Jeg kan legge til litt om Måkerøy batteri i tiden 9. til 14. april 1940. Det var like etter krigen mange avisskriverier om Måkerøy. Batteriet løsnet ikke et skudd, og ble uten noe forsøk på å gjøre noe som helst overgitt intakt (uten å ha demolert skytset) den 14. april. Major Hans Christian Ringe (som hadde vært artillerisjef på Bolærne) hevdet at det måtte ha vært forræderi (altså avtalt spill med tyskene) inne i bildet. Dette var i en rekke leserbrev i avisene, samt i brev til Kongen og til Stortinget. Dette ble avvist av den Militære undersøkelseskommisjonen av 1946, som kun ga temmelig mild kritikk, og ikke anbefalte noen rettslige skritt (noe de derimot gjorde når det gjaldt opptredenen til sjefene for ubåtene A3 og A4 og sjefen for 1. mineleggerdivisjon (og samtidig sjef for mineleggeren "Laugen"), som kommisjonen mente burde siktes for unnlatelse av tjenesteplikter).
Kommandokjeden var som følger:
Sjef for 1. sjøforsvarsdistrikt var kontreadmiral Johannes Smith-Johannsen
Under ham var sjef for Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt kommandør Einar Andreas Tandberg-Hanssen
Under ham var kommandant for Oslofjord Festning: Oberstløytnant Kristian Kristofferson Notland
Under ham var sjef for Måkerøy Batteri: Kaptein R. E. Wølner.
Den eneste av disse som ble kritisert av undersøkelseskommisjonen var Tandberg-Hanssen.
Quote:
kommisjonen fremholder at han, etter deres mening, for tidlig flyttet sin kommandoplass fra Tønsberg til Skien. Ved denne flytning - som riktignok var forutsatt i planen såframt stillingen i Tønsbergavsnittet ble uholdbar - mistet han kontakten med sjefene i Tønsbergdistriktet og satte derved disse - oberstløytnant Notland, kaptein Schramm og kaptein Amundsen - i den situasjon at de uten nærmere ordre måtte ta ansvaret for meget viktige avgjørelser.
Kommisjonen sier videre at den har vært "noe uforstående overfor den tilsynlatende overdrevne forsiktighet ved ikke å sette Måkerøybatteriet inn. Den er dog etter de opplysninger som er gitt om denne sak av avsnittsjefen og festningskommandanten kommet til at noen vesentlig kritikk ikke bør reises".