Kystfort

Jeg har en viss formening om eksisterende, destruerte og nedgravde bunkere på Lade, men sitter fremdeles med mange spørsmål. Jeg var litt usikker på hva "emnet" skulle hete, men det sier seg selv. Det er ca. 10 bunkere jeg er usikker på. De fleste spørsmål dreier seg om de er destruerte eller nedgravd. Jeg tenker å legge ut et "område med bilder" hver uke, men under samme emnet. Alle er fra Lade. Før jeg begynner å lete i arkiver, antar jeg at det er flere her på forumet som allerede har kjennskap til dette og kanskje vil dele kunnskapen sin. Det er også noen områder jeg er usikker på om det i det hele tatt eksisterer en bunker, og at det jeg ser på kart er noe helt annet.

Område 1
Dette området er kanskje et av de mest opplagte av de jeg lurer på. Det er noen (bunkere) på nedsiden av Olav Engelbrektssons alle, på motsatt side av den ene splintvollen ved Ringve Botaniske hage.

Spørsmål 1
Mitt primærspørsmål er om disse er destruert eller nedgravd? Det er vanskelig å se på kart fra den tiden om det har blitt fylt på med mer masse for å dekke over bunkerne. Fra egne turer i området ser det slik ut, men er usikker.

Spørsmål 2
Hva ble disse brukt til? Nå er det ikke lange avstanden verken til neste eksisterende bunker eller nedgravde bunker, men disse ligger så nær splintvollen at jeg er usikker. Jeg har lite kunnskap om detaljer når det gjelder splintvoller og om det ble utført arbeid i nærheten av disse, men kan det være bunkere for ammo eller drivstoff?

Bilde 1 er fra norgeibilder.no. Det er Ringve gård som er nederst i bildet. Årstallet er 1947. Jeg tok med dette bildet mest som en orientering i landskapet. Jeg har satt en rød ring rundt bunkerne.

Bilde 2 er en collage av 4 bilder. Også dette fra norgeibilder.no. Ikke helt enkelt å ta et eksakt kartutsnitt fra alle områdene (og heller ingen ekspert på Photoshop).
1937 - Viser området før krigen. Ingen tegn til noe spesielt i terrenget.
1947 - Bunkerne vises. Rød pil peker mot dør / inngang til bunker i bilde 3 og viser også retningen bilde 3 er tatt i.
1957 - Ingen synlige tegn på bunkere. Et flatt område kan indikere et bunkertak, men tror ikke det.
2011 - I norgeibilder.no, bruker jeg 2011 som mal. Det eneste google kartet med høst hvor man kan se bakken.

Bilde 3 er et svært kroppet bilde over bunkerne. Dette er et utsnitt, som jeg har fått tillatelse til å vise, fra NTNU Universitetsbiblioteket. Det er Fjellanger Widerøe med bildeidentifikasjon FW-I-016311. Dette bildet eksisterer på internett i jpg format.
Pil 1 viser en åpning
Pil 2 viser noe jeg tror er en åpning, men her er jeg svært usikker
Pil 3 viser åpningen til bunkeren som vises på bilde 1 og bilde 2 (1947). Til høyre for åpningen ser man konturene av bunkeren.
Blå streker viser konturene av bunkeren som vises i norgeibilder.no.
Dette er det eneste bildet jeg har som viser bunkerne såpass bra. Fra motsatt side er det nærmest umulig å se disse. I hvert fall utfra de bildene jeg selv har kjøpt.

Noe av interesse. I november fikk jeg NTNU Universitetsbiblioteket til å skanne en del av flyfotoene på nytt. Ca. 15 bilder. Det dreier seg mest om bilder fra Ringve Botaniske hage og bilder som har andre motiver, men hvor Ringve Botaniske hage er i bakgrunnen. Noen bilder har blitt skarpere enn tidligere.

Så, tilbake til det store spørsmålet. Noen som vet om disse ble destruert eller er de nedgravd? Håper noen finner det interessant

Først litt om min første post. Jeg er oppmerksom på at dette området er svært lokalt, og da i henhold til om de er destruert eller nedgravd, men det hadde vært kjempefint om noen kunne gi input om man i det hele tatt kan tyde at det er bunkere. Jeg tror jeg har funnet et bilde som viser området fra en annen vinkel, men oppløsningen er litt for dårlig til å tyde detaljer. Skal komme tilbake til dette når jeg finner tiff filen. Uansett, her kommer neste område.

