Kystfort

Her er et bilde med tekst fra KOplass til 15cm kanon og minelegging ved Bolærne (foto: OFM)

Hei,

Her har jeg tatt et litt større utsnitt med samme bokstaver som på det forrige flyfotoet (fra 1881) jeg postet. D er kommandoplassen for 15 cm batteriet, og var også hovedkommandoplassen for fortet i 1940. A må ha vært en kommandoplass for tunnelbatteriet, så vidt jeg forsto av "Klar til strid" var det ikke bygget ferdig noen kommandoplass for tunnelbatteriet i 1940, så denne konstruksjonen kan være tyskbygd.

Her er den nordlige delen av Østre Bolæren med "Nordre leir". TK3 er 3. tårnkanon fra 1970-tallet, så har jeg markert tunnel-batteriet, opprinnelig delvis utbygd fra 1916 med (ment, det ble bare to) fire 12 cm kanoner fra gamle monitorer, deretter fra tyskerne fire 10,5 cm kanoner, og så med det norske kystartilleriet fra 1951 med fire 127 mm SKC 34 kanoner. Inngangen til fjellanlegget (som inkluderer tunnelbatteriet) var tidligere murt helt igjen, men har nå fått en liten luke i seg.

Her har jeg prøvd å markere på kartet etter beste evne ting på den sydlige delen av øya. D er 15 cm ko-plass fra 1935+, RANDI er radar og optisk sensor for Ildledningssystem F, som kom i tillegg til ildledningssystem E (KARI) på 1990-tallet. Plass for radar (som er fjernet) og optisk sensor for ildledningssystem E (fra 1970-tallet) er vist som KARI på det første flyfotoet. Som JEF har beskrevet i andre tråder, ble det installert tre KARI-anlegg på 1970-tallet, ett på Rauøy, ett på Skarvesete og ett på Østre Bolæren. Så kom i tillegg to RANDI-systemer på 1990-tallet, ett på Rauøy og ett på Østre Bolæren. Fra hvert av disse fem ildledningsystemene kunne man styre ilden både fra Rauøy og fra Bolærne.

Er dette RANDI?

Jeg er ingen kystartillerist, og vet i utgangspunktet ikke noe om dette, men dette er vel deler av systemet i følge hva som ble sagt på omvisning. Hoveddelen av RANDI er i følge det skyteradaren i glassfiberradomen ved ved siden av (som ikke ses på bildet) og dataanlegg etc. i fjellanlegget under, mens det du viser er en overvåkingsradar og kuppel for optisk sensor.

Yngvar wrote:Er dette RANDI?

Racal Decca 1290-antenne, samt en panserkuppel for optikk.
Antar kuppelen er knyttet til reservesystemet for KARI-anlegget, men jeg kjenner ikke Bolærne godt nok til å si sikkert (det var i så fall montert en kikkert der. Operatøren dreide kuppelen manuelt ved hjelp av "sykkelpedaler").

Alle undervannsanleggene hadde plattform for EO-sensor montert i betongbunker, med unntak av Korshamn hvor plattformen var montert i nettopp en slik kuppel, som var hydraulisk drevet og fjernstyrt (slavet til plattform) fra EO-pult i torpedokontrollrom.

Radaren er samme type som minefeltene ble utstyrt med mot slutten av 80-tallet (opprinnelig en sivil navigasjonsradar som vi benyttet som primær sensor til måldata for minesystemet). Igjen usikker på om de kan ha hatt flere slike på Bolærne (hvor er den lokalisert?). Usikker på om sjøfrontbatteriene benyttet slike, men da var de nok knyttet til en egen display i ops for lokalt RMP.

På flyfotoet Bolaerne_syd, der jeg har skrevet RANDI. Du ser radomen til radaren, og denne panserkuppelen med overvåkingsradar ser du noen få meter nord for radomen. Hele fjellanlegget for RANDI er under disse.

Her er en RANDI-konsoll i ildledningssenteret som ligger under radomen og den kuppelen.

