Kystfort

Hei alle.

Dette er min første post i dette forumet, men en gang må være den første - sa bruden ...

Jeg sitter og jobber med en artikkel om jernbanekanonene fra "Eisenbahnbatterie 689" som til slutt endte opp på Knatterud (og deretter spikerverket). Siden dette er en artikkel til et fagblad om jernbane, er det altså det jernbanemessige som har størst fokus. Jeg vil imidlertid ta for meg alle stedene disse kanonene har vært plassert, og da ta med data om stedene slik det ser ut der i dag. Så langt er plassene Framnes (Narvik), Nypan (Trøndelag), Strand (Fredrikstad) og Knatterud greie. Der jeg er mer usikker på hva som har vært - og ikke minst er igjen i dag, er Heddeland like sør for Marnardal.

I følge rapporten "Norges statsbaner - Kristiansand distrikts krigshistorie 1940-1945", står det følgende:

Ved Marnardal var det etablert et sidespor østover til svingskive hvor det var hensatt jernbaneartilleri. Her var det også barakker og tilfluktsrom i fjell.

For det første kan jeg ikke se at sporet har gått østover, men derimot vestover i forhold til sørlandsbanen. Dernest lurer jeg på om noen vet om det var noen form for leir her, og om det faktisk ble bygget barakker og tilfluktsrom i fjell? Er det noen lokalkjente som vet noe om dette?

Mvh Kjetil

Andre tråder relatert temaet:
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=36&t=3838
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=32&t=4889

"Jernbanekanoner - Stålkolosser på skinnegangen" (Finn Aarum, 2003) nevner så vidt jeg kan se kun kort oppholdet ved Marnadal: "...fra desember 1942 ble det fast standplass ved Marnadal som ligger ca 20km nord for Mandal. Der ble batteriet stående i sine stillinger i litt over et halvt år. På sommeren 1943 kom batteriet til Østfold".

Mener å ha sett en diskusjon om dette i et annet forum også, men er ikke i stand til å huske hvor.

Heisann!

Først av alt, velkommen til forumet.

Anlegget du søker etter var plassert på Heddeland, rett sør for Øyslebø. Jeg kan dessverre bare gi deg en oversikt, mer av detaljene vil bli tilgjengelig i en større sak om ikke så lenge.

Leirområdet lå i området hvor Marnardal kommune har sitt rådhus idag. Det er fremdeles noen rester av brakker og fjellanlegg, legger ved noen eksempler fra stedet. De to jernbanekanonene stod på hver sin "Vöegele" dreieskive med sidespor som gikk utfra Sørlandsbanen. Det er fremdeles endel interessante detaljer som en bru som definitivt er bygd for å tåle en tung last!

Rundt hele batteriområdet var det nærforsvarsstillinger, piggtrådsperringer og andre sperringer, har avmerket noe av bestanddelene på et kart.

Jeg har også lurt litt på dette batteriet gjennom noen år. Det ligger lite informasjon om plasseringen ute på nettet.

I Marnar historielags Marnaminner i 2009 er det en artikkel om batteriet. For lokalkjente gir den en god beskrivelse av hvor batteriet og tilbehøret var plassert. For oss som ikke vet hvor det gamle bedehuset lå, blir man egentlig like klok.

Mulig de har flere eksemplarer igjen.

http://www.marnardal.historielag.org/in ... &Itemid=64

Stutzpunkt wrote:Heisann!

Rundt hele batteriområdet var det nærforsvarsstillinger, piggtrådsperringer og andre sperringer, har avmerket noe av bestanddelene på et kart.

