Hei!
Et par ting slo meg mens vi ruslet rundt og tok bilder i Fagervika (HKB 21) at her var det liksom litt "svung" på ting. Mange ordentlige bunkere, latrinebygg, kai og brakkemurer. Lite stein på steinmurer og mye betongkonstruksjoner. Store tilfluktsrom i tillegg til dekningsrom og ikke minst sokkellavetter til samtlige 4 kanoner.
I boka "Tyske militære styrker i Midt-Norge 1940-45" heter det at mange hærkanoner fikk sokkellavetter fordi de var lettere å bruke. Langt fra alle kystfort hadde fått slike. Hvorfor står det da 4 i Fagervika. Tenker jo at de som fikk det var prioriterte kystfort. Var dette et spesielt fort?
Sammenlignet med f.eks Engenes i Troms så var jo der bare ei "steinrøys" sammenlignet med Fagervika.
Ellers er det jo morro å dra på slike turer når været er bra og man til og med får en 4 åring til å synes dette er morro. "Vi må jo ta bilda te han farfar (RasmusTerne)" ble sagt ganske ofte av 4-åringen". Foxhold finner hun også rundt om og sier smått at hun og farfar elsker tunneller når man bare har stor lommelykt med seg.
Forseggjort kanonstilling
Moderators: Stutzpunkt, KOS
- Attachments
-
- Slike dekningsrom er det i alle 4 stillingene. I tillegg kommer større bunkere rett i nærheten av alle stillingene.
- forseggjort2.jpg (39.5 KiB) Viewed 561 times
-
- Støpt trapp, støpt gangvei på andre siden, deknings og ammorom godt tilgjengelig for stillingen.
- forseggjorte stillinger.jpg (31.5 KiB) Viewed 561 times
jeg kan flytte en post under ett annet kategori, men ikke flytte post under en annen post. det beste er bare å kopiere det man har skrevet under den andre tråden. deretter sletter man den gamle.
E
E
Jeg har også lagt merke til at det er store forskjeller, også innad på Helgeland. I det siste har jeg vært på Dønna, Nesna, Fagervika og i Brønnøysund, og tidligere på Lund. Dønna og Grønsvik bemerker seg med mye murte strukturer. Min hypotese er at de tre batteriene på Helgeland som kom i 1942, Ylvingen, Grønsvik og Dønna, kom på et tidspunkt da det var mangel på betong men rikelig tilgang på arbeidskraft (krigsfanger), mens de som kom i 1941 hadde bedre tilgang til betong. Derfor ser man mer forseggjorte fort i Fagervika, på Nesna (selv om nesten alt der er fjernet), Lund (veldig mye fjernet her også) og i Brønnøysund tror nå jeg da. Dermed kan det også være regionale forskjeller på tilgangen på sement, armeringsjern osv.Et par ting slo meg mens vi ruslet rundt og tok bilder i Fagervika (HKB 21) at her var det liksom litt "svung" på ting. Mange ordentlige bunkere, latrinebygg, kai og brakkemurer.
Inge S
-
RasmusTerne
Hei.
Har vært rundt på 7-8 forskjellige fort i regionen Sør-Troms / Nordland, og gjort lignende observasjoner. Knapt nok en eneste skikkelig bunker , bortsett fra K-bunkerne , kanonstillingene med bare nødtørftig bruk av sement og jern , stort sett er bare selve fundamentene av betong. Ellers mye bruk av " naturmaterialer".( Et lite unntak er Rollnes ,med 4 RS 58 , bygget helt etter boka). Litt merkelig dette , da Andfjord / Vågsfjord burde være et prioritert område, med adgang til Indre Troms og flyplassen på Bardufoss.
Dette var jo høyprioritets-område under den kalde krigen.
Kanskje hele" materiell-kvoten" for området ble brukt på Trondenes?
Flere teorier?
Sigfred R.
Har vært rundt på 7-8 forskjellige fort i regionen Sør-Troms / Nordland, og gjort lignende observasjoner. Knapt nok en eneste skikkelig bunker , bortsett fra K-bunkerne , kanonstillingene med bare nødtørftig bruk av sement og jern , stort sett er bare selve fundamentene av betong. Ellers mye bruk av " naturmaterialer".( Et lite unntak er Rollnes ,med 4 RS 58 , bygget helt etter boka). Litt merkelig dette , da Andfjord / Vågsfjord burde være et prioritert område, med adgang til Indre Troms og flyplassen på Bardufoss.
Dette var jo høyprioritets-område under den kalde krigen.
Kanskje hele" materiell-kvoten" for området ble brukt på Trondenes?
Flere teorier?
Sigfred R.