Bruk av lyskanoner ved kystbatteriene

[Arquebus]

De fleste kystbatteriene har et par store lyskastere i flankene. Jeg vet ikke helt hvordan de brukte disse lyskasterne for å kunne benytte optiske instrumenter i forbindelse med ildgivning, men jeg regner med at det kunne være relativt sårbare greier i en stridssituasjon. Kanskje måtte bruk av lyskasterne porsjoneres for at de ikke skulle bli satt utav spill? Uansett tror jeg batteriene må ha hatt andre lyskilder for å kunne bekjempe mål som skyter tilbake.

Mine spørsmål går derfor på bruk av lysgranater. Jeg regner med at samtlige kystbatterier kunne skyte lysgranater og at de hadde en plan på dette?

Kunne samtlige kystbatterier skyte lys?

Var det planer i et område der ett batteri fikk oppdrag om å dekke andre batterier med lys?

Er det noen som vet om det var en spesiell kanon ved batteriet som fikk et sekundært stridsoppdrag om å skyte lys på ordre, eller hadde samtlige kanonstillinger i batteriet lysgranater?


.

[J E F]

De fleste kystbatteriene har et par store lyskastere i flankene. Jeg vet ikke helt hvordan de brukte disse lyskasterne for å kunne benytte optiske instrumenter i forbindelse med ildgivning, men jeg regner med at det kunne være relativt sårbare greier i en stridssituasjon. Kanskje måtte bruk av lyskasterne porsjoneres for at de ikke skulle bli satt utav spill? Uansett tror jeg batteriene må ha hatt andre lyskilder for å kunne bekjempe mål som skyter tilbake.

Mine spørsmål går derfor på bruk av lysgranater. Jeg regner med at samtlige kystbatterier kunne skyte lysgranater og at de hadde en plan på dette?

Kunne samtlige kystbatterier skyte lys?

Var det planer i et område der ett batteri fikk oppdrag om å dekke andre batterier med lys?

Er det noen som vet om det var en spesiell kanon ved batteriet som fikk et sekundært stridsoppdrag om å skyte lys på ordre, eller hadde samtlige kanonstillinger i batteriet lysgranater?


.

Lyskaster var primærmetode.

Kun tyske marinekanoner av kaliber 17 cm, 15 cm, 12,7 cm og 10,5 cm hadde lysammunisjon.
Ved 15 cm batterier hadde en kanon lysoppdrag - gjerne kanon 4.
Mens denne kanonen skjøt lys, bekjempet batteriets tre øvrige kanoner målet.
Alle andre batterier, som ikke hadde egen lyskanon (Vara, Nærbø, Tarva, Lødingen, Kiberg), måtte lite på lyskastere. Taktisk plasseres lyskastere lavt og ut til siden for batteriet. Lyskastere er svært vanskelig å beskyte fra sjøen. Husk at det går an å lese en avis i lyset fra en 150 cm lyskaster på 20000 meters avstand. Har selv vært på repøvelser hvor sivile fartøyer har blitt belyst med lyskaster. De har vært ute av "drift" i opptil en halvtime etterpå.

[RasmusTerne]

Hei.
I rapporten fra Finnmark finnes vedlagte anmerkning om Kibergneset.
Ser ut som der var brukt en 15 cm kanon som lyskanon. (hele rapporten ligger på dokumentasjonstråden).
Kan ellers skrive under på at disse lyskasterne lyste skikkelig opp i natten.
Når KA på Trondenes hadde øvelser med lyskasteren var det i alle fall ikke noe problem med avislesning der jeg vokste opp (7-8 km.unna)Hilsen Sigfred R.

[Arquebus]

Takk for fin og oppklarende info J E F.

Jeg fikk plutselig troen på lyskastere tilbake.


.

[Arquebus]

Når vi først er inne på lyskastere J E F.

En av Arquebus museets 150 cm lyskastere har et såkalt spredeverk montert foran lyskasterglasset. Jeg mener dette er originalt fra tysk oppsetning.

kan du forklare hvordan dette spredeverket fungerer og hva muligheter dette gav i kystartillerirollen?


.

[J E F]

Når vi først er inne på lyskastere J E F.

En av Arquebus museets 150 cm lyskastere har et såkalt spredeverk montert foran lyskasterglasset. Jeg mener dette er originalt fra tysk oppsetning.

kan du forklare hvordan dette spredeverket fungerer og hva muligheter dette gav i kystartillerirollen?


.

Som kjent hadde disse lyskastrene kullbuelampe og et parabolsk speil med diameter 150 cm eller 200 cm. Ved å regulere avstanden fra ildkulen i enden av det positive kullet til parabolspeilet kunne man fokusere strålen. (Hele reguleringsverket med lampe beveget seg).

Spredningen på lyset var ikke stor, og man kan gjøre et eksperiment selv. Stå i et mørkt rom og lys med en lykt med smal lyskjegle - det er vanskelig å observere og finne noe. Da er det bedre med mer spredt lys.

