansen for at det finnes urestaurerte "vrak" utenfor Norge er derimot mindre... Vet at den belgiske hærens artillerimuseum er på utkikk etter et eksemplar.
Fjørtoft oppgir 109 kanoner fordelt over 21 batterier, så det er tydelig at flere av kanonene på listen din er oppført mer enn en gang....
Erik
Det er nok bare de tre på Utvorda og to i Florø som kan kalles "kanoner" enda. Utover disse fem er det bare rester igjen rundt om i landet.
Regner med at det finnes en og annen K416 på museer nedover i Europa siden det var en såpass utbredt modell. Sjansen for at det finnes urestaurerte "vrak" utenfor Norge er derimot mindre... Vet at den belgiske hærens artillerimuseum er på utkikk etter et eksemplar.
Nettop derfor det er vanskelig å gi slike nøyaktige tall om "Hvor og hvor mange"..nå har jeg sikkert bommet på de som ble flyttet og satt opp andre plasser
Fjørtoft oppgir 109 kanoner fordelt over 21 batterier, så det er tydelig at flere av kanonene på listen din er oppført mer enn en gang....
Erik
-
werner wernersen
- Posts: 1423
- Joined: 09 Feb 2006 21:13
- Location: Arendal
Hei
slik listen min ser ut og med fratrekk av forflyttninger og batterier som var under konstruksjon, så kommer jeg også faktisk til 109 kanoner og det viser seg da at de registreringene jeg har faktisk stemmer med virkligheten til Fjørtoft.
Ble overasket selv nå at de kilder og papirer jeg har ikke inneholder de unøyaktigheter jeg trodde de hadde.
Werner
slik listen min ser ut og med fratrekk av forflyttninger og batterier som var under konstruksjon, så kommer jeg også faktisk til 109 kanoner og det viser seg da at de registreringene jeg har faktisk stemmer med virkligheten til Fjørtoft.
Ble overasket selv nå at de kilder og papirer jeg har ikke inneholder de unøyaktigheter jeg trodde de hadde.
Werner
Hallo!
Høres vanvittig bra ut Werner
Usikker på om Divisjonsartilleriet i Norge rådet over slike kanoner, men ser ikke bort i fra at det er flere enn 109 totalt sett hvis man teller med de vanlige hær-enhetene.
Erik
Høres vanvittig bra ut Werner
Usikker på om Divisjonsartilleriet i Norge rådet over slike kanoner, men ser ikke bort i fra at det er flere enn 109 totalt sett hvis man teller med de vanlige hær-enhetene.
Erik
Hallo, og takk for responsen.
Antar at alle kanonene var av typen med langt løp (eller rør som det vel heter på armeespråk). Noen som kan fortelle akkurat hvor i/ved Florø de siste to gjenværende står og hvilken forfatning de er i? Vi er på utkikk etter en slik til Helgeland Museum. Holder for tiden på å sjekke i Frankrike. Noen som kan gi nøkkeldata om kanontypen (dimensjoner, vekt, skuddtakt o.l.)? Vedlagt ligger noen bilder fra Utvorda i Namdalen.
Inge
Antar at alle kanonene var av typen med langt løp (eller rør som det vel heter på armeespråk). Noen som kan fortelle akkurat hvor i/ved Florø de siste to gjenværende står og hvilken forfatning de er i? Vi er på utkikk etter en slik til Helgeland Museum. Holder for tiden på å sjekke i Frankrike. Noen som kan gi nøkkeldata om kanontypen (dimensjoner, vekt, skuddtakt o.l.)? Vedlagt ligger noen bilder fra Utvorda i Namdalen.
Inge
Alle kanonene var med langt løp ja... Hvis jeg ikke tar helt feil kalte man den kortløpede versjonen for K422(f)....?
Kanonene i Florø står oppstilt i sine opprinnelige stillinger i HKB Floröy. Den ene er restaurert nå, den andre har jeg hørt rykter om at de skal ta etterhvert.... Lurer på om vi ikke har en her på forumet som vet alt om dette (Hint - hint )
Kanonen her ser en meter kortere ut fordi løpet har glidd helt tilbake....
