Storm-klasse kanonbåter ble levert til Marinen i et antall av 20 midt på 60-tallet. Hovedvåpenet (i hvert fall til de noen år senere ble utrustet med Penguin missiler) var en 76 mm L50 kanon fra Bofors. Så vidt jeg vet ble denne kanonen levert kun til disse 20 norske båtene, forresten nå ser jeg den også ble levert til noen fartøyer fra Singapore. Er det noen som vet om de ble utviklet fra scratch for Storm-klassen eller om de bygde på en annen kanontype, f.eks. 75 mm M/57 kystartillerikanon? Har den noe fellesskap med denne i mekanisme etc.? Var det en vellykket kanon? Hvorfor ble den ikke solgt til flere (særlig den svenske marinen)?
Dette står om kanonen i The Naval Institute Guide to World Naval Weapons Systems, 1997-1998:
Bofors 76 mm
Calibre: 3in/50 (5.9 kg [13 lb] Mk 27 ammunition)
Rate of fire: 30 rnd/min
Muzzle Velocity: 823 m/sec
Maximum Range: 12,600 m at 30-deg elev.
Training Rate: 25 deg/sec (elevation: 25 deg/sec)
Elevation/Depression: +30/-10 deg
Ammunition Capacity: 16 ready-use rnd on the sides of the hoist frame
Weight: 6.5 tonnes empty
This fully automatic single gun uses a Signaal WM26 FCS, a "half egg" incorporationg a single TWS radar (for surface fire only).
Bofors 76 mm på Marinens Storm-klasse
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Denne kanonen har jeg også vært meget nyskjerrig på, om den har noen likheter med land-artilleri osv. Finnes lite info om den, og såvidt jeg vet null videoopptak fra skyting, lading, mekanisme osv tilgjengelig på nett. Må ta en tur til innom og titte på båten når jeg er i Horten neste gang og se på hva som er under dekk på MKB'en som ligger der.lilje wrote:Storm-klasse kanonbåter ble levert til Marinen i et antall av 20 midt på 60-tallet. Hovedvåpenet (i hvert fall til de noen år senere ble utrustet med Penguin missiler) var en 76 mm L50 kanon fra Bofors. Så vidt jeg vet ble denne kanonen levert kun til disse 20 norske båtene, forresten nå ser jeg den også ble levert til noen fartøyer fra Singapore. Er det noen som vet om de ble utviklet fra scratch for Storm-klassen eller om de bygde på en annen kanontype, f.eks. 75 mm M/57 kystartillerikanon? Har den noe fellesskap med denne i mekanisme etc.? Var det en vellykket kanon? Hvorfor ble den ikke solgt til flere (særlig den svenske marinen)?
Dette står om kanonen i The Naval Institute Guide to World Naval Weapons Systems, 1997-1998:
Bofors 76 mm
Calibre: 3in/50 (5.9 kg [13 lb] Mk 27 ammunition)
Rate of fire: 30 rnd/min
Muzzle Velocity: 823 m/sec
Maximum Range: 12,600 m at 30-deg elev.
Training Rate: 25 deg/sec (elevation: 25 deg/sec)
Elevation/Depression: +30/-10 deg
Ammunition Capacity: 16 ready-use rnd on the sides of the hoist frame
Weight: 6.5 tonnes empty
This fully automatic single gun uses a Signaal WM26 FCS, a "half egg" incorporationg a single TWS radar (for surface fire only).
Generellt, så har jeg lurt på hvorfor ikke magasinløsningene som typisk brukes på nyere(?) hurtigskytende kanoner, typisk 57-127 mm, på marinefartøyer benyttes i en pansret tårnkanonløsning til landbasert artilleri, når en ser på hvor rå skuddtakt en får ut av de. De bruker jo automatisk lading fra et roterende "karusell"-magasin under dekk, som bare fylles opp kontinuerlig av mannskapet. Fort går det, og det er temmelig utprøvd.
