Langstein
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Ja, selvfølgelig er det mye mere, og da tenker jeg på alt som hadde tilknytning til Åsen marinebase.
Da snakker vi faktisk om 3 kommuner, Stjørdal, Levanger og Frosta, selv om ankringsstedene for skipene hovedsaklig lå i Levanger kommune.
Se kartet litt nede på denne siden:
http://www.kystfort.com/forum/topic1153.html
I tillegg til ankringsplassene og fendere (også på Hopla) for skipene kommer:
Røykleggingskommandoen m brakker og tønner/sokler.
Flak-batteriene med 8,8 cm i en ytre ring og 2 cm+ nærmere skipene.
Lyskastere.
Rekreasjonsanlegg m bl a tennisbane og Offisersheim.
Ammolagre, drivstofflagre og intendanturlagre.
Brygger/kaier og jernbanelinjer.
Småbåtverft.
Brakker, nærforsvar og sperrestillinger.
Sperrekabler over Fættenfjorden.
Torpedonett i flere lag, v. fjordåpningene og lengre ut.
m.m.
Anleggene startet på Skatval m. flak-batteriene på Tiller, Røkke og sannsynligvis Steinvikholmen. Så går det slag i slag, med Steinvik, Krokvik, Saltøya og Langstein innenfor Stjørdal.
Videre; Fætten, Grenne, Reinås, Solbakken, Skjesol, Nes, Tørrø, Lofjorden, Løvtangen, Langø, Hoøya, Sundalshøgda og Hopla, innenfor Levanger.
Flere av disse stedene hadde feltmessige luftvernbatterier.
På Solbakken ligger en flott Offisersheim som er verd en titt. Oppe på åsen ovenfor lå et lett flak-batteri m lager i fjell. På åsen rett sør for Solbakken (Reinås) stod et 8,8-batteri, og øst for, samt sør for Reinås eksisterte det 2 ammolagre fordelt på flere mindre bygninger. Disse er borte i dag.
Under Levanger kan man også godt ta med Moan leir, Falstad fangeleir, Rinnan (m. nødflyplass) og Rinnleiret.
Videre innenfor Frosta kommune kan man ta med Ulvik, Korsneset, Hånnåbogen og Frosta. Dette er hovedsaklig brakker/hus, luftvern, røyktønnesokler og små ammolagre i fjell. Restene etter en stor kjøkkenbrakke m. sperrebunker i enden, ligger tett v. riksveien på Ulvik.
Dette området utover (og spesielt selve Frosta) har jeg bare så vidt påbegynt registrering i.
Da snakker vi faktisk om 3 kommuner, Stjørdal, Levanger og Frosta, selv om ankringsstedene for skipene hovedsaklig lå i Levanger kommune.
Se kartet litt nede på denne siden:
http://www.kystfort.com/forum/topic1153.html
I tillegg til ankringsplassene og fendere (også på Hopla) for skipene kommer:
Røykleggingskommandoen m brakker og tønner/sokler.
Flak-batteriene med 8,8 cm i en ytre ring og 2 cm+ nærmere skipene.
Lyskastere.
Rekreasjonsanlegg m bl a tennisbane og Offisersheim.
Ammolagre, drivstofflagre og intendanturlagre.
Brygger/kaier og jernbanelinjer.
Småbåtverft.
Brakker, nærforsvar og sperrestillinger.
Sperrekabler over Fættenfjorden.
Torpedonett i flere lag, v. fjordåpningene og lengre ut.
m.m.
Anleggene startet på Skatval m. flak-batteriene på Tiller, Røkke og sannsynligvis Steinvikholmen. Så går det slag i slag, med Steinvik, Krokvik, Saltøya og Langstein innenfor Stjørdal.
Videre; Fætten, Grenne, Reinås, Solbakken, Skjesol, Nes, Tørrø, Lofjorden, Løvtangen, Langø, Hoøya, Sundalshøgda og Hopla, innenfor Levanger.
Flere av disse stedene hadde feltmessige luftvernbatterier.
