RAG i Oslo?

[Stutzpunkt]

Grei informasjon, ser også at sokkelen til noe slikt ikke skiller seg stort fra andre sokler.

[Paul S.]

7,3 cm R.Ag.35-fach and 8,6 cm R.Ag. M/42.
7,3 cm R.Ag.35-fach er jo litt spes. Vet ikke hvor mange av de som var utplassert i Norge. Men den dukker opp i våpenlister for KM i Bergen.
Ser noenlunde ut som den på bildet(?)(fra AHF)

Klipper litt vel mye fra min tidliger post på AHF(2004), disse R.Ag kommer ikke i betraktning når det gjelder synkeminer
mvh
Paul S.

[Erik E]

Er interessert i info om denne saken som står i bakgrunnen her....
Ser ut som en avansert type "Schwere Ladungswerfer" og var tilsynelatende en noenlunne mobil sak som i januar 1946 beskrives av den norske marinen som "18 toms rakettkanon".

[Natter]

Er interessert i info om denne saken som står i bakgrunnen her....
Ser ut som en avansert type "Schwere Ladungswerfer" og var tilsynelatende en noenlunne mobil sak som i januar 1946 beskrives av den norske marinen som "18 toms rakettkanon".

Mulig du har funnet dette allerede, men her er i alle fall noe tekniske data + beskrivelse av ammunisjon (pdf):

Betegnelse: 38 cm sLdgW
Produsent: Rheinmetall-Borsig AG
Antall produsert: 360

Totalvekt: 1600 kg
Traversering: 360°
Elevasjon: +37° til +85°
Utskytningshastighet: 107m/s
Løpslengde: 1680mm
Rekkevidde: 1000m

Granat: 38cm Wurfgranate 40
Granatvekt: 149kg*
Ladningsvekt: 50kg*
Brannrør: Wgr. Z 36 (standard anslagsrør i tyske bombekastergranater)*
Tennladning: Zdlg. C/98 Np. (pentritt)*
Drivladning: Gudol (trinn I 385g og trinn II 175g)

*Formoder at dette kan variere med de forskjellige granattypene (?). NB: Se vedlagte pdf-fil under bildene (jeg er ikke helt stø i tysk, men noen kan kanskje oversette virkemåten til "wurfgranate" fra vedlegget - det ser ut som at det er denne som er ment brukt til bla. å rydde minefelt..?)

Ut fra beskrivelsen ser det ut til at dette var et våpen for å rydde "gater" gjennom minefelt og fysiske sperringer (minner om en del moderne mineryddingsutstyr som skyter ut raketter med en "sprengpølse" etter seg og legger seg over minefeltet og rydder en gate når den settes av). Hvis dette er riktig, ser jeg ikke helt hvilken nytte denne gjorde som havne/ kystforsvar, med mindre det var snakk om bruk som ren "granatkaster".

Usikker på om vedlagte bilde matcher det man ser i bakgrunnen på bildet i forrige post..?

Kilde: Small Arms, and special Artilery Weapon of the Third Reich (T. Gander & P. Chamberlain, 1978)

[Erik E]

Hallo

Jo takk for den, har sett noe liknende info om ikke akkurat dette
Grunnen til at jeg skrev "litt mer avansert" er at denne versjonen har en "krybbe" foran, uten at dette trenger å bety så fryktelig mye...
Vet med sikkerhet at minst to av disse var montert her i Rogaland.

Står riktignok at trykkbølgen egner seg bla. for å sette av minefelt, men vil tro at 50 kilo TNT vil ha ganske stor virkning på det meste som måtte komme i nærheten...

Erik

[Natter]

Står riktignok at trykkbølgen egner seg bla. for å sette av minefelt, men vil tro at 50 kilo TNT vil ha ganske stor virkning på det meste som måtte komme i nærheten...

Jeg så for meg at den "innretningen" man ser på ditt bilde (innringet) kunne være et slags arrangement for noe som granaten skulle dra med seg (oppspolt detonasjonslunte el.)?

Men, det er klart: 50kg TNT gir en brukbar trykkbølge som skulle kunne sette av miner i nærheten.

[Erik E]

Siterer fra marinens korte rapport 1946:

"18 toms rakettkanon for utskytning av synkeminer"
Kanonen består av følgende deler:
1. Fundamentet
2. Pivoten med påskrudd tannhjul
3. Affutasjen som røret ligger i, med høyde- og sideretningsmekanisme
4. Kanonrøret
5. Kurven som prosjektilet ligger i ved utskytningen.

[Natter]

"18 toms rakettkanon for utskytning av synkeminer"
Kanonen består av følgende deler:
1. Fundamentet
2. Pivoten med påskrudd tannhjul
3. Affutasjen som røret ligger i, med høyde- og sideretningsmekanisme
4. Kanonrøret
5. Kurven som prosjektilet ligger i ved utskytningen.