Redigerer forresten inn dette jeg fant nettopp:
"In addition, automatic-loading guns in larger calibres were built postwar. Naval weapons include the 76mm low-angle turreted gun fitted to the Norwegian Storm class patrol boats in the 1960s, which also equipped no fewer than 30 three-gun coastal artillery batteries in Sweden, then designated “7,5 cm KA-pjäs m/57”. It could fire a SAP shell with base bleed. The gun was also used in mobile coastal artillery batteries as the m/65."
Ja, men er det riktig? Det var i hvert fall to forskjellige rør, med forskjellig kaliber og forskjellig lengde og 76 mm kanonen mangler røyekstraktoren (eller hva det heter) på kystartillerikanonen.
Her er forresten et bra bilde jeg fant av Bofors 76 mm, rent overfladisk ligner jo kuppelen på pansertårnet til 75 mm tårnkanon, men jeg regner med det ikke var særlig med panser der:
Her er forresten et bra bilde jeg fant av Bofors 76 mm, rent overfladisk ligner jo kuppelen på pansertårnet til 75 mm tårnkanon, men jeg regner med det ikke var særlig med panser der:
Skjønner hva du mener. At rørene er ulike er det ingen tvil om. Sånn størrelsesmessig kan vel en KA-panserkuppel ligne i størrelse med den som satt på båtene, men de var nok betydelig mere solide.lilje wrote:Ja, men er det riktig? Det var i hvert fall to forskjellige rør, med forskjellig kaliber og forskjellig lengde og 76 mm kanonen mangler røyekstraktoren (eller hva det heter) på kystartillerikanonen.
Her er forresten et bra bilde jeg fant av Bofors 76 mm, rent overfladisk ligner jo kuppelen på pansertårnet til 75 mm tårnkanon, men jeg regner med det ikke var særlig med panser der:
En kan lure litt. Nå har jo KA-skytset ammoheis, men jeg kjenner dårlig til resten av lademekanismen. Åssen dette systemet var kontra fartøymontert opplegg er jeg nyskjerrig på, for det var vel større avstand fra bunn av ammo-heis og opp til kuppel på en KA-kanon, kontra en dekk-montert kanon.I utgangspunktet samme kanon, men KA modellen hadde mannskapsassistert lading i tårnet mens marinekanonen var automatisk. Marinen valgte å gå for US 3" kaliber pga all ammunisjonen man hadde på lager i dette kaliber. Marinekanonen var hydraulisk rettet og hadde gyrostabilisert bevegelseskompensasjon. KA-versjonen var rettet av 2 mann, totalt 3 mann i tårnet. Marinen - kun ammohåndtering nede - ingen i tårnet. Kanonen kunne fjernstyres fra sikte på toppbro.
JEF
Var skuddtakt omtrent lik, eller var marine-versonen raskere siden den hadde autolading? Ikke allverdens god plass oppe i kuppelen med tre mann der oppe. Husker i min ungdom da jeg fikk besøke en av 75 mm kanonene på Rauøy at det var trangt der oppe, men jeg trudde faktisk at ladingen foregikk automatisk oppe ved røret og at mannskapet kun foret ammunisjonsheisen.J E F wrote:I utgangspunktet samme kanon, men KA modellen hadde mannskapsassistert lading i tårnet mens marinekanonen var automatisk. Marinen valgte å gå for US 3" kaliber pga all ammunisjonen man hadde på lager i dette kaliber. Marinekanonen var hydraulisk rettet og hadde gyrostabilisert bevegelseskompensasjon. KA-versjonen var rettet av 2 mann, totalt 3 mann i tårnet. Marinen - kun ammohåndtering nede - ingen i tårnet. Kanonen kunne fjernstyres fra sikte på toppbro.
Takk for interessant oppdatering!