Litt oppklaring etter min noe rustne hukommelse: Gruppe Bolærne (Bolærne Fort og Rauøy Fort) hadde flere ildledningssystemer som alle kunne forsyne alle batteriene på begge fortene med data. På Østre Bolærne var et KARI-system (benevnt KARI på bilder over). Dette var hovedildledningssystemet til 127 mm batteriet på Bolærne (tunellbatteriet). På Skarvesete var også et KARI-system, som var hovedildledningsystemet for 75 mm batteriet på Bolærne. På Rauøy var et KARI-system (plassert på toppen av Singelfjell over hovedfjellanlegget. Dette var hovedildledningssytemet for 150 mm batteriet på Rauøy. Senere ble det også bygget et 75 mm batteri på Rauøy og da ble det også bygget et RANDI-system på Østre Bolærne (benevnt RANDI på bilder over), samt et RANDI-system på Rauøy (Helt syd i tilknytning til gl. modernisert tysk anlegg.)
KARI-systemet hadde to synlige installasjoner over bakken: En KARI-radar i dom, samt en dreibar panserkuppel med laser avstandsmåler og optisk kamera natt/dag. Radaren var en såkalt hoppfrekvensradar og var hoved datagiver til ildledningssystemet som kunne følge to mål samtidig, men kun sende data for et må av gangen til batteriet. Data fra den andre målfølgeren kunne imidlertid sendes til andre kanonbatterier. KARI-systemet hadde tre hovedmetoder for innhenting av data om mål; Radar-peiling-Radar-avstand (RAPE-RAAV), Radar-peiling-Laser-avstand (RAPE_LAAV), og TV-peiling-Laser-avstand (TVPE-LAAV).
RANDI-systemet hadde også både radardom og panserkuppel med laser og TV, men radaren var mer moderne og det samme var selve datasystemet som beregnet skytedataene som gikk til kanonene.
I tillegg hadde både Bolærne og Rauøy reserve-ildledningssystemer, som var eldre optiske systemer for innhenting av peiling og avstand som ble lest ned/matet inn i regnemaskinene til KARI (ble benevnt Målestasjon I (MST I). På Bolærne var denne plassert i en mindre bunker rett ved siden av det som er benevnt A på bilder over.
På Rauøy var MST I i en bunker nede ved sjøen på vestsiden mellom Kanon 1 og II.

Alle skytedata kunne formidles til alle kanoner enten via to forskjellige sløyfer med kabel, eller på radio-link. Om nødvendig kunne man også legge feltkabel og overføre data via denne! Like data gikk ut til alle kanonene i batteriet mens en egen regnemaskin på hver kanon korrigerte for den enkeltes plassering i forhold til 0-punktet, både i avstand, peiling og høyde over vannet. 0-punktet for beregningen/korrigeringen var normalt senter av dreieskiven til Laser og TV i panserkuppelen.

Dette ble veldig mye, og kanskje litt for detaljert, og som sagt med forbehold om noe feil-husk!
Håper dett er litt avklarende og slik jeg husker det etter tjeneste der i 1977-78 og eksamensskyting på BSKA/ØA i 1980 med 75 mm batteriet på Bolærne med bruk av KARI på Bolærne som datagiver (var selv ildledningsoffiser under denne skytingen der serien besto av 30 skudd skarpe sjømålsgranater, og det var helt rått!!!)

Mange takk! Det var absolutt ikke for mye detaljer! Det er morsomt når jeg er på Bolærne å vite hvordan alt virket til forskjellige tider, når de forskjellige detaljer ble bygget, senere modifisert etc. Det er jo en lang historie, fra første planer og utbygging ved festningsartilleriet 1916-1918, deretter 1935-1940, så av tyskerne 1940-1945 og så det norske kystartilleriet helt fram til 2000. Å forstå detaljene og vite hva som er hva, gjør det mye mer interessant.

Hei ,
lite bidrag :
1) De fire 15 cm Bofors lå / ligger på Røde KARI , B,C og ved TK2
- Kart på Side 4 fra Yngvar 03 Mai 22013
- Kart på Side 8 fra Natter 24 Jan 2017
- se nærmere på historiske kart fra 1881 for år 1979
2) 15 cm Bofors ble brukt etter 1945 , se øvelseskyting i filmavis fra 1953
5) RANDI kom fra Odderøya ca 1997 ,se Det sjømilitære på Agder 1945 - 2000 ,side 213
6) Fra sammekilde noen data fra miefeltet i Vestergapet :
- Minelinje 1 med 12 x miner Mark 51
- Minelinje 2 med 9 x miner med Mark 51
- mineavstand var ca 45 meter
7) Filmavisen fra 1953 inneholder : 2 x radarer , 2 cm Flak 38 + 40 mm Bofors LV,
12,7 cm SKC/34 skipsskjold og skytning med 15 cm Bofors + Abwehrflammenwerfer 42
i bruk .

ludvig

Mange takk!

Det var meget bra du nevnte "1979"! Der står jo stadig 15 cm kanonene, og de ligger nøyaktig på de posisjonene. Det var en flott opplysning! De flyfotoene er forresten klart ikke fra 1979, men fra ca. 1960. Litt lenger vest, på Nøtterøy, kan man se nye Herstad skole, som sto ferdig i 1958, men det ser ut som om skolegården ikke er helt ferdig ennå. Mine foreldre bygde hus rett ved skolen som sto ferdig i 1965, og det er ingen antydning til det på fotoet. Så en gang mellom 1958 og 1964 må de flyfotoene være fra.

ludvig wrote:5) RANDI kom fra Odderøya ca 1997 ,se Det sjømilitære på Agder 1945 - 2000 ,side 213
6) Fra sammekilde noen data fra miefeltet i Vestergapet :
- Minelinje 1 med 12 x miner Mark 51
- Minelinje 2 med 9 x miner med Mark 51
- mineavstand var ca 45 meter

For ordens skyld: Vestergapet minefelt (scan fra nevnte bok vedlagt) var underlagt Krossodden fort utenfor Kristiansand (Flekkerøy), så data for dette feltet er ikke relevant ift Huikjæla/Bolærne (det er imidlertid en god illustrasjon på hvordan feltene ble lagt).
Merk også at det er en del feil/unøyaktigheter i tekniske beskrivelser i nevnte bok.

