"Tyskerporten" ved Kragerø

[Stutzpunkt]

Restene av en inngang til en tysk leir ved Kragerø kan bli fjernet.

http://www.kragero-blad.no/article/2009 ... 63908/1043

[Espen K]

Jeg vil ikke kalle dette en inngang til en tysk leir, det er heller en portal som går til en bydel.
I løpet av mine 8 år jeg har bodd i Kragerø passerte jeg denne porten hver skoledag.

Resten av veien er såvidt brei nok til at to biler kan møtes, om du møter en trailer må en stoppe så jeg ser ingen grunn å fjerne porten når resten av veien ikke blir utbedret.

De som har kjørt denne veien vet at det er lang og bratt med flere svinger før en kommer opp til porten. Så på vinterstid er den ikke egnet for trailere og busser.

Jeg har ikke hørt noe tidligere om en tysker leir på dette området men det er noen gamle bygg i det området så noe har tyskerene holdt på med der oppe under okupasjonen.

[Ole]

Det er ingen tvil om at tyskerporten var inngangen til leirområdet. Det er to porter, en ved Maistanga (østporten) og den omtalte vestporten. Begge er i god stand og utgjør verdifulle innslag i Kragerøs krigshistorie. I samme område finnes skyttergraver, en bunker og en av brakkene fra tyskertiden skal stå igjen. Historielaget i Kragerø har omfattende dokumentasjon av hva som finnes av krigsminner i Kragerø-området.

I samme område finnes dessuten et kleberstensbrudd med spor av virksomhet fra forhistorisk tid.

[Ole]

På en rundtur i Kragerøs øvre bydeler finner vi flere "tyskerporter". På oversiktskartet er markert med dobbel rød strek der det finnes originale porter. Videre er markert tre bunkere (gul sirkel)samt en lyskasterstilling (rød sirkel). På området ved idrettsplassen var det garasjer, sykestue og forlegninger.

[Stutzpunkt]

Tar og flytter denne tråden til Oslofjorden, siden den begynner å inneholde litt informasjon.

[Espen K]

Har også lest et sted at det skulle ligge en bunker der weifa er i dag, uklart om den er revet for så å bygge over om den bare er byggd inn.

[Ole]

Jeg kikket rundt i området sist helg, men det er egentlig et stort og kronglete område med mange private eiendommer. Dessuten vekker man litt for mye oppsikt når man gransker grunnmuren til en høyteknologisk farmasøytisk fabrikk.

To bygninger ved Weifa ble utpekt som tyskerbrakker, men de var så godt vedlikeholdt at jeg er i tvil om de kan være såpass gamle.

Det finnes mye informasjon hos lokalhistorikere i Kragerø om de tyske leirene i området. Historielaget har også en god del stoff om dette i sine årsskrifter. Jeg jobber for å skaffe meg mer oversikt, så det blir nok mer lagt ut etterhvert.

[Espen K]

Ja det er fort gjort at noen blir litt misstenksomme når en studerer bygningen til weifa for intens

Men er ikke bussgarasjene også fra krigens dager ?

Og ikke minst, hva har tyskerene drevet med de oppe siden de stengte av hele området ?

[Ole]

Men er ikke bussgarasjene også fra krigens dager ?

Og ikke minst, hva har tyskerene drevet med de oppe siden de stengte av hele området ?

Det blir sagt at flere av bygningene der (inkl. bussgarasjene) er fra krigens dager, men jeg vil ha med en guide som vet sikkert før jeg tar de med i oversiktskartet. Sykestua ble tatt i bruk av DNH (Den Norske Høyttalerfabrikk) etter krigen, og det er muligens den vi fortsatt ser på bildet.

Hva tyskerne drev med spesielt fra dette området har jeg lurt på selv. Jeg håper å få med en kjentmann på en runde neste gang jeg er i Kragerø i desember/januar.

Jeg har trålet alt som er gitt ut av historielaget i Telemark og Kragerø, men beretningene der er mye konsentrert om motstandskampen og lite om tyskernes anlegg. Det er kun en artikkel som er viet et tysk anlegg (Krikken).

