Fine bilder

Igjen dårlig kvalitet, men dog...

Fikk høre der tidligere i sommer at omvisning i fjellanlegget blir tidligst 2018.

Da får en vel smøre seg med tålmodighet, men jeg ser man kan leie rom/overnattingsplass ute på øya der nå, så da er det jo mulig å ta en helg der ute å få gått grundig over hele øya

Du har jo spist matpakka di inne i en 7,5 cm Tommy, på Rauøy to dager før de destruerte den, så du har jo sett alt

Mener du at man kan få for mye av gammel muggen betong og råsprengt fjell? ;-)

Nei, det har du rett i Tommy

Slik er det i dag etter 14 år igjenmurt. Så her er det håp

Dette så jo ut til å være i overraskende god stand til å ha stått avstengt i fjorten år. Var også overraskende mye inventar igjen der inne. Ble dette gjenmurt før forsvaret begynte å renske ut anleggene sine fullstendig før plombering?

Det var veldig interessant! Guiden da jeg var på omvisning for to år siden sa at alt var helt rensket ut og det kun var fuktige fjellvegger igjen. Han må ha vært feilinformert.

Dette er vel fra fjellanlegget til 15cm kanonene som ble gjenstøpt for runt 10 år siden?
75mm batteriet ble sanert for 4 år siden, og der er nok alt ribbet (med unntak av kanonen som er vernet).

Det var det store sammenhengende fjellanlegget som bla har tunneler til tunnelbatteriet (127 mm), hovedkommandoplass, forlegninger etc. som guiden sa var helt ribbet. Hovedinngangen har kong Olavs signatur, husker ikke årstallet, 1958? Hvor mye av dette fjellanlegget er forresten ekstysk og hvor mye er norskbygd etter krigen? Kong Olavs signatur, betyr det at det var nybygd da og at han åpnet det, eller bare at han var på besøk?

I forbindelse med 75 mm er det ikke noe sammenhengende fjellanlegg, det er et isolert anlegg for hver kanon. Det samme gjelder målestasjon/ildledningssentral for ildledningssystem F (anlegget for en av kanonene og for RANDI er bevart intakt, de er ikke forbundet med noe annet).

Usikker på om denne passer her men spennende lesning uansett:

http://www.notteroyhistorielag.no/gjor-klar-til-strid/

Man hadde mange utkast til utforming av minestasjonen på begynnelsen av 50-tallet:

Langhullboringer og kabelbrønner: