Kystfort

Interessant!

Skal si det var kommet mye spennende lesestoff her Det ser ut som at mange av minestasjonene fra 50- 60-tallet hadde en ganske standardisert utforming. Ett av utkastene fra Bolærne ser ut til å være tilnærmet identisk med stasjonen i Det Naue.

meteor wrote:Skal si det var kommet mye spennende lesestoff her Det ser ut som at mange av minestasjonene fra 50- 60-tallet hadde en ganske standardisert utforming. Ett av utkastene fra Bolærne ser ut til å være tilnærmet identisk med stasjonen i Det Naue.

Minesystemet var jo det samme, så de hadde av den grunn en ganske standard romplan, men ingen anlegg var identiske (bla ble eksisterende fjellanlegg benyttet et par steder, og det var forskjell i bemanning utover besetningen i MKR).

Det Naue ble ombygd et par ganger - senest med innføring av IDA-systemet i 1994. Har scan av tegningene før/etter, men de er splittet og jeg ligger syk med feber så jeg orker ikke noe spleisejobb nå. Vedlagte skisser er sånn noenlunde korrekte for hhv før/etter IDA. Bygningsteknisk var dog den største ombyggingen sammenslåing av filterrom/ventilasjon og nytt inngangsparti med minebrønn utenfor det gasstette anlegget (vises ikke på tegningene).

Se også tegning av minestasjonen på Rauøy ( http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... &start=161 ).

Med fare for å gå O.T. Ser at minestasjonene (og kanskje andre fortifikatoriske anlegg?) var utrustet med "steinfilter". Har hørt om bruk av steinfilter i transformatorstasjoner o.l, men hvilken funksjon hadde dette i bunkere og fjellanlegg?

meteor wrote:Med fare for å gå O.T. Ser at minestasjonene (og kanskje andre fortifikatoriske anlegg?) var utrustet med "steinfilter"

Det kan ha vært flere funksjoner, men ett formål var i alle fall å "avkjøle" eksosen fra strømaggregatene for å dempe varmesignatur for anlegget.

Ah, selvfølgelig!

meteor wrote:Ah, selvfølgelig!

Sjekk torpedobatteriet neste gang du tar turen ut til Herdla: Jeg mener det stadig er to steinfylte betongrør i overkant av torpdoverkstedet for eksoen fra anlegget (aggregater og kompressorer).

Eksosen fra nødstrømaggregatet til datasenteret på jobben kommer ut i bunnen av et steinfylt betongrør som er gravd ned i bakken. Og jobben min er ikke kamuflert! Det er vel mer for å dempe lyden, som er ganske kraftig (en ganske stor Volvo Penta fiskebåtmotor).

Natter wrote:

meteor wrote:Ah, selvfølgelig!

Sjekk torpedobatteriet neste gang du tar turen ut til Herdla: Jeg mener det stadig er to steinfylte betongrør i overkant av torpdoverkstedet for eksoen fra anlegget (aggregater og kompressorer).

Ja det var akkurat disse jeg kom til å tenke på De står der enda, men turgåere har visst funnet ut at rørene egner seg godt som bosspann

Ble disse etablert ifm. ombyggingen av batteriet på 70-tallet eller kom de først med IDA-prosjektet?

Litt tilleggsinfo relatert til "Liljes's" opprinnelige spørsmål:
Antall BK-stillinger, så mener jeg å huske at det ble bygget 4 stk. Alle ligger i området nord på øya og øst for befalsforlegningen.
Når det gjelder antall innganger til tunnelanlegget så var det som følger. 1 hovedinngang, 1 reserveinngang i tilknytning til Ildledersentralen KARI (IS). Denne befinner seg halvveis opp trappen bak adm.bygget, eller under skrenten rett ved radardom/panserkuppel. IS ligger høyere enn selve hovedfjellanlegget og er forbundet med dette via en smal og bratt tunnel. I tillegg var det en nødutgang fra MST I, som er forbundet med hovedanlegget via trapper i sjakt.
Til sist var det en egen nødutgang fra hver kanon i tilfelle de ble avskåret fra tilgang til hovedanlegget.
Så totalt var det altså 7 utganger fra tunnelanlegget, men kun 1 med ABC-rensestasjon, selv om det var både trykksluse og gasssluse i tilknytning til alle utganger. Det var kun hovedanlegget (uten kanonene) og IS som var innenfor gass- og trykksikker barriere.