[Ole]

Jeg snakket med en lokalhistoriker i dag som opplyser at leiren ved idrettsplassen ble etablert som en "hvileleir" for styrker som opererte i krigsområder, primært Lapplandsarmeen under general Lothar Rendulic.
Forlegningene ved idrettsplassen hadde derfor betydelig større kapasitet
enn det de fast stasjonerte styrkene hadde behov for. Tilknyttet leiren var dessuten flere støttepunkter rundt omkring, deriblant på Øya, hvor det var tre av dem. Støttepunktene hadde som primæroppgave å kontrollere skipstrafikken i området. Tyskerne hadde fast stasjonert 3-4 patruljebåter i havnen i Kragerø.

Jeg har avtalt en befaring i januar. Deretter kan vi kanskje få en mer samlet og detaljert fremstilling av hva som fantes av tyske anlegg i Kragerø by.

En liten tilleggsopplysning om tyskernes patruljebåter i norske havner:
I et eldre nummer av Båtmagasinet fant jeg en artikkel om restaurering av en tysk patruljebåt. Den hadde etter krigen vært brukt som brannbåt i Tromsø. Av artikkelen fremgikk at båten var bygget i Risør og var en av 82 (!) patruljebåter som tyskerne bestilte fra verftet i Risør. Av et bilde fra havnen i Kragerø ser det ut til at patruljebåtene der var av samme type som den fra Tromsø.

[Stutzpunkt]

Er dette det bildet du tenker på, dårlig kvalitet og har dessverre ikke oversikten over hvilket av årskriftene til Kragerø historielag det var i. Det var tydeligvis flere verft enn bare det i Risør som var aktive med bygging av vaktbåter. I arkivet til Marinekommando Østlandet rett etter krigen fant jeg en referanse til noen "klinkerbooten" som Kriegsmarine hadde bestilt fra Langesund mekaniske verksted, men som ikke hadde blitt gjort ferdig ved kapitulasjonen.

[Ole]

Er dette det bildet du tenker på, dårlig kvalitet og har dessverre ikke oversikten over hvilket av årskriftene til Kragerø historielag det var i.

Samme bildet ja. Fant det på side 71 i boken "På flukt og i hemmelig oppdrag" av Lillen Dahll Vogt og Inger Sandberg (ISBN 83-90413-02-05).

[Espen K]

Jeg har også lurt på bygningen som ligger bak lageret til weifa, det som ligger på andre siden av everket kan være tyske bygninger.
Det står riktig nok bare ett bygg igjen men grunnmur til det andre står igjen.

Er hulen i stusdalen også i forbindelse med denne leiren tro ?
Også er de vel noen grunnmurer bortenfor hulen også, men disse kan være nyere.

Mener å huske at det står en liten firkantet bygning der uten viduer og med en jerndør fra min ungdom.

[Ole]

Er hulen i stusdalen også i forbindelse med denne leiren tro ?
Også er de vel noen grunnmurer bortenfor hulen også, men disse kan være nyere.

Allerede på begynnelsen av 70-tallet så jeg på huler og murer i Studsdalen, og da mente mine kilder at det var tyskerne som hadde anlagt de hulene som har åpning helt ved veikanten. Murene lenger ned i dalen skal også være tyske.

Men alle som kjenner Kragerø-området vet at det opp gjennom tidene har vært gruvevirksomhet av større og mindre omfang flere steder i kommunen. Det er derfor all grunn til å dobbelsjekke alle slike opplysninger. Det håper jeg at jeg får gjort i løpet av vinteren.

De øvrige bygningenes opprinnelse skal jeg forhåpentligvis få bedre oversikt over neste gang jeg er i området.

[Ole]

Og ikke minst, hva har tyskerene drevet med de oppe siden de stengte av hele området ?

Slik jeg fikk det fortalt sist jeg var i Kragerø vurderte tyskerne byen som et strategisk viktig sted. Leirområdet var derfor primært forlegning for en infanteristyrke som skulle sikre jernbanen. I tillegg ble området gitt kapasitet for styrker som passerte inn og ut av Norge. Lapplandsarmeen var forlagt her en periode før den ble sendt nordover og den var også her på returen.

Den strategiske betydningen lå altså først og fremst i at jernbanen gikk helt ned til havneområdet og at det var kort vei derfra med båt til tyske havner. Som en liten by regnet også tyskerne med at de allierte gav den mindre oppmerksomhet som bombemål enn de større havnebyene i Sør-Norge.