Da jeg var og kikket på DKØ-arkivene som Stutzpunkt har funnet fram til, på fredag, så kom jeg over en bildeserie fra Vallø utenfor Tønsberg, som gjorde meg litt nysgjerrig og fikk meg til å grave etter litt mer informasjon.
Angrepet på Vallø
- Vallø_bilde5_april_mai_1945_sm.jpg (320.18 KiB) Viewed 446 times
Vallø Oljeraffineri
- vallo_sm.jpg (76.52 KiB) Viewed 446 times
Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.
Opptakten til angrepet
I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen [[Gunnar Sønsteby]] med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.
Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysnigene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen
Bomberaidet
Flygerne i de 119 flyene som ble sendt på dette toktet, hadde på forhånd fått beskjed om at man for all del måtte unngå å slippe bombene over boligområdet nord for raffineriet. De første flyene som ankom målet rapporterte om god sikt og gode bombeforhold, mens en del av de som kom senere fikk derimot sikten hindret av bla. sterk røykutvikling pga. tankene med olje som hadde blitt satt i brann. Etter at angrepet, som varte i ca. 20 minutter, var over, så viste det seg raskt at en stor del av bombene likevel hadde kommet på avveier og havnet utenfor målområdet som var selve raffineriet. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte. Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Anlegget på Vallø ble også totalskadet, og raidet ble fra britisk side regnet som en suksess. Oppryddingen etter bombingen og gjenoppbygningen tok flere år, og driften kom ikke i gang igjen før i 1950.
Det har i ettertid versert mange teorier om hvorfor britene valgte å bombe Vallø såpass sent i krigen. I "Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge" utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen omtales bla. angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli operative på vinteren og våren 1945. Mye kan derimot også tyde på at Vallø ble utsatt for et nærmest rutinemessig angrep, uten at det lå de helt store overordnede planene bak angrepet.
Oppryddingen
Etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945, ble tyske krigsfanger i stor utstrekning satt til å rydde opp tyske anlegg, minefelter ol. På Vallø ankom de tyske krigsfangene i puljer i dagene 15. til 18. juli 1945, hvor de ble innkvartert i brakkeleiren på Teie. I utgangspunktet var det tiltenkt at oppryddinsstyrken skulle bestå av 1000 mann pluss en administrasjon på ca. 50 mann. Det viste seg etterhvert å være vanskelig å opprettholde en såpass stor styrke pga. stadige frigivelser og hjemmsendelser av fangene. Arbeidet fortsatte likevel fram til 2.november 1945, og allerede 3.november forlot tyskerne Teie.
På grunn av faren for miner og blindgjengere ble det meste av oppryddingen til å begynne med gjort med enkle håndredskaper, men etterhvert som oppryddingen gikk sin gang brakte man inn tyngre redskaper fra det tyske materiellet som fremdeles sto tilgjengelig rundt om på tyske anlegg som f.eks [[Vardås fort]]. Etter man var ferdig med oppryddingen var man helt sikker på at alle minene som hadde blitt satt ned, var blitt fjernet, men det ble ansett som sannsynlig at det fremdeles fantes udetonerte blindgjengere begravd på Vallø, som det ikke ville være mulig å finne fram til, men man antok at faren disse representerte ville forsvinne etterhvert som et resultat av naturlig nedbryting av ev. gjenværende blindgjengere.
Referanser
*Forsvarsstudier 1/1996, Angrepet på Vallø - Bombeoffensivens epilog i Europa, Harald Høiback
Før og etterbilder fra oppryddingen på Vallø
Div. før- og etterbilder. Totalt var det 22 sett (44 bilder totalt) fra ødeleggelsene og oppryddingen på Vallø.
- Vallø_fra_vest_før_bombingen_sm.jpg (167.34 KiB) Viewed 446 times
- Vallø_fra_vest_etter_bombingen_og_etter_oppryddingen_sm.jpg (182.07 KiB) Viewed 446 times
- Vallø_kpl_april_mai_1945_sm.jpg (216.4 KiB) Viewed 446 times
- Vallø_kpl_november_1945_sm.jpg (247.12 KiB) Viewed 446 times
- Vallø_bilde1_april_mai_1945_sm.jpg (218.18 KiB) Viewed 446 times
- Vallø_bilde1_november_1945_sm.jpg (187.88 KiB) Viewed 446 times