Hva tyskerne opprinnelig konstruerte dette lysspredeverket for vet jeg ikke helt sikkert, men vi brukte dette til å spre lyset sideveis. Når disse lysprismene ble lagt inn, ble lyset spredd og man kunne observere i et langt bredere område. I og med at dette spredeverket er dreibart, kan lyset spres i hele sirkelen, så jeg har en mistankle om at dette også var på Flak-lyskastere. Dersom lyskasteren har to avtrekksvifter er det en Flak-lyskaster.

Under den initielle innskyting var spredeverket en fordel, for da risikerte man ikke at oppkastet fra granatnedslaget havnet utenfor lyskjeglen. (Ved skyting med skarpe granater var vel ikke ikke dette et alt for stort problem - man så nok ildglimtet såfremt man ikke skjøt med ammunisjon med tidsforsinkelse i brannrøret)

Det var imidlertid bare et lite antall av lyskastrene som hadde dette spredeverket. Norsk lyskastertaktikk (den tyske også) gikk da også ut på at lyskasteren skulle stå så lavt at kun minimale høydekorreksjoner skulle gjøres (pluss/minus null) og søket var begrenset til sideveis søk. Vi hadde egen lyskasterleder i optisk KO som dirigerte lyskastrene, kjørte overlapp og støttet optisk ildleder.

Dette systemet hatte vi helt til ca 1990 da erstatningen kom i form av IR-kameraer kobblet sammen med en laser avstandsmåler.

Håper dette hjelper litt i forståelsen av bruken av lyskastere.

En liten sideopplysning om lysgranater. Dere som er interessert i bunkere har vel lagt merke til at det eksmpelvis på M120 KO er to peilesøyler. Den fremre peilesøylen er for skytedata til lyskanonen.

Dersom noen av dere arrangerer en tur til Oscarborg så kan jeg godt stille opp og forklare hvordan det tyske Siemens illedningssystemet fungerte - dette ble videreført i Kystartilleriet som ildledningssystem B fram til 1970-tallet.

[Paul S.]

I og med at dette spredeverket er dreibart, kan lyset spres i hele sirkelen, så jeg har en mistankle om at dette også var på Flak-lyskastere.

Kan ikke si noe om dette, men legger ved ettt utsnitt av ett bilde fra en av lyskasterne i Bergen, ved en såkalt "Leuchtgruppe".
Når denne har det så skullle man tro at resten hadde det også.
Paul S.

[Natter]

Ved undervannsanleggene (dvs. torpedobatterier og kontrollerbare minefelt) ble det frem til IDA-systemets innfasing (1994-2001) benyttet amerikanske M76 lyskastere (opprinnelig utviklet til bruk på helikopter under Vietnam-krigen). Dette var en 76mm lyskaster med rekkevidde på ca. 5000m.
Disse ble benyttet sammen med lavtlyskamera/laser avstandsmåler og periskop, og kunne enten fjernstyres fra en lyslederstilling (evt. synkronisert med eget "slavepotmeter" til f.eks. periskopet), eller opereres manuelt.

M76 ble benyttet i to "versjoner": Enten i fast stilling eller "mobil" (i ordets videste forstand...).
Fastmonterte lyskastere sto enten montert i egen betongbunker m/stålluker - gjerne en ombygd gammel kanonstilling, som f.eks. stillingen på Skarvøy (Det Naue minefelt). Tror også det var tilfellet med LK-bunkerne på Herdla.
Alternativt kunne lyskasteren være oppbevart i en betongbunker, og satt opp på en fastmontert brakett ved et gitt beredskapstrinn. På Korshamn ble f.eks. en slik bunker utrustet med et "hus" av aluminiumsplater, som tillot at lyskasteren kunne stå oppmontert over tid i ly for vær og vind - f.eks. ila. en øvelse - for å slippe stadig opp-/nedmontering (som var kilde til hyppige problemer med feil og slitasje). Ved samme forts målestasjon (m/BODIL), ute i fjorden (på Migan), var det en "mobil" lyskaster, men her ble det montert en festebrakett rett på fjellet for å slippe å styre med den vaklevorne og utsatte trefoten.

Jeg kjenner ikke til hvor mye disse evt. var benyttet på sjøfrontbatteriene, men jeg mener at de i alle fall også fantes på de mindre fortene med BODIL-anlegg (f.eks. Folehavna)?

Har ikke bilder av denne tilgjengelig nå, men hvis jeg husker riktig er det et bilde i "Klar Til Strid" (har ikke boken foran meg i skrivende stund...)?

[Arquebus]

Har ikke bilder av denne tilgjengelig nå.....

Her er et bilde fra museets utstilling.

Kanskje J E F kan fortelle om hvor/hvordan disse nye lyskasterne ble brukt?

Pærene i disse skal visstnok være skumle å behandle uten verneutstyr, da de kan "eksplodere" og sende glassplinter.

Jeg mener at disse stor med batteri back-up og ladeapparat for å kunne kjøres på elektrisk/transformert spenning eller batterier.



.

[Natter]

Her er et bilde fra museets utstilling.

Der er selve lyskasteren ja. I tillegg hører det med en trefot, kabeltrommel, aggregat og kontrollboks.

Pærene i disse skal visstnok være skumle å behandle uten verneutstyr, da de kan "eksplodere" og sende glassplinter.

