Reservoar for "kjøleveske"?

[Ole]

Alle fire kanonstillinger på MKB 3/511 Bjarkøy har ett eller to dype kratere helt inn til betongfundamentet. Fordypningene har ingen murer over bakkenivå, og det er er spekulert en del om hva som har ligget der. En lokal historieinteressert mener å vite at de ble anlagt som vannreservoar, med det formål å avkjøle kanonløpene etter ildgivning. Man brukte saueskinn som man først dyppet i vann og så la dem over kanonløpet.

Noen som kan bekrefte denne teorien?

Kan i så fall tenke meg at det lå en eim av svidd sau over bygda...

[RasmusTerne]

Hei.
Intressant teori! Men ble løpene så varme at det måtte "mekanisk" kjøling til? Hvor lang tids ildgivning måtte det i tilfelle til?
Det er ikke tilsvarende "brønner" på Elgsnes eller Grøtavær, med samme type skyts (K 418(f)).
Sigfred R.

[Paul S.]

Har ett batteri i Bergen som har det samme(Div.Batt.Sælen).
Der ser det ut som om massen fra gropene er brukt til å fundamentere kanonstillingene, og at gropene evnt også var ment for personellbunkere.
mvh
Paul S.

[Ole]

Ingen av gropene ved Bjarkøy-kanonene har noen rester av mur el betong så vidt jeg kan se. Noen er runde, andre firkantede og av forskjellig størrelse. Merkelig i tilfelle at ikke dette kan observeres ved kanonstillinger flere steder. Kan vanngroper være knyttet til bestemte kanontyper?

[RasmusTerne]

Hei.
Måtte vel bli tungvint med "brønner" inne i stillingen? Skytset var jo montert på dreieskiver, slik at besetningen måtte vandre rundt med lavett-svansen for sideretning.
Bilder fra stillingene på Elgsnes og Grøtavær. Ingen brønner der.
Hilsen Sigfred R.

[Ole]

Høyst mulig at kjøleteorien er et blindspor. Men desto mer interessant å finne ut hva som opprinnelig har vært hensikten med gropene.

Jeg ser forøvrig i "Handbook of artillery" fra 1920 at "maximum rate of fire is two rounds per minute" for GPF K418. Men i Fjørtofts "Tyske kystfort"
er angitt 3-4 skudd pr. minutt. Kanskje den trengte noen våte saueskinn da...

[J E F]

Høyst mulig at kjøleteorien er et blindspor. Men desto mer interessant å finne ut hva som opprinnelig har vært hensikten med gropene.

Jeg ser forøvrig i "Handbook of artillery" fra 1920 at "maximum rate of fire is two rounds per minute" for GPF K418. Men i Fjørtofts "Tyske kystfort"
er angitt 3-4 skudd pr. minutt. Kanskje den trengte noen våte saueskinn da...

Våte sauskinn - aner lukta PDT_Armataz_01_09
Skuddtakt og skuddtakt er to forskjellige ting.
I en kystartillerirolle mot et fartøy er det høyeste mulig skuddtakt over en kortere periode, mens det for feltartilleri er snakk om hva du kan tillate deg av skuddtakt når du feks skal skyte i en time eller mer.
Det hele går på kanonrørets evne til å oppta varme, når malingen begynner å koke da er det på sin plass å ta det med ro.
Den skuddtakt jeg har oppgitt i boken er den høyestte praktisk mulige ift betjening og retting, uten tanke på at kanonen ganske fort blir svært varm.

[Paul S.]

Se på bilde 5 i tråden under.Ta vekk betongen osv. så har du ett "høl" slik du beskiver.
mvh
Paul S
http://www.kystfort.com/forum/topic723.html

[Ole]

Jeg snakket nylig med en som har interessert seg mye for fortets historie, og hun sier at "kjøleteorien" nok er forlatt. Hun har spurt folk som jobbet på fortet under oppbyggingen om hva de forskjellig deler ble benyttet til, men når det gjelder kraterne sier anleggsarbeiderne at de oppstod etter at fortet ble operativt, og da fikk ikke de sivile arbeiderne lenger adgang til området. Det er derfor mulig at det kan ha vært byggegroper for bunkere som aldri ble oppført, men det er jo fortsatt bunkere i tilknytning til hver kanonstilling, så det gir ikke helt svaret det heller. Jeg kjenner ikke til om det var planer om å bygge kasematter på stillingene.

Opprinnelsen til "kjøleteorien" kommer forøvrig fra en nederlandsk bunkerentusiast som har fått opplysninger om lignende opplegg i hjemlandet.

[EspenS]

To teorier

a) Blindgjenger / granat fast i rør

Våpen rettet mot sikkert sted etter prosedyrer for blindgjenger eller granat fast i rør. Kan være en lokal variant etter eget befinnende av kommandant - gropene ligger tett til stillingene og virker naturlig.

b) "naturlig hindring" for en angriper som kommer tett inn på stillingen - kan dette understøttes med bunkere og skytestillinger i nærforsvar? Mål er å presse angriperen ut på sidene for å legge dem under direkte ild?

Bare to tanker som slo meg akkurat her.

[Ole]

Det er ikke usannsynlig at dette fortet kan ha hatt en "Pettert Smart" som kommandant med egne ideer som han ville sette ut i livet. Fortet var såvidt jeg vet aldri i kamp, og innimellom øvelser var det sikkert nok av tid til å spekulere over nye løsninger.

Typisk nok er kildene døde når etterkrigsgenerasjonen søker svar.

[EspenS]

Ja ikke sant - men det kan jo og være noe så enkelt som ett torvtak og

[laser677]

noen som har dykket i gropene å sett hva som ligger der nede? er de dype osv.. kan være mulig å finne svar på bunnen.

[StigG]

Kanskje en sammenrast 'jordbunker' som denne.

[Ole]

noen som har dykket i gropene å sett hva som ligger der nede? er de dype osv.. kan være mulig å finne svar på bunnen.

Har ingen info om dybde eller tidligere funn. De som har gravet mest i fortets historie har heller ingen svar på dette.

Har mest tro på forslaget om at det har vært bunker med torvtak eller anlegg som bare var påbegynt da freden kom. Men litt merkelig at de ligger så tett inntil fundamentene.

Det har alltid stått vann i gropene, uavhengig av årstid de gangene jeg har vært der. Neste gang skal jeg gjøre noen målinger, så da får jeg noen svar.