Morsomt å se bildene fra Skrolsvik. Haugevis med minneverdige historier derfra. Tjenestegjorde der første halvår 1979 som KARI-operatør og utkommandert met-observatør på turnusbasis. Synd hvis fjellanlegget er stengt. Tunnelen fra messa til innkvarteringen for radarpersonellet under radardomen gikk under bukta og var kjekk å ha i dårlig vær. I hulrommet mellom murveggen og fjellet i deler av denne tunnelen pleide visst noen å gjemme vin-/satsdunkene sine, om jeg husker rett. De hadde ikke alltid tålmodighet til å vente til "produktet" var ferdiggjæret og kunne derfor lukte kraftig av gjærbakst.
Sjarken ved fortet kunne lånes, og evt. fiskefangst selges til kjøkkenet for 5 kr kiloet. Det verserte en historie om sauer med synsproblemer etter at laser-avstandsmåleren ble testet mot noen holmer der det gikk småfe på beite. Kan dessverre ikke gå god for sannhetsgehalten i det. Med litt kornett-erfaring lånte jeg i stillhet trombone på velferden. Som en practical joke spilte jeg til reglementert tid morgenen etter en overraskende morgenrevelje blant betongveggene i bunkeren. Det var
IKKE populært: flere av med-boerne truet med å rette ut instrumentet dersom ikke dette opphørte umiddelbart, så der stoppet messingkarrieren.
Sammen med det mer moderne Grøtavær med dets 15 cm dobbelkanoner virket Skrolsvik noe aldersstegent på slutten av 1980-tallet.
Det siste jeg hørte om Skrols var at deler av fortet var gjort om til asylmottak av den heller avsidesliggende typen. Men det er vel neppe tilfellet lenger, dersom området er åpnet for ålmeinta.
Mvh ULKA T.
