Paddeskjold

[lilje]

Dette var svært interessant! Litt off-topic til "tyske kystfort", men dette er jo etterbruk av tyske kystfort, så det kan vel høre hjemme i dette forumet. Jeg er svært interessert i å høre mer om disse batteriene. Jeg er selv gammel hær- (senere HV) mann, men jeg var på 80-tallet mob-oppsatt i en avdeling som inngikk i Brig 3, som nettopp hadde som sitt primæroppdrag å ta opp kampen mot en sovjetisk invasjonshær etter at den hadde blitt landsatt i søndre Vestfold. Som del av det "store bildet" for dette er jo disse batteriene (spesielt Folehavna, Malmøya og Oddane) første linje. Hvis du har mer detaljer om oppsetningen på disse, ville det være svært interessant å høre det.

[Stutzpunkt]

Kjenner en som var med i jegertroppen i Bamble HV, de hadde flere øvelser der de skulle angripe Tangen fort. Ellers så skulle Jegertroppen forsvare mål som NATO-tankanlegget ved Bunes og blokkere E-18 ved Åby for Sovjetisk panser. I følge en tidligere HV-sjef i samme distrikt var det planer på 60 og 70-tallet om å plassere en bataljon i Tangvaldområdet for å hindre at fienden skulle komme landveien til Langesund.

Historien om "flankebatteriene" er en begredelig sak fra start til slutt. Eneste grunn til at disse batteriene ble beholdt var for minebestrykning - som innlegget refererer til. Det ble ikke avsatt midler til fortifikatoriske arbeider. Delvis splintsikkert er et uttrykk jeg husker. Først ved oppgraderingen på 1980-tallet ble det satset noen få kroner. Rent formelt var Tangen, Oddane, Malmøya, Folehavna, Torgauten, Kjøkøy og Mørvika (samt Tau i Stavangerområdet) ikke klassifisert som fort, men som bestrykningsbatterier (med begrenset fortifikatorisk beskyttelse). Det var også kun optiske ildledningssystemer ved batteriene (Ottway vertikalmåler), som ble erstattet av et elektrooptisk ildledningssystem (BODIL) under oppgraderingen på 80-tallet. BODIL var egentlig reservemodulen i Kystartilleriets radarildledningssystem RANDI for de minst viktige fortene (Oscarsborg, Odderøya etc). Det hører også med til historien at personelloppsetningene på disse bestrykningsbatteriene var knappe, og at det i prinsippet ikke fantes luftvern og HV skulle sikre landfronten.

[Erik E]

Hvis du har mer detaljer om oppsetningen på disse, ville det være svært interessant å høre det.

Har du lest boka "Forsvaret av hovedstaden" som kom ut i fjor?
Denne tar for seg Østlandet sjøforsvarsdistrikt 1945-2000, tror du hadde funnet en del interessant stoff der ;-)
Videre er også boka "Klar til strid" et must for dem som interesserer seg for KA etter 1945.

Erik

[J E F]

hva er den koniske saken i munningen på kanonen fra Odderøya ?

Under prosessen med nedlegging av batteriene på 90-tallet så ble det besluttet at enkelte kanoner - etter lokale initiativ - skulle kasseres i stilling. Det vil si at kanonen skulle uskadeliggjøres som våpen, og etterlates i stilling med vedlikeholdsansvar til kommune eller museum.
Fagmyndigheten - daværende Sjøforsvarets forsyningskommando - fikk i oppdrag å lage en standard for sikring av materiellet. Her var det HMS for hver krone og de kom opp med en liste over tiltak som gikk en del lengre enn jeg hadde tenkt meg i utgangspunktet.
Ett av tiltakene var at en granat skulle slås inn i munningen på kanonen med spissen innover i røret og sveises fast ca 2 - 3 cm bak munningen, dvs den skulle ikke vises.
Husker "prototypetesten" på Kjøkøy med en viss munterhet ennå. Nok om det. I Kristiansand misforstod man dessverre litt, og granaten ble satt inn med brannrøret ut. Det er den enkle forklaring på fenomenet.