Område 2
Dessverre, fremdeles svært lokalt, men nærmere flystripa og kanskje av større interesse. Ved Lade flyplass ble det bygget flere små hangarer. Disse lå mellom dagens Jørgen B. Lysholmsvei og Devlesvingen. Mellom de to nærmeste hangarene til flystripa lå det en bunker.

Spørsmål 1
Mitt primærspørsmål er om denne bunkeren ble destruert når man laget den permanente Devlesvingen og når man bygget huset på nedsiden av veien. I dag, når man går langs Devlesvingen, er fortauet litt utvidet og litt hevet akkurat her. Ut fra egne observasjoner og kart, mener jeg at bunkeren har villet ligge under fortauet mot forplenen til huset. Hvis den skulle ha ligget nærmere huset er den nok destruert, da plenen mot huset går i svak nedoverbakke og bunkeren da ville synes. Noen betraktninger?

Spørsmål 2
Størrelse og utforming av bunkeren ligner svært på størrelse med ringvernsbunkerne som er på Ringve. Kanskje litt mindre. Hadde ikke hangarene ligget der, ville den ha god utsikt mot flystripa, men det ser ikke ut som det er en mg bunker. Det ser ut som det er en inngang fra baksiden av bunkeren i henhold til skygge, men utelukker både ammo- og drivstoffbunker. Klarer heller ikke å se at det eksisterer tilsvarende bunkere mellom de andre hangarene. Derfor har jeg til en viss grad utelukket både mannskaps- og dekningsbunker. Men da står jeg igjen med intet. Tar jeg feil? Noen som vet hva denne kan ha blitt brukt til? Eller vet om tilsvarende bunkere ved hangarer ved andre flyplasser? Vet ikke nok om dekningsbunkere til å si noe sikkert.

Bilde 1
Dette er fra norgeibilder.no. Det er Devle gård som vises. Årstallet er 1947. Bildet er tatt med mest som en orientering i landskapet. Flystripa ville vært nedenfor bildekanten. Jeg har satt en rød ring rundt bunkeren.

Bilde 2
Dette er en collage av 6 bilder. De 5 første fra norgeibilder.no. Det siste er fra kartverket.
1937 - Viser området før krigen. Ingen tegn til noe spesielt i bildet. Svært opplagt, men det utelukker en del større "kloakkbeholdere" (vanncisterner?) på ca. 4 x 5 meter som eksisterer delvis nedgravd i området og ble bygget på denne tiden.
1947 / 1957 - Bunkeren vises mellom flyhangarene.
1964 - Bunkeren vises fremdeles, men det er nå bygget 2 hus på oversiden av Devlesvingen.
2011 - Ingen tegn til bunker. Hus også på nedsiden av Devlesvingen. Byggeperiode ca. 1964-70.
Kartverket - Det er en svart strek tegnet inn av kartverket. Er det traseen inn mot huset eller er øverste strek kanten av bunkeren? Ser at kartverket har brukt lignende strek ved inngang til bunker(e) under parkeringsplassen på Ringve.

Bilde 3
Dette er et svært kroppet bilde over bunkeren mellom flyhangarene. Dette er et utsnitt, som jeg har fått tillatelse til å vise, fra NTNU Universitetsbiblioteket. Dette er Fjellanger Widerøe med bildeidentifikasjon FW-I-143620R. Dette bildet eksisterer på internett i jpg format.

Håper noen tar seg tid til å se over mine observasjoner. Greit å få input og fakta.

gaute wrote:2011 - Ingen tegn til bunker. Hus også på nedsiden av Devlesvingen. Byggeperiode ca. 1964-70.
Kartverket - Det er en svart strek tegnet inn av kartverket. Er det traseen inn mot huset eller er øverste strek kanten av bunkeren? Ser at kartverket har brukt lignende strek ved inngang til bunker(e) under parkeringsplassen på Ringve.

https://www.google.no/maps/@63.4444348, ... 312!8i6656

Ikke helt det du leter etter, men her er i alle fall et bilde fra Devlesvingen datert 1967 som viser restene av en hangar. Hentet fra denne artikkelen i Adressa.

Natter og Tarjei. Takker for svar.

Da er vi over på område 3. Forhåpentligvis av mer allmenn interesse. 28.5 meter bakenfor kommandobunkeren på Lade.