Se der ja! Takker og bukker. Da var jeg ikke så langt unna selv, etter å ha sett på kart over området. Krigsrapporten til NSB fikk meg litt ut av sporet, siden den beskrev sidesporet på østsiden av Sørlandsbanen, men det ligger tydligvis på vestsiden. I følge boken "Banedata 2013" som er selve bibelen over jernbaneinfrastruktur i Norge, så står det oppført at Marnadal stasjon ligger på km. 402,02 (kilometer fra Oslo). På km. 400,59 lå altså "Heddeland DW sidespor, 1943/44-1945. I tillegg kom det et sidespor på km. 400,59, bygget av NSB i 1978. Disse skinnene ser man fremdeles på flyfoto over området, og jeg regnet derfor med at dette sidesporet brukte DWs gamle spor fra krigen som utgangspunkt.

Ellers kan jeg legge til at Vögel-skivene (2. stk.) ikke ble hugget opp på Brødremoen utenfor Mysen. I følge NSB-rapporter ble begge skivene lagret av NSB som beredskapsskiver en del år etter krigen. Beredskapssvingskive nr. 1, (Tysk mobil 20 m), ble sendt til Voss høsten 1957, deretter lagret på sidespor i Bolstad grustak, Bolstadøyri. Skjebne uviss.
Beredskapssvingskive nr. 2,(Tysk mobil 20 m), ble lagret på Grorud i Oslo. Solgt som skrap i juli 1964.

Hilsen Kjetil

Interessant informasjon om skjebnen til dreieskivene, takker!

Ellers så kan man fort bli litt lurt av dagens sidespor som går inn til næringsområdet. Det opprinnelige tyske sporet til den ene stillingen gikk nesten parallellt med det nye sidesporet (ca der gravemaskinen står idag på det ene bildet. Krigsbanene skal ha blitt fjernet allerede i 1945-46 ifølge lokale kjentfolk.

K-Ness wrote:Hei alle.

Dette er min første post i dette forumet, men en gang må være den første - sa bruden ...

Jeg sitter og jobber med en artikkel om jernbanekanonene fra "Eisenbahnbatterie 689" som til slutt endte opp på Knatterud (og deretter spikerverket). Siden dette er en artikkel til et fagblad om jernbane, er det altså det jernbanemessige som har størst fokus. Jeg vil imidlertid ta for meg alle stedene disse kanonene har vært plassert, og da ta med data om stedene slik det ser ut der i dag. Så langt er plassene Framnes (Narvik), Nypan (Trøndelag), Strand (Fredrikstad) og Knatterud greie. Der jeg er mer usikker på hva som har vært - og ikke minst er igjen i dag, er Heddeland like sør for Marnardal.

I følge rapporten "Norges statsbaner - Kristiansand distrikts krigshistorie 1940-1945", står det følgende:

Ved Marnardal var det etablert et sidespor østover til svingskive hvor det var hensatt jernbaneartilleri. Her var det også barakker og tilfluktsrom i fjell.

For det første kan jeg ikke se at sporet har gått østover, men derimot vestover i forhold til sørlandsbanen. Dernest lurer jeg på om noen vet om det var noen form for leir her, og om det faktisk ble bygget barakker og tilfluktsrom i fjell? Er det noen lokalkjente som vet noe om dette?

Mvh Kjetil

Sitat fra Aarum: siden dette var et jernbanebatteri var alt avdelingen hadde av utstyr og materiell montert på, eller lagret i jernbanevogner. Totalt bestod batteriet av 37 vogner. Det var 2 jernbanekanoner, flere åpme og lukkede ammunisjonsvogner, 6 losjivogner (wohnungswagen), kjøkkenvogn, luftværnsvogn, verkstedvogn og flere godsvogntyper. Det var også åpne godsvogner for transport av segmentene til dreiebanen samt en egen kranvogn for å løfte disse.
Dette viser jo at behovet for å bygge brakker ikke så stort. Her var alt lagt til rette for forflytte seg raskt.

ervold

Hei

Har ikke bilde fra Marnadal, men her bilde av den ene kanonen tatt på Østlandet.

Werner

Atab wrote:Mulig de har flere eksemplarer igjen.
http://www.marnardal.historielag.org/in ... &Itemid=64

Jeg fikk bestilt i dag, så det er stadig noen eksemplarer igjen.