På Solbakken ligger en flott Offisersheim som er verd en titt. Oppe på åsen ovenfor lå et lett flak-batteri m lager i fjell. På åsen rett sør for Solbakken (Reinås) stod et 8,8-batteri, og øst for, samt sør for Reinås eksisterte det 2 ammolagre fordelt på flere mindre bygninger. Disse er borte i dag.
Under Levanger kan man også godt ta med Moan leir, Falstad fangeleir, Rinnan (m. nødflyplass) og Rinnleiret.
Videre innenfor Frosta kommune kan man ta med Ulvik, Korsneset, Hånnåbogen og Frosta. Dette er hovedsaklig brakker/hus, luftvern, røyktønnesokler og små ammolagre i fjell. Restene etter en stor kjøkkenbrakke m. sperrebunker i enden, ligger tett v. riksveien på Ulvik.
Dette området utover (og spesielt selve Frosta) har jeg bare så vidt påbegynt registrering i.
- Attachments
-
- Ulvik, brakke-bunker 2.JPG (90.01 KiB) Viewed 902 times
-
- Ulvik, brakke-bunker.jpg (114.04 KiB) Viewed 902 times
-
- Hopla - fender.jpg (88.03 KiB) Viewed 902 times
-
- Reinås - 8,8 cm-stilling.jpg (115.93 KiB) Viewed 902 times
-
- Solbakken 2.jpg (70.83 KiB) Viewed 902 times
-
- Solbakken 1.jpg (78.93 KiB) Viewed 902 times
JornN
Det er en fender for skip å legge til ved.
Denne er dog litt uvanlig ved at den er bygd opp ute i sjøen. De har slått ned sammenlenkede stålplater i sjøbunnen i en sirkel, slått kraftige stålbånd rundt og fyllt opp innvendig med stein/pukk opp til kanten. Derfra gikk det gangbruer inn til land.
Det var 2 slike i Hopla-fjorden, den ene er borte og denne har sprukket.
En lokal hytteeier kunne fortelle om et voldsomt bråk da stålbåndene røk og trykket sendte tonnevis av stein og masse ut i sjøen.
Av den grunn så har ikke fenderen en sirkulær form lengre, men mere en rund u-form. Altså åpen på sørsiden.
Denne er dog litt uvanlig ved at den er bygd opp ute i sjøen. De har slått ned sammenlenkede stålplater i sjøbunnen i en sirkel, slått kraftige stålbånd rundt og fyllt opp innvendig med stein/pukk opp til kanten. Derfra gikk det gangbruer inn til land.
Det var 2 slike i Hopla-fjorden, den ene er borte og denne har sprukket.
En lokal hytteeier kunne fortelle om et voldsomt bråk da stålbåndene røk og trykket sendte tonnevis av stein og masse ut i sjøen.
Av den grunn så har ikke fenderen en sirkulær form lengre, men mere en rund u-form. Altså åpen på sørsiden.
JornN
Hei cosworth og velkommen til forumet. Håper du har mer info om plassen?
Erik H
Erik H
mere info om skolen/soldatenheim. jeg bor forøvrig bare 3.5 km unna og passerer krysset ovenfor hver dag.det lå også en mannskapsleir ikke langt unna,inn mot nes. kun skog igjen idag.og at det heter solhaug og ikke solbakken. ses også på første bilde av bygningen. står klart og tydelig solhaug på skiltet ved veien
Solhaug og Reithaug
Under 2. verdenskrig ble flere av skolebygningene i Åsen beslaglagt av de tyske soldatene, og som en følge av dette brant Vedul skole ned i mars 1942, etter at tyskerne hadde vært uforsiktige med ilden. Da krigen var slutt i 1945 var skolesituasjonen i bygda nokså uklar, med en skole nedbrent og de andre nokså nedslitte. Det ble umiddelbart nedsatt en komité som skulle utrede en framtidig skoleordning for Åsen. Fire alternativer ble lagt fram:
Fem skolekretser som før.
Sentralisert storskole med småskole i kretsene.
Sentralisering til 2 skoler.
Full sentralisering til en sentralskole.
Resultatet ble til slutt to sentralskoler. For den ytre delen av Åsen ble skolen plassert på Solhaug, en tysk soldatheim som kommunen fikk kjøpe. Denne skolen stod ferdig restaurert og ble tatt i bruk i 1948. De første åra gikk bare elevene fra Skjesol krets på Solhaug, men i 1952 ble også Leangen krets overført til Solhaug.