De data jeg har er som følger:
Fransk betegnelse - Canon de L 155 mle 1917
Tysk betegnelse - 15,5cm K416(f)
Kaliber 155mm L/32
Vekt 8956 kilo
Elevasjon -5/+40 grader
Rekkevidde 17300 meter
Dimensjoner har jeg ikke funnet, men "kaliberlengden" gir en løpslende på 4,96 meter.
Har noen datablad på ammunisjon og kardus hvis du er interessert i sånne ting.
Erik E
Kanonene i Florø står oppstilt i sine opprinnelige stillinger i HKB Floröy. Den ene er restaurert nå, den andre har jeg hørt rykter om at de skal ta etterhvert.... Lurer på om vi ikke har en her på forumet som vet alt om dette (Hint - hint
)Kanonen her ser en meter kortere ut fordi løpet har glidd helt tilbake....
De data jeg har er som følger:
Fransk betegnelse - Canon de L 155 mle 1917
Tysk betegnelse - 15,5cm K416(f)
Kaliber 155mm L/32
Vekt 8956 kilo
Elevasjon -5/+40 grader
Rekkevidde 17300 meter
Dimensjoner har jeg ikke funnet, men "kaliberlengden" gir en løpslende på 4,96 meter.
Har noen datablad på ammunisjon og kardus hvis du er interessert i sånne ting.
Erik E
Var visst litt rask der.....Ja takk
K414(f) & K416(f) mangler dessverre i mappa......!
EE
Det var en kraftig rugg. Mener jeg har hørt om en vekt på mellom 3 og 4 tonn også, men det er vel kanskje for den kortløpede versjonen (howitzer)? Hvis noen har utfyllende opplysninger som f.eks. hvor mange som var laget, i hvor stor grad denne kanontypen ble benyttet i utlandet eller hvor stor kanonbesetningen var så kom gjerne med dem.Vekt 8956 kilo
Her er et bilde fra Grønsvika. Det er ikke bygget noen kanonstilling enda, så jeg antar bildet er tatt forholdsvis tidlig i 1942.
Inge
flott bilde
Må nesten spørre om noen vet hva de forskjellige uniformene hører til. Jeg ser noen med helt lyse uniformer. Hva er rollen til disse? Ser noen har bare lyse bukser og en som har vanlig uniform.
Erik H
Må nesten spørre om noen vet hva de forskjellige uniformene hører til. Jeg ser noen med helt lyse uniformer. Hva er rollen til disse? Ser noen har bare lyse bukser og en som har vanlig uniform.
Erik H
-
Stutzpunkt
- Moderator
- Posts: 2218
- Joined: 02 Mar 2006 20:20
Det ser ut som såkalt "Drillichanzug" (sjekk http://forum.axishistory.com/viewtopic. ... t=drillich)
Det ble ofte brukt som arbeidstøy når det var snakk om vedlikeholdsarbeid og annet "skittent" arbeid
mvh
Tormod
Det ble ofte brukt som arbeidstøy når det var snakk om vedlikeholdsarbeid og annet "skittent" arbeid
mvh
Tormod
Ammunisjonen til K416(f) besto av kardus og granat. Ble disse oppbevart i separate ammunisjonsbunkere eller i samme?
En ting til, litt søkt spørsmål kanskje, men er det noen som kjenner til bredden, høyden (ved lav elevasjon på løpet) og lengden på disse kanonene?
Inge S
En ting til, litt søkt spørsmål kanskje, men er det noen som kjenner til bredden, høyden (ved lav elevasjon på løpet) og lengden på disse kanonene?
Inge S
Hei
trur ikke det var noe krav om at granater og kardus skulle ha separate bunkere. Da man startet med å bygge ut kystfort så hadde man ikke allverden med plass å legge ut ammunisjonen og de ble i starten lagt dybt i terrenget, men selvsagt ikke alt på samme plass.
Etterhvert som kanonstillingene ble bydt i betong ble det også plass til å lage små rom hvor man kunne ha en god del ammunisjon rett ved standplassen. De større lagrene lå lengre unna personalet, men ikke så langt at det ble vanskelig å transportere dette. De større kystfort som fikk bygget større ammunisjonbunkere kunne man forestille seg at granater og kardus lå i forskjellige bunkere, men da snakker vi ekslusivt om marinens batterier.
