Kanoner fra H-klassen?
Moderators: Stutzpunkt, KOS
-
Christian B
- Posts: 320
- Joined: 24 Dec 2007 17:55
- Location: Trondheim
Det ble under krigen sendt 3 stk 420mm kanoner som egentlig var beregnet for H-klassen slagskip til Norge, disse ble innstallert i kystfort i Norge, noen som har peiling på hvor disse ble innstallert? Evt. noe mere info om dem?
Liten misforståelse her.
H-klassen skulle ha 40,6 cm kanoner, 7 av disse ble sendt til Norge og havnet på Trondenes (4 stk, står der ennå - en er museumskanon) og 3 på Engeløya i Steigen (Batterie Dietl). Disse tre kanonene ble solgt som skrapjern etter krigen.
Neste kaliber tyskerne eksperimenterte med over 40,6 cm (16 tommer), var en kanon med kaliber 53,34 (21 tommer). Den gikk under dekknavnet Gerät 36, og en kanon ble bygget av Krupp og fraktet til fabrikkens skytebane i Meppen. Der ble den funnet etter krigen.
Et 40,6 cm rør var vel 21 meter langt veide ca 160 tonn med mekanisme, men dette udyret av en kanon var knapt 27 meter langt og veide ca 355 tonn med mekanisme. Prosjektilvekten på 40,6 var ca 1030 kilo mens den "nye" kanonen skulle kunne skyte et prosjektil på ca 2200 kilo. Utgangshastigheten på 21 tommeren var 820 m/sek, 10 m/sek høyere enn 40,6 cm.
H-klassen skulle ha 40,6 cm kanoner, 7 av disse ble sendt til Norge og havnet på Trondenes (4 stk, står der ennå - en er museumskanon) og 3 på Engeløya i Steigen (Batterie Dietl). Disse tre kanonene ble solgt som skrapjern etter krigen.
Neste kaliber tyskerne eksperimenterte med over 40,6 cm (16 tommer), var en kanon med kaliber 53,34 (21 tommer). Den gikk under dekknavnet Gerät 36, og en kanon ble bygget av Krupp og fraktet til fabrikkens skytebane i Meppen. Der ble den funnet etter krigen.
Et 40,6 cm rør var vel 21 meter langt veide ca 160 tonn med mekanisme, men dette udyret av en kanon var knapt 27 meter langt og veide ca 355 tonn med mekanisme. Prosjektilvekten på 40,6 var ca 1030 kilo mens den "nye" kanonen skulle kunne skyte et prosjektil på ca 2200 kilo. Utgangshastigheten på 21 tommeren var 820 m/sek, 10 m/sek høyere enn 40,6 cm.
JEF
-
Christian B
- Posts: 320
- Joined: 24 Dec 2007 17:55
- Location: Trondheim
Takk for opplysningene, og interessant å vite
Såvidt jeg har fått med meg så ble vel bare 7 bygget ferdig av typen her av skipsutgaven, og da ble alle sendt til Norge? eller har jeg misforstått
Såvidt jeg har fått med meg så ble vel bare 7 bygget ferdig av typen her av skipsutgaven, og da ble alle sendt til Norge? eller har jeg misforstått
Gammel tråd dette, men fikk lyst til å svare.
Ingen vet helt sikkert hvor mange som ble laget men det var minst 11.
4 på Trondenes.
3/4 på Engeløya
3 i Polen- Frankrike.
Engeløye skulle få 4, men en sank under transport.
Batteri Vara, som har 38 cm, fikk vel også bare 3 av 4 kanoner p.g.a at lekteren sank.
Ingen vet helt sikkert hvor mange som ble laget men det var minst 11.
4 på Trondenes.
3/4 på Engeløya
3 i Polen- Frankrike.
Engeløye skulle få 4, men en sank under transport.
Batteri Vara, som har 38 cm, fikk vel også bare 3 av 4 kanoner p.g.a at lekteren sank.