Den andre skolen ble bygd på Reithaug i Åsen sentrum. Denne tomta ble også foreslått som kirketomt da bygda i 1858 skulle få ny kirke. Skolen på Reithaug stod ferdig og ble tatt i bruk høsten 1954, først for elevene fra Vedul og Gullberget, fra 1955 også elevene fra Mossing skolekrets.
Våren 1965 vedtok skolestyret i Levanger å innføre 9-årig skole i Levanger. Det ble vedtatt å bygge tre ungdomsskoler; den ene av disse skulle være på Reithaug. Dette gikk ikke kommunestyret med på, men sa i sitt vedtak at utbygging ved Reithaug skulle vurderes på nytt dersom kapasiteten ved ungdomsskolen på Lysaker i Skogn ble sprengt. Ungdomsskoleelevene fra Åsen skulle fram til den tid sendes til Lysaker.
Solhaug og Reithaug
Under 2. verdenskrig ble flere av skolebygningene i Åsen beslaglagt av de tyske soldatene, og som en følge av dette brant Vedul skole ned i mars 1942, etter at tyskerne hadde vært uforsiktige med ilden. Da krigen var slutt i 1945 var skolesituasjonen i bygda nokså uklar, med en skole nedbrent og de andre nokså nedslitte. Det ble umiddelbart nedsatt en komité som skulle utrede en framtidig skoleordning for Åsen. Fire alternativer ble lagt fram:
Fem skolekretser som før.
Sentralisert storskole med småskole i kretsene.
Sentralisering til 2 skoler.
Full sentralisering til en sentralskole.
Resultatet ble til slutt to sentralskoler. For den ytre delen av Åsen ble skolen plassert på Solhaug, en tysk soldatheim som kommunen fikk kjøpe. Denne skolen stod ferdig restaurert og ble tatt i bruk i 1948. De første åra gikk bare elevene fra Skjesol krets på Solhaug, men i 1952 ble også Leangen krets overført til Solhaug.
Den andre skolen ble bygd på Reithaug i Åsen sentrum. Denne tomta ble også foreslått som kirketomt da bygda i 1858 skulle få ny kirke. Skolen på Reithaug stod ferdig og ble tatt i bruk høsten 1954, først for elevene fra Vedul og Gullberget, fra 1955 også elevene fra Mossing skolekrets.
Våren 1965 vedtok skolestyret i Levanger å innføre 9-årig skole i Levanger. Det ble vedtatt å bygge tre ungdomsskoler; den ene av disse skulle være på Reithaug. Dette gikk ikke kommunestyret med på, men sa i sitt vedtak at utbygging ved Reithaug skulle vurderes på nytt dersom kapasiteten ved ungdomsskolen på Lysaker i Skogn ble sprengt. Ungdomsskoleelevene fra Åsen skulle fram til den tid sendes til Lysaker.
Takk for detaljene. Ser meg nesten nødt til å ta meg en tur for sjekke området.. denne soldatheimen ser jo virkelig ut som et flott bygg samme hva den heter.
Erik H
Erik H
var der på skoleleir for noen år til bake. mormor har gått på skole der like etter krigen. en i klassen klatret ut av vinduet og måtte stå på kanten der oppe i 3etasjen mens brannvakten var inne tosken måtte fryse en stund men datt heldigvis ikke ned, deretter kunne han gå inn til jentene
ow
Har du funnet det som er på Korsneset? I følge lokalhistorikere skal restene her være blant de mest tydelige på Frosta, men jeg har ikke funnet dem selv om jeg har lett flere ganger (både i edru og mindre edru tilstand ).JornN wrote:Videre innenfor Frosta kommune kan man ta med Ulvik, Korsneset, Hånnåbogen og Frosta. Dette er hovedsaklig brakker/hus, luftvern, røyktønnesokler og små ammolagre i fjell. Restene etter en stor kjøkkenbrakke m. sperrebunker i enden, ligger tett v. riksveien på Ulvik.
Dette området utover (og spesielt selve Frosta) har jeg bare så vidt påbegynt registrering i.