Bilde 1
Bilde 1 er tatt med som en orientering i landskapet. Det er Ringve gård på høyre side i 1947. På venstre side har vi kommandobunkeren på Lade. Rød ring på bildet markerer området av interesse. Bilde 2
Her er en collage og viser denne store kommandobunkeren i 1964. Det er selvsagt ikke den jeg er ute etter, men bak denne, ca. 28,5 meter i luftlinje, målt med redskap fra websiden http://www.norgeibilder.no, er det en betongplate. Det er denne som er interessant. Jeg har sparket borti denne betongplata i snart 20 år. Nå vil jeg finne ut hva det er. Neste bilde i collagen viser det samme bildet, men i 1957. Nå ser det annerledes ut. Altså, betongplata ble lagt på mellom 1957 og 1964. Det siste bildet i collagen er et nærbilde av hva som ligger under betongplata. Nå finnes det en egen post om den store kommandobunkeren på Lade. Her er kun informasjon om den store bunkeren interessant såfremt det er relevant for betongplata og konstruksjonen under. Jeg husker ikke akkurat de utvendige målene for den store bunkeren, men er det en sammenheng mellom de to? Inngangspartiet til den store bunkeren er parallelt til betongplaten. Jeg har vurdert om det kunne være en støttemur man ser, for den store bunkeren, men kommer automatisk frem til at hvis bakveggen i denne er like massiv som resten, samt at bakveggen er mot fjell, så er det lite sannsynlig med støttemur. Uten at jeg har målt høyde over havet, kan man si at den synlige delen av betongplata er noe over 1 meter fra taket til den store bunkeren. Området rundt betongplata er noenlunde jevn, men noen meter lenger bak går bakken opp noen høydemeter.

Spørsmål 1 blir da om denne konstruksjonen ligger bak eller oppå taket til den store bunkeren. Det er ingen kommunikasjon fra innsiden av stor bunker som indikerer noe som helst forhold til betongplata. Ligger den oppå, er det enten noe spesielt med den store bunkertypen eller en annen årsak. Selve betongplata måler 7.21 meter i lengde, og 1.21 meter i bredde. Høyden er ca. 30 centimeter og laget av grov støyp.

Det neste jeg gjorde var å se om det var tilsvarende konstruksjoner ved andre større bunkere her i Trondheim. Jeg har ikke sjekket alle, men de som ble undersøkt var Kuhaugen, Charlottenlund og Tiller og den ved Kristiansten festning. Kun ved en av de som ble sjekket fant jeg en lignende konstruksjon. Det var ved den store bunkeren på Tiller.

Bilde 3
er en collage over stor bunker på Tiller med tilhørende konstruksjon. Den er noe større enn den ved stor bunker på Lade. (Det kan dessverre være at nærhetsgraden ikke er identisk ved printscreen av stor bunker på Lade og Tiller med tilhørende konstruksjon). Her er den åpen på kart fra 1957, men ikke i 1964. Men det ser ikke ut som den er dekket over med betongplate. Her ser det ut som det er gress som vokser inni. Den eneste sammenhengen mellom stor bunker på Lade og stor bunker på Tiller er i henhold til sambandsdelen, og at det eksisterte telefonsentral i bygning til høyre for stor bunker på Lade. Alt man ser, er dessverre ikke alltid bunkere eller skyttergraver. Sjekket et område til på Lade som viser en nesten identisk konstruksjon og fra en litt annen vinkel. Dette befinner seg på bilde 4 (collage 3). Her ser vi først Ladejarlen vgs ved Ladehammeren i 2014. Vår konstruksjon ville vært i utkanten av parkeringsplassen. Bildet fra 1957 viser en tilnærmet, men noe større konstruksjon. Men går man til kart fra samme området i 1937, ser man at det var et hus akkurat her, og at dette blir grunnmuren. Det fantes dessverre ikke noen bilder fra området rundt stor bunker på Tiller i 1937. Et slikt bilde fra 1937 over Ringve, viser ingen brakke. Det betyr selvsagt ikke at brakke kunne blitt bygd under krigen og revet allerede i 1937, hvor grunnmur står igjen.