MVH
Stig G
Stig G
Først om den "manglende kanon" på Engeløy. Historien om kanonen som sank hører hjemme i Kristiansand. Siste 38 cm kanon for Vara (serienummer 78 ) gikk ned med det tyske transportfartøyet Porto Allegre under et alliert flyangrep ved svenskekysten på vei mot Oslofjorden (Larvik) 21 februar 1945.StigG wrote:Gammel tråd dette, men fikk lyst til å svare.
Ingen vet helt sikkert hvor mange som ble laget men det var minst 11.
4 på Trondenes.
3/4 på Engeløya
3 i Polen- Frankrike.
Engeløye skulle få 4, men en sank under transport.
Batteri Vara, som har 38 cm, fikk vel også bare 3 av 4 kanoner p.g.a at lekteren sank.
Engeløy (først planlagt litt lenger sør på Leirangerhalvøya) skulle opprinnelig ha 3 stk franske 38 cm kanoner, men disse ble ikke ferdig (senere ferdig og sendt til Nøtterøy). Det ble derfor besluttert å sette opp tre 40,6 på Engeløy.
Det ble totalt produsert ett eksemplar av marineversjonen og tolv versjoner av type SKC/34f. (SKC/34f hadde endret kammer for bruk av stor ladning kombinert med lettere granat - Adolfgranat). Kriegsmarine tok imidlertid kun over 10 kanoner av den modifiserte typen, de to siste samt marineversjonen forlot aldri produsenten. (Serienummeret det her referer seg til er kundens (Kriegsmarines) serienummer, KRUPP fabruikken hadde et eget serienummer på kanonene for internt bruk)
Serienummer 1, 2 og 3 ble satt opp på Hel i Polen, og senere flyttet til Calais. Stod i BSG serienummer 5, 6 og 7.
Serienummer 4, 5, 9 og 12 stod på Trondenes i BSG serienummer 16, 18, 20 og 22.
Serienummer 6, 7 og 10 stod på Engeløy i BSG serienummer 17, 19 og 21.
Kanonene med serienummer 8 og 11 ble aldri levert. En britisk rapport (BIOS - REME om jeg ikke husker helt feil) nevner at noe av dette materiellet inkludert marineversjonen av kanonen ble funnet på Krupps skyteplass i Meppen (Emsland) etter krigen.
(NB jeg har ikke satt opp kanon serienummer og BSG serienummer i korresponderende rekkefølge)
JEF
Må bare spørre: Hva er BSG (ut fra teksten kan det virke som enten Krupps serienummer, eller en referanse til de aktuelle bunkrene...)?J E F wrote:Serienummer 1, 2 og 3 ble satt opp på Hel i Polen, og senere flyttet til Calais. Stod i BSG serienummer 5, 6 og 7.
Serienummer 4, 5, 9 og 12 stod på Trondenes i BSG serienummer 16, 18, 20 og 22.
Serienummer 6, 7 og 10 stod på Engeløy i BSG serienummer 17, 19 og 21.
Sorry PDT_Armataz_01_09Natter wrote:Må bare spørre: Hva er BSG (ut fra teksten kan det virke som enten Krupps serienummer, eller en referanse til de aktuelle bunkrene...)?J E F wrote:Serienummer 1, 2 og 3 ble satt opp på Hel i Polen, og senere flyttet til Calais. Stod i BSG serienummer 5, 6 og 7.
Serienummer 4, 5, 9 og 12 stod på Trondenes i BSG serienummer 16, 18, 20 og 22.
Serienummer 6, 7 og 10 stod på Engeløy i BSG serienummer 17, 19 og 21.
Trodde betegnelsen BSG var alminnelig kjent.
BSG = Bettungschiessgerüst (sledeaffutasje)
Dette er de standardiserte pansertårnene disse kanonene ble montert i som kystartilleri - Bettungschiessgerüst C/39. Varianter fantes som C/40, C/41 og C/42.
I tillegg til de jeg nevnte ble følgende brukt (alle C/39):
1 - 4: 38 cm Batterie Todt
8 - 11: 38 cm Batterie Hanstholm
12 - 15: 38 cm Batterie Vara (nr 15 fikk aldri kanonrøret sitt)
Nr 23 - 36 ble brukt til ikke-tyske kanoner - kjenner kun detaljer for Le Havre (23, 34 og 35) og Vardås (24, 25 og 36).