Ja, det er korrekt. Xenon-pærer til noen tusen kroner og med gasstrykk på 20kg/cm2 om jeg ikke husker feil. Måtte benytte hansker og visir ved utskifting (det var et kurs på en uke ved daværende SMES i Horten for å kunne drive vedlikehold på disse).

Jeg mener at disse stor med batteri back-up og ladeapparat for å kunne kjøres på elektrisk/transformert spenning eller batterier.

For de fastmonterte er det riktig. I "mobil" versjon ble de drevet av et eget bensinaggregat.

I lysledestillingen (evt. MKR/TKR) var det for øvrig også montert en parallakseomregner, for å beregne korrekt peiling til aktuelt mål for de forskjellige lyskasterne (inntil 3 om jeg ikke husker feil).

[Arquebus]

Her tror jeg vi ser det meste av utstyret til de fastmonterte lyskasterne. Transformator for å gi strøm til fastmontert lyskaster, batterilader og ett av batteriene for drift uten nettspenning.

Husker du hvilken spenning denne måtte ha for normal drift?


.

[Natter]

Her tror jeg vi ser det meste av utstyret til de fastmonterte lyskasterne. Transformator for å gi strøm til fastmontert lyskaster, batterilader og ett av batteriene for drift uten nettspenning.

Ja, i alle fall når det gjelder utstyret i selve LK-stillingen. Du mangler vel bare beskyttelsesdekslet til glasset (er nok ikke det vi skimter i bakgrunnen).

Ser at dette kommer fra Randøya, og da er nok den lille boksen ved siden av lyskasteren noe som ble brukt på sjøfrontbatteri - formodentlig en servo eller en parallakseomregner for å gi peiling til LK, basert på skuddretning til målet (?). Jeg kjenner ikke til hvordan disse var tilknyttet ildledningssystemet og evt. betjent på artillerifort, så det kan ha vært en annen løsning ift. undervannsanleggene for alt jeg vet. Der ble i alle fall LK styrt (via eget "betjeningspanel") fra ledestasjon / evt. manuell styring på selve lyskasteren - basert på peiling beregnet i parallakseomregner (vist på eget LED-display).

Husker du hvilken spenning denne måtte ha for normal drift?

Skal være forsiktig med å gjengi for mange detaljer fra hukommelsen, da det tross alt er minst 16år siden sist jeg betjente/skrudde på en av disse, men jeg er rimelig sikker på at det var 24V.

[Arquebus]

Siden vi er i gang med en lyskasterspalte kan vi likegodt fortsette. En annen type lyskastere i bruk i Norge er de som er laget av General Eletric. Aggregatene er laget av Gardener i Canada, og jeg er blitt fortalt at lyskasterne er laget der også. Disse kom som Marshall-hjelp til Norge etter krigen.

Jeg mener å huske at en Skraphandler på Østlandet hadde disse met tyske skilter - at tyskerne skulle ha funnet disse i Frankrike i 1940 og merket dem om for tysk bruk i Norge (jeg har sett lignende om-merking av franske avstandsmålere). Men dette har ingen ting å gjøre med de lyskasterne som kom i Marshall-hjelpen.

Kjenner noen den fulle historien her?


.

[Arquebus]

Dersom noen av dere arrangerer en tur til Oscarborg så kan jeg godt stille opp og forklare hvordan det tyske Siemens illedningssystemet fungerte - dette ble videreført i Kystartilleriet som ildledningssystem B fram til 1970-tallet.

Er det noen av dere "foresatte" i kystfort.com som har lyst til å ta dette videre, en sommerforestilling på Oscarsborg med J E F som instruktør på ildledningssystemer? For min egen del er dette med ildledningssystemer og hvordan kystbatteriene fungerte lite kjent. Jeg tror mange biter faller letter på plass i bunkerarkeologien hvis vi hadde hatt mer peiling på hvordan batteriene fungerte.

Kan uansett være med på å sponse/støtte en slik seanse.


.

[RasmusTerne]

Dersom noen av dere arrangerer en tur til Oscarborg så kan jeg godt stille opp og forklare hvordan det tyske Siemens illedningssystemet fungerte - dette ble videreført i Kystartilleriet som ildledningssystem B fram til 1970-tallet.

Er det noen av dere "foresatte" i kystfort.com som har lyst til å ta dette videre, en sommerforestilling på Oscarsborg med J E F som instruktør på ildledningssystemer? For min egen del er dette med ildledningssystemer og hvordan kystbatteriene fungerte lite kjent. Jeg tror mange biter faller letter på plass i bunkerarkeologien hvis vi hadde hatt mer peiling på hvordan batteriene fungerte.

Kan uansett være med på å sponse/støtte en slik seanse.

Hei.
Tiltredes med applaus
Dette må man da kunne få til? "Once in a lifetime" opplevelse! Kan det lages en egen tråd på "Aktiviteter,turer,møter" avdelingen om emnet? Har selv en del erfaring med elektro/mekaniske ildlednings-systemer, så dette ville vært midt i blinken for undertegnede i alle fall.
Hilsen Sigfred R.

.