Kystfort

Undertegnende og EspenS var en tur innom dette lille stedet mellom Larvik og Porsgrunn. Helt fram til 70-tallet gikk veiforbindelsen igjennom tettstedet, idag går E-18 høyt over Langangen.

Under krigen ble det bygd flere mindre stillinger i området. Slik stillingene er bygd ut har man dekning mot både sør og nord.

Fra http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/b ... en/20.html kan man lese følgende

...årene 1940-41 var det stor aktivitet i Langangen med å bygge bunkers, skyttergraver og bomberom. Arbeiderne ble kontrollert av en tysker som syklet rundt i Langangen, og han ble kalt «Trofast».

Bomberom ble bygget i «Svensåsen», Seås på Halvarp og i Rønningen. Omkring hele fjorden ble det bygget bunkers og skyttergraver.

Tyskerne kjørte seg fast i «Korketrekkeren» med sine store militærvogner, og den gamle og fine «Korketrekkeren» fra omkring 1860 ble revet. Ny «Korketrekker» ble bygget opp av betong, og dette skjedde fort og brutalt.

Det som jeg og EspenS fant var følgende.

En mannskapsbunker (eller pak-garsje?) med rester av mg-stilling som dekker bruen mot vest. Denne bunkeren er blitt sterkt "modifisert" etter krigen etter at man har sprengt bort den ene veggen.

På vestsiden av fjorden finner man en mg-stilling i betong og restene av en bygning ved siden av.

Lengre borte på vestsiden fikk vi også tips om et påbegynt "fjellanlegg"
men dette har helt rast i sammen, trolig var det ikke lengre enn 3 meter heller. Trolig oppdaget de tyske hærgeologene slik vi gjorde at terrenget var særdeles rasfarlig..

Som en siste forsvarsmekanisme var bruen over Langangen klargjort for sprenging, selve sprengstoffet lå imidertid lagret på "Lager Briesen" i Larvik.

Vi fikk også et tips om en OP-stilling på toppen av fjellet rett ved der E-18 går "i land" retning Porsgrunn pluss at det skal være noen flere stillinger til ifølge den lokalhistoriske artikkelen.

Trolig oppdaget de tyske hærgeologene slik vi gjorde at terrenget var særdeles rasfarlig..

Ja det var en særdeles usikker tur i fjellsiden - ett under at det gikk bra med den steinen som gled ut og forsvant nedover. PDT_Armataz_01_07

Det var antydninger til murt/stablet steinvei mot denne hulen langs fjellsiden, men overgrodd og tidens tann har slitt i stykker mye.

Det finnes flere bunkere her, skal se om jeg får tatt meg en tur etter hvert

Har du noen karthenvisninger til disse andre?

EspenS wrote:Har du noen karthenvisninger til disse andre?

Dette hadde gått helt i glemmeboka.
På dette bildet ligger det en bunker på baksiden av den grå hytta

Til Kart: http://kart.gulesider.no/m/phVvp
Her er bilder av bunkeren : http://www.langangen.com/gallery2/main. ... emId=36724

Her ligger det en bunker bak dette huset. Denne bunkeren er dessverre fyllt over da huset i lia over ble bygget.

Kart: http://www.gulesider.no/kart/;jsessioni ... %3Daddress

Her ligger bunkeren godt gjemt innemellom buskas og tornekratt.

Kart : http://kart.gulesider.no/m/phsbr

Det ble også planlagt sperre/befestningsanlegg i Langangen i ny tid, dvs. under den kalde krigen (1980-tallet), men jeg regner ikke med at noe ble bygget. Som nevnt i en annen tråd, befestningsplan Njord ble vedtatt i 1983. Denne gikk ut på et større antall (43) befestningsanlegg i Vestfold for å stanse en invasjon i Sandefjord-Larvik og/eller Grenland-Kragerø-området. Det skulle bygges stillinger i søndre og nordre Vestfold, nærmere bestemt i Sandefjord, Larvik, Langangen, nedre Lågendal, øvre Lågendal, Eidsfoss og Hillestad. Det vedtatte budsjettet var 254 mill. kr. Oppstart kom med bygging av ett anlegg på toppen av Hanekleiva, dette ble det bevilget 5,9 mill. til i 1987. Det ble så bevilget penger til to anlegg i Eidsfoss i 1989. Disse tre anleggene ble fullført, men restgen av Njord ble kansellert da Sovjetunionen og invasjonstrusselen forsvant.

Takker for de siste opplysningene! Noen som vet noe om dimensjonene på disse siste bunkerne/stillingene?

Regner med at de var tilsvarende anleggene som ble bygget på toppen av Hanekleiva og i Eidsfoss. Det bl.a. en del om dem i denne tråden samt her og her.

Samme standard for befestninger ble brukt for den store utbyggingen (Frøy-planen) i Troms på begynnelsen av 80-tallet, og det var de som var modell for Njord-planen i Vestfold og den samtidige planen for Østfold (som ikke ble påbegynt).

Jeg var muligens littegranne uspesifisert, mente de tyske festningsanleggene

Men planene for Langangen må jo ha blitt fullstendig utdatert etter at Langangenbrua og "nye" E-18 mellom Porsgrunn og Larvik kom i 1978?

lilje wrote:Regner med at de var tilsvarende anleggene som ble bygget på toppen av Hanekleiva og i Eidsfoss. Det bl.a. en del om dem i denne tråden samt her og her.

Samme standard for befestninger ble brukt for den store utbyggingen (Frøy-planen) i Troms på begynnelsen av 80-tallet, og det var de som var modell for Njord-planen i Vestfold og den samtidige planen for Østfold (som ikke ble påbegynt).

Stutzpunkt wrote:Jeg var muligens littegranne uspesifisert, mente de tyske festningsanleggene

Men planene for Langangen må jo ha blitt fullstendig utdatert etter at Langangenbrua og "nye" E-18 mellom Porsgrunn og Larvik kom i 1978?

I utgangspunket ja, men som sekundærakse mellom Porsgrunn og Larvik ville det være av betydning å ha denne sikret, kanskje med klargjøring av sprenging av broen og korketrekkeren o.l.

Njord-planen ble vedtatt i 1983, men med en meget lang tidsplan. Derfor må den jo ha vært basert på veinettet fra 1983 samt det som da var planlagt for fremtiden.

EspenS wrote:

Stutzpunkt wrote:Jeg var muligens littegranne uspesifisert, mente de tyske festningsanleggene

Men planene for Langangen må jo ha blitt fullstendig utdatert etter at Langangenbrua og "nye" E-18 mellom Porsgrunn og Larvik kom i 1978?

I utgangspunket ja, men som sekundærakse mellom Porsgrunn og Larvik ville det være av betydning å ha denne sikret, kanskje med klargjøring av sprenging av broen og korketrekkeren o.l.

E18 broene i Langangen fra 1979 var klar for spregning allerede fra dag 1 da huller til dynamitten var ferdig innstøpt i pillarsokkelene.

Dette skapte i sin tid noe forferdelse i bygda da hullene stod åpne lenge etter at bruene var ferdige og lokalbefolkningen var redde for at noen skulle ha det morro med å fyre av en salve der. Dette var jo lenge før terrorfrykt ble et daglig fenomen, men det endte ihvertfall med at spregningshullene ble beskjedent murt igjen. Men etter 40 år med forvittring av betongen er det i dag veldig lett å se både plasseringen til spregningshullene, samt at betongklatten over hullet mange steder er i ferd med å forsvinne.

<iframe src="https://www.facebook.com/plugins/video. ... &width=560" width="560" height="315" style="border:none;overflow:hidden" scrolling="no" frameborder="0" allowTransparency="true" allowFullScreen="true"></iframe>