Veldig interessant å lese hva dere har funnet ut om jernbanekanonene på Heddeland, men hvilket formål hadde de? Kanoner på den størrelsen må være rimelig trege i bevegelsene og vel beregnet for skip som mål. Men det er et godt stykke til kysten fra Heddeland.

Kanonene var i en periode underlagt Sjøkommandanten i Kristiansand og skulle beskyte eventuelle landgangsområder fra Heddeland.

Nå kunne kanonene også settes i stilling de fleste steder langs Sørlandsbanen så lenge det var en tunnell i nærheten som kunne gi dekning mot fly. Dreieskivene og sidesporet til kanonene var mobile og kunne bli satt opp på ca 48 timer parallellt med hovedbanen.

Stutzpunkt wrote:Dreieskivene og sidesporet til kanonene var mobile og kunne bli satt opp på ca 48 timer parallellt med hovedbanen.

Når en ser på materiellutrustning osv for de tyske jernbanebatteriene, finner man både kraner og lokomotiver, samt vogner for å frakte dreieskiver etc (til og med grus som formodentlig benyttes til skinneunderlag). Det jeg ikke ser, er utrustning for å grave ut/forberede grunnen. Skal man forstå det slik at man var avgrenset til å etablere seg kun der man fant en flat og egnet plass hvor dreieskivene kunne settes opp uten behov for tyngre grunnarbeider, evt kurver som tillot sideveis "innretning" av kanonen ved å flytte den (tilsv opplegg som for "Schwere Gustav"/"Dora")?

Eisenbahnpionier-Lager Marnardal etterlot seg litt utstyr i 1945, trolig for de fleste eventualiteter.

Jo, Eisenbahnpioniere hadde nok relevant materiell, men jeg har alltid tenkt at disse drev med generell jernbanebygging - ref "Deutsche Pioniere 1939-1945":
Aufgaben sind: Erkunden, Wiederstellen, Aus- und Neubau sowie sperren von Voll- und Schmalspurbahnen einschliesslich der Brücken und sonstigen Betriebsanlagen sowie der Bau und Betrieb von Seilbahnen.
Kapittelet om Eisenbahnpioniere nevner så vidt jeg kan se ikke jernbaneartilleri i det hele tatt.

De tyske pioniere var jo organisert innen forskjellige "fagområder":
Panzerpioniere
Sturmpioniere
Gebirgspioniere
Fallschirmpioniere
Landungspioniere
Festungspioniere
Luftwaffenpioniere
Marinepioniere
Eisenbahnpioniere
Bauprioniere (bautruppen)
Technische Truppen

Rimelig spesialiserte mao.

Var det evt slik at denne type avdelinger også var tilbeordret jernbanebatteriene (fast eller ved behov som feks forflytning og etablering av ny standplass)?
Var lageret i Marnardal knyttet opp mot EBatt 689?

Hørte et rykte, som det er mange av vedr 2.v.k., så derfor må en ta det hele med en klype salt. Men altså: Under tysk ledelse ble hele Sørlandsbanen fra Stavanger til Kristiansand ferdig. Videre er det kjent at det fantes jernbaneartilleri (ref denne tråd) og at man kunne bruke tunnellene som gjemmested for kanon og tilhørende vogner. Ryktet sier da at man også bygde enkelte tunneller (eller utbedret dem) slik at man kunne ha forsyninger inne i tunnellene og laste av/på inne i fjellet ved at det ble bygd "haller" inne i fjellet i tilknytning til tunellene.

Har gått "hardt på" flere ansatte i jernbanen for å høre om det er noe hold i et slikt rykte. Har fått bekreftet at det i alle fall er et stort avstengt område inne i en tunnell ved Flekkefjord. Nå er tunnellen fortsatt en del av Sørlandsbanen så det frister ikke å oppsøke den lange tunnellen for å verifisere saken. Men er det noen som har info om dette??