Hmm. Pussig, og stemmer ikke helt med andre beskrivelser (men kan vel forklares med manglende kunnskap hos vedkommende som skrev den norske rapporten). Spesielt pkt. 5 virker merkelig (formodentlig er "kurv" den innretningen jeg nevnte i forrige post)?

[Erik E]

Hallo

"Kurven" er "innretningen" ja, og grunnen til at det ikke stemmer med andre beskivelser er sannsynligvis at våpenet likner på "Schwerer Ladungswerfer", men er likevel en del vesentlige forskjeller, bla. denne kurven som tilsynelatende er for å legge "synkeminer" i!?

Står her at
"Når røret er på plass skrues kurven fast til flensen på røret og støttestagene festes til kurven med sine bolter"

Erik

[learg]

Det var 10 steder med hydrofonsperrer(lytteutstyr mot ubåter) i Norge. Kogmanes i Vargsundet, Øyvika i Stjernsundet, Grøtnesodden i Ullsfjord/Grøtsundet, Ansnes i Malangen, Barøya i Vestfjorden, en i Trondheimsfjorden, to inn mot Bergen og til slutt to inn mot Kristiansand.
Hvis en antar at disse stedene hadde(skulle ha) hver sin minekaster så er jo tallet greit. JEG antyder at de to fra Finnmark ble flyttet til Tromsøom rådet ifm brenningen. Da har det ikke vært 10 stk i Norge for det ble ikke funnet noen på
Grøtnesodden eller Ansnes. Hvorledes det så ut lenger sydover vet jeg ikke.
Kanskje det bare har vært to utplassert i nord? Antar at det var en på Hysnes.
Steinvik lager hadde miner i mange år etter krigen, men de forsvant(selvfølgelig). Har noen i dette land hydrofoner fra lyttestasjonene? Selv om det var to stasjoner i Tromsøområdet er det intet tilbake. Kun grunnmurer.
Testrapportene fra Hysnes fikk jeg fra KNM Tordenskjold for veldig mange år siden. Der var det engang også en mine, men den er ikke oppsporbar....

[Stutzpunkt]

Det var 10 steder med hydrofonsperrer(lytteutstyr mot ubåter) i Norge. Kogmanes i Vargsundet, Øyvika i Stjernsundet, Grøtnesodden i Ullsfjord/Grøtsundet, Ansnes i Malangen, Barøya i Vestfjorden, en i Trondheimsfjorden, to inn mot Bergen og til slutt to inn mot Kristiansand.
Hvis en antar at disse stedene hadde(skulle ha) hver sin minekaster så er jo tallet greit.

Har ikke funnet noen antydninger til en synkeminekaster eller RAG i våpenlister eller ute i felten i området rundt Kristiansand, f.eks så er en plassering på Oksøy der det ene lytteapperatet var plassert, lite gunstig mht geografien.

[Natter]

Der var det engang også en mine, men den er ikke oppsporbar....

Nja... Spørs hvor man leter. Ila. de siste 10 år har det skjedd store forandringer på KNM T - både ift. ombygging og flytting av materiell, men også organisatoriske endringer. Har en mistanke om hvor den kan befinne seg.

[Erik E]

Hvis en antar at disse stedene hadde(skulle ha) hver sin minekaster så er jo tallet greit

Dessverre ikke så lett... Vet som sagt om et par steder i Rogaland. Her var det riktignok ikke hydrofoner, men heller "tradisjonelle ubåtnett".

Lurer på om dette kan være kartsymbol for "W=Wasserbombenwerfer"?

[Erik H]

Lurer på om dette kan være kartsymbol for "W=Wasserbombenwerfer"?

Har leita i 2 bøker for tyske symboler, men ingen treff. Kan jo være et av de mange spesielle symboler som ikke er med i nyere publikasjoner.

Mulig at symbolet "toppen" (som skrår litt til høyre) er det gamle symbolet på en granatwerfer og at rektanglet den står på kan være "tårn" eller "fast posisjon"

Erik H

[Natter]

Lurer på om dette kan være kartsymbol for "W=Wasserbombenwerfer"?

Kan virke som man brukte "improviserte" symboler for dette (ikke så unaturlig at man evt. manglet taktiske symboler for synkeminekastere, gitt at disse opprinnelig var konstruert for fartøy)?




Kilder til bildene (med noe mer info om temaet):
http://forum.axishistory.com/viewtopic. ... 0&t=122410
http://www.fortendenhelder.nl/BRVcomplexen/WN108M.htm

Ytterligere noen bilder og tegninger av et Wn med wasserbombenwerfer i Van Helder:
http://www.fortendenhelder.nl/BRVcomple ... %20CCC.htm