Det er uansett gøy å gå rundt om i terrenget og forestille seg hvor de forskjellige ammunisjonslagrene var.
Erik H,,, resten av K416 kan jeg ikke hjelpe med, men hvorfor ikke ta mål av den kanonen som står igjen på Florø... hvis ikke den har rullet bort da.
trur ikke det var noe krav om at granater og kardus skulle ha separate bunkere. Da man startet med å bygge ut kystfort så hadde man ikke allverden med plass å legge ut ammunisjonen og de ble i starten lagt dybt i terrenget, men selvsagt ikke alt på samme plass.
Etterhvert som kanonstillingene ble bydt i betong ble det også plass til å lage små rom hvor man kunne ha en god del ammunisjon rett ved standplassen. De større lagrene lå lengre unna personalet, men ikke så langt at det ble vanskelig å transportere dette. De større kystfort som fikk bygget større ammunisjonbunkere kunne man forestille seg at granater og kardus lå i forskjellige bunkere, men da snakker vi ekslusivt om marinens batterier.
Det er uansett gøy å gå rundt om i terrenget og forestille seg hvor de forskjellige ammunisjonslagrene var.
Erik H,,, resten av K416 kan jeg ikke hjelpe med, men hvorfor ikke ta mål av den kanonen som står igjen på Florø... hvis ikke den har rullet bort da.
på side 98 i fjørtoft sin bok så står det litt om hvordan ammunisjonslager skal opprettes. bl.a
a:) Sørge for at ammuniasjon blir beskyttet mot været. Treffsikker lagring skal skaffes i andre utbyggingstrinn
b) ammunisjonsrom skaffes ved å utnytte nisjer i fjellet , avsatser og fjellsprkker. samt skur av mur og tømmer. Delvis er det planlagt å forsyne en del batterier med ammunisjonsbarakker.
c) størrelsen på lagrene avhenger av kanonens kaliber. Beredskapsammunisjon skal lagres på begge sider av kanonen, i en avstand av 5-10 meter. Det skal være 2-3 meter høye rom med et flateinnhold på 10-20 m2. Dette er lagring for 25% av ammunisjonen som tildeles hver kanon i batteriet. For resten av ammunisjonen skal det bygges ca. 6 rom med 100m2 gulvflate hver. Disse lagerene tilpasses terrenget og fordeles over batteriområdet. I nødstilfeller kan det være færre rom med større areal. muligheten for å få ammo frem til kanonene skal tillegges den største betydning.
Det var ikke alle kystfort som kom til andre byggetrinn.. knapt nok byggetrinn 1. Marinen fikk de største ressursene.
Selv om vi ikke finner rester av ammunisjonsbarakker på et område var det iallefall under planlegging hvis batterisjef fikk slike ressurser.
Erik H
a:) Sørge for at ammuniasjon blir beskyttet mot været. Treffsikker lagring skal skaffes i andre utbyggingstrinn
b) ammunisjonsrom skaffes ved å utnytte nisjer i fjellet , avsatser og fjellsprkker. samt skur av mur og tømmer. Delvis er det planlagt å forsyne en del batterier med ammunisjonsbarakker.
c) størrelsen på lagrene avhenger av kanonens kaliber. Beredskapsammunisjon skal lagres på begge sider av kanonen, i en avstand av 5-10 meter. Det skal være 2-3 meter høye rom med et flateinnhold på 10-20 m2. Dette er lagring for 25% av ammunisjonen som tildeles hver kanon i batteriet. For resten av ammunisjonen skal det bygges ca. 6 rom med 100m2 gulvflate hver. Disse lagerene tilpasses terrenget og fordeles over batteriområdet. I nødstilfeller kan det være færre rom med større areal. muligheten for å få ammo frem til kanonene skal tillegges den største betydning.
Det var ikke alle kystfort som kom til andre byggetrinn.. knapt nok byggetrinn 1. Marinen fikk de største ressursene.
Selv om vi ikke finner rester av ammunisjonsbarakker på et område var det iallefall under planlegging hvis batterisjef fikk slike ressurser.
Erik H