For de kontrollerbare minefeltene skulle innbyrdes avstand for minene være 50m. I praksis kunne dette imidlertid variere noe pga bunnforhold og forhold knyttet til utleggingsoperasjonen (man hadde minimumsavvik som kunne aksepteres ifbm planlegging og utlegging, men jeg husker dessverre ikke disse nå). Toleransene varierte naturligvis også ift tilgjengelig teknologi, og ble innskjerpet da vi fikk KNM Tyr i 1995. Tyr hadde det mest avanserte utstyret for bla posisjonering som var tilgjenglig da, inludert Dynamisk Posisjonering (DP) med flere sensorer (inkl GPS) og tre thrustere (inkl en vridbar vannjet) i tillegg til to hovedakslinger for fremdrift.

DP-systemet var tilknyttet et eget taktisk system med konsoll for mineutlegging.

Sammen med KNM Tyr ble det anskaffet et eget databasert minefeltplanleggingssystem til KNM Tordenskjold. Her hadde man veldig detaljerte bunnkart for minefeltene, og kunne detaljplanlegge alle kabeltraseer, samt plassering av distribusjonsbokser og miner. Systemet beregnet detaljerte kabellengder for alle ilandføringskabler (dvs kabler fra distribusjonsbokser til kabelbrønn på land), minekabler (dvs kabler fra distribusjonsboks til hhv Mk 51 bunnminer og mineankre for LMk II forankrede miner), samt forankringskablene (dvs kabler fra anker til minekuppel for LMk II miner). Disse dataene gikk til FLO som produserte de forskjellige (unike) kablene for hver mine/hvert minefelt.

Når minefeltet var ferdig planlagt, ble posisjonsdata for alle objekter og kabeltraseer kopiert over på tape. Tapen ble sendt ombord til KNM Tyr, som lastet dataene inn i taktisk system/DP og benyttet dette i utleggingsoperasjonen (dvs legging av kabler og utplassering av objekter på bunnen).
Avhengig av dybde, ble både dykker og ROV benyttet for å observere/klarere lokalisering for utsetting av objektene på bunnen.

Fartøyet hadde en undervannsantenne som kunne kjøres ut for å motta signaler fra transpondere, som bla ble festet på hhv dykker, utløsningskrok, ROV osv. Dette gjorde at vi på skjermen ombord hadde full tre-dimensjonal oversikt over både sjøbunn og lokalisering for alt utstyr i vannet til enhver tid.
Vi hadde en spesiell akustisk utløserkrok, som løste ut objektet på kommando (lydsignal) fra fartøyet når objektet var plassert på bunnen.

Som sagt husker jeg ikke detaljene, men jeg mener skipssjef hadde myndighet til å avvike fra planlagt posisjon med inntil en meter (det kunne jo være at det feks lå en stein i veien el). Nøyaktig utlagt posisjon ble så registrert og lagret på tape som ble returnert til KNM Tordenskjold for oppdatering av data for feltet.

I tillegg til bla GPS hadde KNM Tyr også et eget mikrobølge-posisjoneringsutstyr (Artemis) som kompletterte/ga økt nøyaktighet til DP-systemet. Dette besto i en egen sender som ble satt ut i oppmålte punkter på land, og som så ble koblet opp/slavet til en mottaker i masten ombord.


KNM Borgen som var i bruk frem til 1995 var betydelig "enklere". Her var det mye mer manuelle operasjoner, hvor utleggingsarmen på fartøyet (som minen hang i) var utsyrt med et roterende orange lys. Fra LEST og PEST på land, peilet man dette kontinuerlig, og registrerte verdien i det øyeblikk objektet ble satt ned på bunnen (samband). Posisjonene ble markert fysks på et plottebord (om jeg husker riktig ble de faktiske posisjonene etter utlegging tegnet av på gjennomsiktig papir som ble returnert distriktet).
Da NorControl DB-7/TMK* (som i motsetning til påstand i før nevnte bok står for "Databrigde-7/Torpedominekontroll") ble anskaffet mot slutten av 80-tallet, fikk man en radar med automatisk plotting (ARPA). Her kunne man for minefeltene legge inn alle mineposisjonene og benytte systemet til å lage fyrløsninger. Til tross for hva som påstås i nevnte bok, var dette kun et hjelpemiddel/"planleggingsverktøy" som ikke var tilknyttet våpensystemet og følgelig ikke kunne levere måldata (det samme gjaldt på torpedobatteriene).
Det var først med innføringen av IDA-systemet i 1994 at torpedobatteriene/minefeltene fikk et ekte ildledningssystem med integrert våpenkontroll.

*DB-7 fantes i flere versjoner i Sjøforsvaret, og sto også på Oslo-klasse fregatt og MTB (mener det var Storm-klassen, men jeg husker ikke sikkert). Selv om jeg ved et par anledninger kjørte kurs på den for marinepersonell husker jeg ikke detaljer ifht de versjonene (dette var rundt 1990), men jeg tror MTB-varianten leverte data til ildledningssystemet ombord. På fregattene ble den vel kun benyttet som navigasjonsradar.