Takk, dette var veldig interessant! På flyfotoet her har jeg markert noe som ser ut som BK-stillinger i skråningen bak forlegningen fra 1990, et par av dem har jeg vært ved og jeg er ganske sikker på at i hvert all de er BK-stillinger. Disse er sikkert nyere enn de du nevner nord på øya.

lilje wrote:Eksosen fra nødstrømaggregatet til datasenteret på jobben kommer ut i bunnen av et steinfylt betongrør som er gravd ned i bakken. Og jobben min er ikke kamuflert! Det er vel mer for å dempe lyden, som er ganske kraftig (en ganske stor Volvo Penta fiskebåtmotor).

Som sagt, det kan ha vært flere funksjoner (ikke mitt fagfelt dette), men jeg har i alle fall sett dokumentasjon ift kjøling/diffusjon av eksos ift slike filtere.
Støynivået kunne variere stort og Herdla er et eksempel på relativt mye støy da det var svært lite overdekning og dermed kort svstand til maskineriet (det var lett å høre maskinstøyen ute når vi gikk på vernedrift eller banket luft ifbm torpedoklargjøring). I andre anlegg kunne maskinene stå langt fra eksosutslippet og var ikke like "hørbare" ute.

meteor wrote:Ble disse etablert ifm. ombyggingen av batteriet på 70-tallet eller kom de først med IDA-prosjektet?

De kom med den siste ombyggingen ja. Mener å ha sett lignende filtere lagt mer ned i bakken på nordsiden før dette, men luftfotene jeg har er ikke så gode at man ser de der. Jeg hadde kun et par kortere opphold på Herdla i årene før ombyggingen, og var ikke mye ute i terrenget da.

Kan forresten det jeg har markert her ha vært MST1?

lilje wrote:Takk, dette var veldig interessant! På flyfotoet her har jeg markert noe som ser ut som BK-stillinger i skråningen bak forlegningen fra 1990, et par av dem har jeg vært ved og jeg er ganske sikker på at i hvert all de er BK-stillinger. Disse er sikkert nyere enn de du nevner nord på øya.

Helt klart BK-stillinger, ref vedlagte foto fra Fjøløy.

Du har nok helt rett Lilje, det er nok en gruppe på 4 BK-stillinger, men de ble bygget en del år senere, og når jeg tenker meg om så besto oppsetningen på Bolærne av 8 stk 81mm bk, og da passer det jo bra med 8 identifiserte stillinger.
Din antagelse om MST-i er helt korrekt, dette var forøvrig også LK-ledestasjon som ledet 2 stk 150 cm Lyskastere, en helt syd på Bolærne og en på Garnholmen. Restene av LK-Syd kan ses ved en liten plattform-tralle på skinner (som LK var montert oppe på. Trallen med LK ble trillet inn i "Garasje" lenger bak når den var i dekning. I tilknytning til Garasjen var også overbygd dekning for aggregatet, et beist av en Daimler-Benz 7,2 liter rekke 8-sylindret sak!)
På Garnholmen var et eget fjellanlegg for LK, der LK ble heist opp fra tunnelen på en plattform (Bak steinmuren som fremdeles står, og som var skjerming mot belysning av eget fort!) Selve aggregatet stod nede i fjellanlegget og plattformen som LK sto på ble heist opp via et reim-system koblet til en elektromotor som igjen var koblet til aggregatet. Det var ganske strabasiøst å komme seg ut dit på vinterstid i all slags vær, spesielt når man bare hadde en liten tre-snekke til rådighet!!!
Senere ble fortet også utsyrt med nye og moderne 70cm LK som var fjernstyrte og montert i egne små kasematter.
Men uansett hvordan man snur og vender på det så var det ingenting som overgikk de gamle tyske 150cm-lyskasterne. Rekkevidde for identifisering var 7-8000 m! Lyskilden i disse var to kullstaver som det ble satt strøm på, og lysbuen fra disse (Minnet om en stor kraftig sveiseflamme) ble reflektert tilbake fra et speil på 150cm i diameter. Dette speilet var slipt ut av en stor glassblokk! Videre så var glassene forran også slipt for ytterligere å redusere spredningen av lyskjeglen. Derfor kunne man ha en samlet lyskjegle helt ut til ca 8.000 m. Som en kuriositet kan nevnes at mannskapet på målbåt ved øvelser var pålagt å bruke sveisebriller!