Jeg husker jeg fikk en omvisning ombord i en Storm-klasse kanonbåt i Harstad havn under førstegangstjenesten i 1977. Det er ikke så mye jeg husker, og det kan godt hende jeg har blandet en del sammen med andre båter jeg har sett. Men jeg mener den hadde et ordentlig operasjonsrom under dekk, i motsetning til Tjeld-klasse torpedobåt med åpen bro med et lite kartrom i forkant en halv "etasje" ned, og et temmelig enkelt torpedosikte på broen. Og at de skrøt av treffsikkerheten til kanonen og sa den normalt var helt radarstyrt fra et konsoll i operasjonsrommet, jeg mener de viste meg hvordan kanonen ble brukt der man med en "tracker ball" plasserte en kursor på målet som radaren deretter låste seg til, og det så bare var å tråkke på en fotpedal for å avfyre hvert skudd (men som sagt, dette er litt i hukommelsens tåke og kan være blandet med andre fartøyer jeg har vært ombord på).
Jeg husker jeg fikk en omvisning ombord i en Storm-klasse kanonbåt i Harstad havn under førstegangstjenesten i 1977. Det er ikke så mye jeg husker, og det kan godt hende jeg har blandet en del sammen med andre båter jeg har sett. Men jeg mener den hadde et ordentlig operasjonsrom under dekk, i motsetning til Tjeld-klasse torpedobåt med åpen bro med et lite kartrom i forkant en halv "etasje" ned, og et temmelig enkelt torpedosikte på broen. Og at de skrøt av treffsikkerheten til kanonen og sa den normalt var helt radarstyrt fra et konsoll i operasjonsrommet, jeg mener de viste meg hvordan kanonen ble brukt der man med en "tracker ball" plasserte en kursor på målet som radaren deretter låste seg til, og det så bare var å tråkke på en fotpedal for å avfyre hvert skudd (men som sagt, dette er litt i hukommelsens tåke og kan være blandet med andre fartøyer jeg har vært ombord på).
Stemmer, sikte på toppbro var reserve. To Storm-klasse hadde en gang (70-tallet) skyteøvelse med TAK-en i ytre Oslofjord. Kom ut ved Bolærne og skjøt en serie skudd. Sett fra Rauøy var skuddene spredt over "hele fjordbredden", så vi dro på smilebåndet over marinens artilleriskyting. Skytingen ble erklært som suksess, noe den vel strengt tatt også var tatt i betraktning en avstand på 4-5000 meter og mot et større mål (bestrøket rom). Husker vi mobbet de blå med at det var ingen stående og løpende rigg som skulle skytes ned i våre dager.
JEF
Jeg var på KNM Hauk når vi var vaktbåt for øvelse med skarp amu fra Stormklassen mot et utrangert målfartøy som lå inntil en fjellvegJeg hørte at en faktisk kunne flytte båten litt ved bruk av kanonen.
Eg arbeidde med vedlikehald av kanoner og våpenkontrollsystem på Storm klassen tidleg på 80 talet. Våpenkontrollsystemet var Hosa M26. Hovedsensor var radar. Kunne supplerast med optisk sikte i peiling. I reservemetode var det TVT-300 kamera frå SAAB som kunne styre både 76mm kanon og 40mm kanon. Avstand måtte då leggjast inn manuelt. Denne reservemetoden vart brukt ein gong då marinen fekk oppdrag med å skyta ned rasfarleg stein over ein veg langs Sognefjorden. Dette var velykka. TVT-300 var låst på eit fast punkt. Og ved hjelp av korrksjonsratt skaut ein seg inn på rett plass.
Kuppelen over Hosa radaren vart gjenbrukt som dom over varslingsradaren på torpedo / minefort i KA på 90 talet.
Det er litt meir komplisert å styre ei kanon som er montert på eit fartøy i høve til kanoner som er bolta fast på land. I tilegg til eget fartøy fart, må ein og ta hensyn til rull og stamp.
Kuppelen over Hosa radaren vart gjenbrukt som dom over varslingsradaren på torpedo / minefort i KA på 90 talet.
Det er litt meir komplisert å styre ei kanon som er montert på eit fartøy i høve til kanoner som er bolta fast på land. I tilegg til eget fartøy fart, må ein og ta hensyn til rull og stamp.