Neste bilde viser en collage over to bilder. Det venstre bildet viser stor bunker på Tiller. Selve konstruksjonen ville vært under vei i dag, men ser man på selve bunkeren under bakkenivå var bunkeren kledd i rød murstein. Det samme gjelder området ved nødutgangen (ikke avbildet). Under betongplata ved stor bunker på lade var det finstøyp som dukket opp under. Ved litt uforsiktighet med plantespaden ble noe av finstøypen kakket av og der kom det rød murstein frem. Jeg har ikke sjekket andre større bunkere, og har ikke gravd under bakkenivå på stor bunker på Lade, men kan rød murstein være en gjenganger blant større bunkere og hvis det stemmer, at betongplata har med større bunker på Lade å gjøre? Siste bilde av selve betongplata på Lade. Whoa, lang post. Skrevet 4 ganger fordi websiden til kystfort stoppet opp og lagring ikke funket helt. Mulig bilder blir rotete og at det jeg skrev har blitt uoversiktlig, men slik er det.

1. Noen som vet om brakke over eller bak kommandobunker på Lade?
2. Det er mer under bakkenivå både på Ringve, Rognli og Østmarka, så kan konstruksjonen under betongplata være en selvstendig enhet?

Det ordnet seg. Fikk satt inn bildene over ved å bruke "endre tekst". Men kystfort stoppet opp flere ganger under opplasting av bilder.

Tør ikke endre i forrige post, men en setning ble helt borte vekke.
"Det fantes dessverre ikke noen bilder fra området rundt stor bunker på Tiller i 1937. Et slikt bilde fra 1937 over Ringve, viser ingen brakke. Det betyr selvsagt ikke at brakke kunne blitt bygd under krigen og revet allerede i 1937, hvor grunnmur står igjen."

Det skal stå: "Det fantes dessverre ikke noen bilder fra området rundt stor bunker på Tiller i 1937. Et slikt bilde fra 1937 over Ringve, viser ingen brakke. Det kan likevel bety at brakke kunne blitt bygd under krigen og revet allerede i 1947, hvor grunnmur står igjen."

Angående min første post, under temaet "Trondheim - Lade: Bunker? Destruert? Nedgravd? som ble skrevet 31 mars, 2016:

Jeg viste frem et bilde som var kroppet, av en mulig bunker(e) på nedsiden av Olav Engelbrektssons alle, på motsatt side av den venstre splintvollen ved Ringve botaniske hage. Det var kanskje svært vanskelig å se bunker(e). Henviser til bildet som ligger i første post med bildeidentifikasjon FW-I-016311. Det var ingen kommentarer til dette innlegget. Kanskje området er for lokalt. Men man gir ikke opp av den grunn.


Har nå funnet et bilde fra en annen vinkel. Da begynner man å bekrefte at det faktisk er en bunker. Et Schrøder bilde fra 1947, "Nobø Fabrikker sett fra lufta" viser bunkeren. Bildet har bildeidentifikasjon FTTF.SCH.V.006405.03. Jeg har kroppet øverste venstre del av bildet, med tillatelse fra Sverresborg Folkemuseum. Venstre pil viser bunkeren, høyre pil viser splintbollen. Kart over området m.m. vises detaljert i første post.

Gaute

gaute wrote: Bilde 2
Her er en collage og viser denne store kommandobunkeren i 1964. Det er selvsagt ikke den jeg er ute etter, men bak denne, ca. 28,5 meter i luftlinje, målt med redskap fra websiden http://www.norgeibilder.no, er det en betongplate. Det er denne som er interessant. Jeg har sparket borti denne betongplata i snart 20 år. Nå vil jeg finne ut hva det er. Neste bilde i collagen viser det samme bildet, men i 1957. Nå ser det annerledes ut. Altså, betongplata ble lagt på mellom 1957 og 1964. Det siste bildet i collagen er et nærbilde av hva som ligger under betongplata.

Collage Bunker Lade.jpg

Nå finnes det en egen post om den store kommandobunkeren på Lade. Her er kun informasjon om den store bunkeren interessant såfremt det er relevant for betongplata og konstruksjonen under. Jeg husker ikke akkurat de utvendige målene for den store bunkeren, men er det en sammenheng mellom de to?

Bunkeren er 28,8 m dyp, så denne konstruksjonen hører til bakveggen.

Nå når høsten begynner å gjøre seg gjeldene, kan det være litt artig å skrive om et nytt funn i Trondheim.
En Regelbau 621

Jeg har vært litt skeptisk til å nevne dette på forumet foreløpig. Fordi man aldri vet hvem som følger med i hva som blir skrevet. Og jeg skal heller ikke være så detaljert her.