Serienumrene på affutasjevariantene C/40, C/41 og planlagt C/42 vet jeg ikke, men mistenker at nr 26 - 29 var av type C/40 for Batterie Mirus på Gurnsey og nr 30 - 33 var av type C/41 for Batterie PETER (30,5 cm Batterie Suomi ved Linakhamari, omfordelt september 1944 til Østersjøområdet).
Høyeste kjente serienummer er 36.
JEF
-
Christian B
- Posts: 320
- Joined: 24 Dec 2007 17:55
- Location: Trondheim
Hyggelig at gamle tråder kommer opp igjen
Men ser at det er rimelig tung kompetanse her, så mitt spm er hvor mye feil har f.eks Wikipedia, som mange bygger sine informasjon på?
http://en.wikipedia.org/wiki/H_class_battleship_(1939)
Men ser at det er rimelig tung kompetanse her, så mitt spm er hvor mye feil har f.eks Wikipedia, som mange bygger sine informasjon på?
http://en.wikipedia.org/wiki/H_class_battleship_(1939)
Mener jeg har sett at man ikke godtar henvisninger til Wikipedia som kilder på høgskoler/universiteter, og det er vel en grunn til det...Christian B wrote:Men ser at det er rimelig tung kompetanse her, så mitt spm er hvor mye feil har f.eks Wikipedia, som mange bygger sine informasjon på?
http://en.wikipedia.org/wiki/H_class_battleship_(1939)
Dette er jo et "dugnadsverk", og kvaliteten på innholdet deretter (spenner over hele skalaen). Vanskelig å bedømme artikler uten at man har en viss kunnskap selv (blir litt som avisartikler - når man ser hvor langt ute på viddene journalistene ofte er ift. saker man kjenner til, må en jo spørre seg om kvaliteten er like dårlig på alt...).
Skal være forsiktig med å generalisere for mye, men når man ser på oppgitte kilder i Wikipedia (og stort sett alle andre sekundærkilder) så må man også vurdere disse kildene.Natter wrote:Mener jeg har sett at man ikke godtar henvisninger til Wikipedia som kilder på høgskoler/universiteter, og det er vel en grunn til det...Christian B wrote:Men ser at det er rimelig tung kompetanse her, så mitt spm er hvor mye feil har f.eks Wikipedia, som mange bygger sine informasjon på?
http://en.wikipedia.org/wiki/H_class_battleship_(1939)
Dette er jo et "dugnadsverk", og kvaliteten på innholdet deretter (spenner over hele skalaen). Vanskelig å bedømme artikler uten at man har en viss kunnskap selv (blir litt som avisartikler - når man ser hvor langt ute på viddene journalistene ofte er ift. saker man kjenner til, må en jo spørre seg om kvaliteten er like dårlig på alt...).
I disse kildene finner man ofte at det er sitert fra andre forfattere. Evnen til å gjøre dyp research, det vil si å gå tilbake til de originale kilder og tilbringe årevis på arkivene i jakt etter bruddstykkene som så skal pusles sammen til et hele, er ikke spesielt fremtredende til en del av de forfattere som ofte siteres som kilder.
Til og med ting som er vel dokumentert ved originale dokumenter blir fremstilt på feilaktig måte. En del forfattere koker skikkelig mye suppe på den samme spikeren. Personlig er jeg skeptisk til fagforfattere som pusher hauger av titler på kort tid. Det er relativt sjelden at dette er god vare.
Selv med basis i originale kilder gjøres det feil. Enten ved at man misforstår konteksten (skjer unormalt ofte når personer uten militær fagkunnskap skal tolke militære dokumenter) eller at fremstillingen i kilden er feil og man har ikke sjekket opp mot andre kilder. En god regel sier at man bør ha tre kilder som støtter opp om en sak før man kan være helt sikker.
Når man ser hvordan f.eks. journalister omtaler en sak innenfor et fagområde man kjenne, så kan man jo med stor grad av sannsynlighet regne med at det er like ille i artikler fra fagområder en selv ikke vet så mye om. Dessverre PDT_Armataz_01_33
JEF