Flagruko, MarineFlakAbteilung 702, Kuhaugen leir
Posted: 29 Mar 2008 16:01
Litt bakgrunn:
Kuhaugen hadde en sentral stilling ifm det tyske luftvernet i Trondheim 1940-45. At det tunge luftvernet 8,8 cm/10,5 cm/12,8 cm var marine-flak, sier noe om Trondheim som marinekommandosenter, og Trondheim og Trondheimsfjorden som marinebase. Herunder regnet Langstein i Stjørdal og Lofjorden, Hopla og Fættenfjorden i Levanger.
I Trondheim lå Dora I og II (samt den planlagte Dora III), Admiralitetskontorer og Admiralitetsbunker (Norblitz), Seekommandant-kontorer, rekreasjonsleir for ubåt-mannskaper (Persaune), værmeldingstjeneste (se Øysand flyplass - Melhus), marine-radiostasjon, Trondheim havn med Elvepiren, Nyhavna og Ytre havn, Flak-skole og mineverksted. Seenotdienst (Sjøredningstjenesten) hadde flyhavner på Ilsvika i Trondheim og Hommelvik i Malvik.
På Værnes flyplass og delvis også Ørland flyplass, var det stasjonert skvadroner til havovervåkning og konvoiangrep.
I tillegg til alle ubåtene var mange av de største krigsskipene og reparasjonsskipene jevnlig til stede, samt mineleggere, en minesveiperflotilje, flak-skip og katapultskip. Ifm flyangrep på skip/anlegg i/ved Trondheim, så kom en god del av ildkraften fra lettere og midlere flak, fra skip på reden.
Av de store skipene kunne man se slagskipene Tirpitz, Gneisenau og Scharnhorst. De tunge krysserne Adm Hipper, Prinz Eugen, Adm Sheer og Lützow. Krysseren Nürnberg var også et nokså vanlig syn og selvfølgelig fraktskip og støtteskip. I tillegg kom en skare med jagere og torpedobåter (fregatter), som delvis lå på Hopla.
Kuhaugen:
All denne aktiviteten trengte også et forsvar i den tyngre klassen, og det lå på marinen som den største aktøren.
Tilsammen 9 + 1 tunge batterier ble satt opp i Trondheim underlagt marinen og med deres utstyr:
- Ladehammeren (øst) - 8,8 cm/10,5 cm. Her lå også skole for tung Flak.
- Austflata (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Nardoplatået (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Nardoplatået - 4x 12,8 cm, ferdig til prøveskyting 7. mai 1945
- Østmarkhaugen - 4x 12,8 cm
- Leira (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Fagerlia (vest) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Dalhaug (vest) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Munkholmen (vest) - 6x 8,8 cm/10,5 cm, som også hadde rollen som havnesperrebatteri. Et kystfort i Flakbatteri-drakt om man vil.
Batteriene på Fagerlia, Ladehammeren og Østmarkhaugen hadde også mulighet for denne dobbeltfunksjonen.
I tillegg kommer:
- St. Hanshaugen (Rotvoll) - 4x 12,8 cm, under bygging da krigen sluttet.
Før sommeren 1942 var 7 av batteriene utstyrt med 8,8 cm C/13 og SKC/30 (marineversjoner), men disse fikk skiftet løp og ble oppgradert til 10,5 cm SKC/32 etter sommeren 1942.
Se også JEFs typeforklaring her: http://www.kystfort.com/forum/topic993-15.html
Før samme tidspunkt var kommandoen over batteriene delt i 2, hvor Ugruko Blyberget hadde ansvaret for batteriene på vest-siden av byen,
og Kuhaugen hadde øst-siden. Etter sommeren 1942 ble kommandoene slått sammen og hovedsete ble Flagruko Kuhaugen, med Blyberget som reserve-KO.
Leiren på Kuhaugen bestod av:
- Adminbygg
- 2 manskapsbygg (revet)
- Depot-bygg (vernet)
- Messe-/kjøkkenbygg
- Lager eller idrettsbygg (idrettsbygg etter krigen frem til riving)
- Kommandantbolig (revet)
- Ett basseng (fjernet)
- En Vf 58 tobruk sperrebunker (revet)
- 1-2 brakker oppe ved hovedbunker (revet)
- Et lett luftvernbatteri 4 cm + 2 cm og en 60 cm lyskaster med 2 Falkenhorst-bunkere og generatorbrakke
- En rekke feltmessige nærforsvarsstillinger
- En større bunker m for meg ukjent funksjon i nedre del av Skyåsparken
- Ett observasjonstårn i betong
- En tunell med vaktrom fra hovedbunker til Skyåsveien
- Det var også et lasarett i området.
Og ikke minst:
- Kommandobunker, type FL331. Se typetegning under.
Denne kommandobunkeren var da edderkoppen i MarineFlak-nettet i Trondheim, og styrte alle de tidligere nevnte batteriene.
Rundt Trondheim gikk det en "ring-kabel" som linket opp alle de store stillingene/bunkerene. Ble signalet brutt på ett punkt så kunne man sende motsatt retning og allikevel komme frem.
I tillegg var kommandobunkeren (i alle fall like etter krigen) i telegrafisk samband med radiostasjonen på Lille Gråkallen, som i tillegg til de 2 femtimeter-mastene hadde en rombesender som kunne nå Berlin.
Kuhaugen leir er fortsatt militært område (Luftkrigsskolen) og derfor ikke generelt tilgjengelig, og bunkeren er forsvarlig avlåst med forsvarets spesiallåser og alarm hvis noen skulle ha lugubre tanker.
