Farsund - Flakbatterie Torp

[BKaz]

Flakbatterie Torp er et vestvendt, godt bevart stillingsområde som ligger på et høydedrag 3 km sydvest for Farsund sentrum.

Primærfunksjonen er åpenbart luftvern, men sekundært kunne de også beskyte forsvarslinjene over Rødland-Hananger, forsvarslinjen over Lunde, og kanskje også til Kjørrefjordkilen.

Det er, så langt jeg kan se (rett meg gjerne) ikke nevnt i oversikten over stillingsområdene som hører til Festung Lista, og antas derfor å ha vært ment enten til forsvar for Farsund by, eller for radaranlegget på Østre Hauge, som ligger ca en km rett syd for flak-batteriet. Batteriet var et 88mm luftvernbatteri med fire ganske like bunkere for 88mm flak-kanoner, to mindre bunkere for formentlig 2cm flak-kanoner til nærforsvar for batteriet, og i midten en slags ildleder (mm) bunker - "Befehlsstelle II" - med to rom, det vestligste ca 2x2,5m og det østligste ca 3x3m. Bunkerne bærer preg av å være av en betydelig enklere konstruksjon enn de man finner i flakbatteriet på Tjørveneset.

I bakkant av batteriet er det ytterligere en ca 4x4m sannsynligvis ildlederbunker, typisk "Befehlsstelle I", med kommandogerat og E-messer da bunkerstørrelse og plassering kan tyde på dette. Jeg fant ingen ammobunker på stedet, så granatdepotet var åpenbart lagt et annet sted. Kanskje det var mer eller mindre delvis nedgravd i en feltmessig stilling i området? Ca 250m nordøst for batteriet er det tre mindre oppmurte steinbrakker, og det er selvsagt mulig at disse har hatt en funksjon her, men de kan også ha vært "protzenstellung" for trenet.

Rett nord for stillingsområdet fant jeg tuftene etter i alt ni brakker/tilsv. Div eldre flyfoto røper at det har vært flere, men at skogsdriften vel har ødelagt sporene etter disse. Ingen av disse brakkene er blitt bevarte for ettertiden. Det er etter all sannsynlighet fortsatt spor etter nærforsvarstillinger i nærområdet, men jeg har ikke sett mye som kan tilskrives denne typen formål. Det må vel samtidig erkjennes at jeg heller ikke har lett veldig etter disse, slik at den som leter i området nok kan finne spor etter denslags. Jeg fant heller ikke spor etter en evt lyskasterstilling, generatorplassen eller etter vaktbua ved inngangen til området.

Under legger jeg ved en liten oversikt over stedet med utgangspunkt i et flyfoto fra 1956, som viser området før det ble dekket av skog:

[BKaz]

Først noen bilder av Befehlsstelle I, dvs ildlederbunkeren i bakkant av stillingsområdet der kommandogerat og E-messer mm var plassert. Batterisjefen med et knippe offiserer holdt normalt til her sammen med soldatene som betjente utstyret. Bunkeren virker med sine innvendige drøye 4x4m litt snau for å få plass til alle disse, da den kun virker dimensjonert for kdo.ger og E-messeren alene. Men etter prinsippskissene for tunge flak-batterier, er det etter all sannsynlighet dette den ble brukt til.

[BKaz]

Deretter noen bilder av den østligste bunkeren for lettere flak-skyts, her formentlig beregnet på en enkeltløpet 20mm flak-kanon.

[BKaz]

Deretter noen bilder av den nordvestlige flak-bunkeren for formentlig enkeltløpet 20mm flak-kanon.

På det første bildet vises Befehlsstelle I til venstre i bakgrunnen. Som det vises på de andre, er bunkeren nå delvis gjengrodd.

[BKaz]

Deretter noen bilder av Befehlsstelle II, ildlederbunkeren som etter prinsippskissene lå midt i batteriet og der fungerte som ildledersentral med direkte linjer ut til alle flak-skytsene. Her hadde bl.a batterioffiseren og etterretningsoffiseren m.fl sin posisjon. Om Befehlsstelle I ble slått ut, ville denne bunkeren ta over ledelsen av batteriet. Av den grunn hadde bunkeren også et enklere kommandogerat mm som støtte, evt i reserve. Den består av to rom, det vestligste ca 2x2,5m i innvendige mål og med en egen dør på nordsiden. Hovedrommet er på ca 3x3m og ligger mot øst, og det er her hovedinngangen til bunkeren virker å være. Mellom rommene er en 3-4m lang korridor med oppbevaringsnisjer og rom langs hele lengden. Siden bunkeren er litt spesiell, blir det flere bilder denne gang.

[BKaz]

Og resten av bildene, samt litt forklaringer kommer i morgen

[Yngvar]

Fin oversikt og bilder. Den gravemaskinen var urovekkende?

[BKaz]

Gravamaskinen kom nok dit fhv seint i krigen Det foregår en del skogsdrift i området, så jeg aner at den har mest med det å gjøre, alternativt at den lagres der.

[BKaz]

De fire store flakbunkerne er plassert i formasjon med utgangspunktet som et gresk kors, dvs med fire like lange armer ut fra et sentrum, om litt forskjøvet i forhold til dette idealet. På denne måten kunne batteriet inkl lett flak også skyte mot landmål i syd (langs Søndre Vei frem til forsvarslinjen på Lunde mm), landmål i vest (pansersperringene fra Nesheimvannet over Rødland/Grimsby og til Hanangervannet i vest, som også delvis ble dekket av flakbatteriet på Dyngvoll), og eventuelle landmål rett nord (det kan virke som om batteriet hadde en skuddkorridor mot stillingsområdene ved Kjørrefjordkilen) med minst tre kanoner. Plasseringen av batteriet er derfor ideell mtp forsvaret av tilførselsveier vestfra mot Farsund by. Også sjøen og strendene mot syd kunne beskytes fra batteriet.

[BKaz]

Så til flakbunkerne for de tunge 88mm luftvernkanonene, og den østligste (bakerste) først. Bunkerne er til forveksling like, og består av et korsformet rom i midten, siden det er blitt støpt opp små lagerrom i hver hjørne i et ellers ganske kvadratisk utgangspunkt. Hovedinngangen er fra vest, og enten langs høyre (for tre av bunkerne) eller venstre (for den nordligste) langside sett fra inngangen, er det et underjordisk splintsikkert dekningsrom. Da dette er gammel morenegrunn var det nok av stein på stedet, og bunkerne er blitt murt opp av disse. Rundt de fire store flakbunkerne er det murt opp et antall små splintvegger, der noen er festet i bunkerveggene som splintsikre lagerrom for disse, mens andre er frittstående med ukjent funksjon.

[BKaz]

Nordligste flakbunker for 88mm luftvernkanoner. Den er ganske gjengrodd inni, og har frittstående splintdekningsmurer både på øst, nord og vestsiden.

[BKaz]

Vestligste flakbunker. Den har frittstående splintdekningsmurer både mot vest og nordøst. Både den vestligste og den sydligste bunkeren har en støpt linje i bunnen

[BKaz]

Sydligste flakbunker. Den er brukt som lagerplass, og det har vært anleggsarbeid i området slik at eventuelle splintmurer nå er borte.

Rød pil markerer sydligste flakbunker. Flakbunkeren til venstre i bildet er den vestligste av de fire, og bunkeren i midten er ildlederbunkeren Befehlsstelle II.

[BKaz]

Et lite blikk på restene etter noen av de grunnmurer og andre etterlatenskaper etter brakker mm som tyskerne satt opp nord for stillingsområdet.

[BKaz]

Ca 250m nordøst for selve stillingsområdet til Flakbatterie Torp, er det tre oppmurte steinbuer som muligens var batteriets trenstilling - eller "protzenstellung".