Kuhaugen hadde en sentral stilling ifm det tyske luftvernet i Trondheim 1940-45. At det tunge luftvernet 8,8 cm/10,5 cm/12,8 cm var marine-flak, sier noe om Trondheim som marinekommandosenter, og Trondheim og Trondheimsfjorden som marinebase. Herunder regnet Langstein i Stjørdal og Lofjorden, Hopla og Fættenfjorden i Levanger.
I Trondheim lå Dora I og II (samt den planlagte Dora III), Admiralitetskontorer og Admiralitetsbunker (Norblitz), Seekommandant-kontorer, rekreasjonsleir for ubåt-mannskaper (Persaune), værmeldingstjeneste (se Øysand flyplass - Melhus), marine-radiostasjon, Trondheim havn med Elvepiren, Nyhavna og Ytre havn, Flak-skole og mineverksted. Seenotdienst (Sjøredningstjenesten) hadde flyhavner på Ilsvika i Trondheim og Hommelvik i Malvik.
På Værnes flyplass og delvis også Ørland flyplass, var det stasjonert skvadroner til havovervåkning og konvoiangrep.
I tillegg til alle ubåtene var mange av de største krigsskipene og reparasjonsskipene jevnlig til stede, samt mineleggere, en minesveiperflotilje, flak-skip og katapultskip. Ifm flyangrep på skip/anlegg i/ved Trondheim, så kom en god del av ildkraften fra lettere og midlere flak, fra skip på reden.
Av de store skipene kunne man se slagskipene Tirpitz, Gneisenau og Scharnhorst. De tunge krysserne Adm Hipper, Prinz Eugen, Adm Sheer og Lützow. Krysseren Nürnberg var også et nokså vanlig syn og selvfølgelig fraktskip og støtteskip. I tillegg kom en skare med jagere og torpedobåter (fregatter), som delvis lå på Hopla.
Kuhaugen:
All denne aktiviteten trengte også et forsvar i den tyngre klassen, og det lå på marinen som den største aktøren.
Tilsammen 9 + 1 tunge batterier ble satt opp i Trondheim underlagt marinen og med deres utstyr:
- Ladehammeren (øst) - 8,8 cm/10,5 cm. Her lå også skole for tung Flak.
- Austflata (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Nardoplatået (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Nardoplatået - 4x 12,8 cm, ferdig til prøveskyting 7. mai 1945
- Østmarkhaugen - 4x 12,8 cm
- Leira (øst) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Fagerlia (vest) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Dalhaug (vest) - 4x 8,8 cm/10,5 cm.
- Munkholmen (vest) - 6x 8,8 cm/10,5 cm, som også hadde rollen som havnesperrebatteri. Et kystfort i Flakbatteri-drakt om man vil.
Batteriene på Fagerlia, Ladehammeren og Østmarkhaugen hadde også mulighet for denne dobbeltfunksjonen.
I tillegg kommer:
- St. Hanshaugen (Rotvoll) - 4x 12,8 cm, under bygging da krigen sluttet.
Før sommeren 1942 var 7 av batteriene utstyrt med 8,8 cm C/13 og SKC/30 (marineversjoner), men disse fikk skiftet løp og ble oppgradert til 10,5 cm SKC/32 etter sommeren 1942.
Se også JEFs typeforklaring her: http://www.kystfort.com/forum/topic993-15.html
Før samme tidspunkt var kommandoen over batteriene delt i 2, hvor Ugruko Blyberget hadde ansvaret for batteriene på vest-siden av byen,
og Kuhaugen hadde øst-siden. Etter sommeren 1942 ble kommandoene slått sammen og hovedsete ble Flagruko Kuhaugen, med Blyberget som reserve-KO.
Leiren på Kuhaugen bestod av:
- Adminbygg
- 2 manskapsbygg (revet)
- Depot-bygg (vernet)
- Messe-/kjøkkenbygg
- Lager eller idrettsbygg (idrettsbygg etter krigen frem til riving)
- Kommandantbolig (revet)
- Ett basseng (fjernet)
- En Vf 58 tobruk sperrebunker (revet)
- 1-2 brakker oppe ved hovedbunker (revet)
- Et lett luftvernbatteri 4 cm + 2 cm og en 60 cm lyskaster med 2 Falkenhorst-bunkere og generatorbrakke
- En rekke feltmessige nærforsvarsstillinger
- En større bunker m for meg ukjent funksjon i nedre del av Skyåsparken
- Ett observasjonstårn i betong
- En tunell med vaktrom fra hovedbunker til Skyåsveien
- Det var også et lasarett i området.
Og ikke minst:
- Kommandobunker, type FL331. Se typetegning under.
Denne kommandobunkeren var da edderkoppen i MarineFlak-nettet i Trondheim, og styrte alle de tidligere nevnte batteriene.
Rundt Trondheim gikk det en "ring-kabel" som linket opp alle de store stillingene/bunkerene. Ble signalet brutt på ett punkt så kunne man sende motsatt retning og allikevel komme frem.
I tillegg var kommandobunkeren (i alle fall like etter krigen) i telegrafisk samband med radiostasjonen på Lille Gråkallen, som i tillegg til de 2 femtimeter-mastene hadde en rombesender som kunne nå Berlin.
Kuhaugen leir er fortsatt militært område (Luftkrigsskolen) og derfor ikke generelt tilgjengelig, og bunkeren er forsvarlig avlåst med forsvarets spesiallåser og alarm hvis noen skulle ha lugubre tanker.