Det er et område på Lade, hvor det allerede eksisterer en del tyske bunkere, men det har alltid vært noe som har manglet. For eksempel en mannskapsbunker. Og dette er et område som både har interessert meg og andre. Det har vært en prosess i seg selv å gå gjennom både arkivet til Sverresborg, inkludert Schrøder arkivet for å finne bilder som viser området. Men det har ikke gitt så mange resultater som ønskelig.

Ved en tilfeldighet kom en Tobruk åpning frem i lyset sommeren 2017. Dagen etter var vi 3 stykker tilstede. Vi gravde noen meter unna og 40 centimeter under bakkenivå traff vi solid betong. Det er en god følelse. Etterhvert klarte vi å måle oss frem til at konstruksjonen var ca. 10 x 10 meter i lengde og bredde. Med litt ekstra graving mente vi å ha funnet indikasjoner på eksisterende nødutgang. Men det var fremdeles ikke sikkert at det var en Regelbau 621.

Sommeren 2018 var vi tilbake. Da målte vi oss frem til hvor inngangene burde være. Etterhvert klarte vi å bekrefte dette. Men det må nevnes at området foran åpningene var svært utsatt. Selve inngangene var opprinnelig stengt med det som lignet sponplater som nå var delvis i oppløsning og penetrert med røtter. Overflaten foran høyre inngang var porøs og etterhvert kom det til syne et hull som gikk skrått inn mot inngangen. Her senket jeg ned mobiltelefonen på videoopptak, festet med gafferteip til en kombinert selfiestang og en 2"2 planke. Etterhvert fikk man også lirket inn en liten lommelykt, men det var helt umulig å kombinere hva mobilkameraet filmet og hva lommelykten lyste på. Inngangen på venstre side var ikke i bedre forfatning. Her kunne man se jord og stein som allerede hadde kommet seg gjennom sponplaten og lå i nedgangen til bunkeren. Spørsmålet var om dette kom fra øvre del av åpningen eller lenger ned i bakken, og hvor tryggt det egentlig var å stå der. Bunkeren er fyllt med vann i litt over en meters høyde. Jeg mener å se på videoopptaket at dette går opp til der man kan se omrisset av maskingeværåpningen.

Her kom man egentlig i et dilemma. Jeg valgte å kontakte både Forsvarsbygg og Trondheim kommune. Ferietid i Trondheim kommune, samt 2 ukers behandlingstid og det å finne riktig avdeling gjorde ikke saken enklere. Men fikk sendt et 4 siders dokument av både området, omrisset av bunkeren i forskjellige vinkler, bilder, videoopptak og tilstanden ved åpningene og hva vi som undersøkte området fikk utført av tiltak. Etter en ca. 5 uker begynte det å skje ting. Vi hadde selvsagt håpet å være tilstede hvis Trondheim kommune utførte tiltak og måtte grave i bakken. Dette fikk jeg beskjed om via en annen avdeling, men den avdelingen som utførte tiltaket tok ikke imot telefonsamtaler. Her måtte alt skrives på epost, med dertil egnet behandlingstid. Så vi gikk dermed glipp av tiltakene som ble utført (hvor man kanskje fikk anledningen til å ta bilder og sjekke litt ekstra inni bunkeren). Men jeg fikk skriv tilbake fra Trondheim kommune om tiltak som ble utført, deriblant en beskyttelse av inngangene med betongplater slik at området ikke skal være farlig.

Bunkeren (Regelbau 621) ligger ikke så isolert til og av diverse årsaker var det helt nødvendig å kontakte Trondheim kommune angående sikringstiltak.

Ekspedisjon "Regelbau 621", 2017-18 ble gjennomført av meg selv, Jørn og Roar. Jørn har allerede en post på forumet som dekker dette området, så jeg synes det bare er rett og rimelig at han fyller ut denne med den nye informasjonen når han føler for det. Mine poster går for tiden mest på hva som kan finnes under bakken. Det kan selvsagt nevnes at bunkeren ble begravd sent på 60-tallet av diverse årsaker, og er vel ikke helt ukjent for de som vokste opp i området. Så om man kan kalle det et nytt funn, er vel litt på kanten.

Jeg legger ved en link til videoen som ligger på min YouTube kanal. Mulig det er reklame foran videoen, men den kan man vel egentlig komme seg unna. Den er ikke så spennende, men en bekreftelse. På det tidspunktet var det ikke interessant å ta med video eller bilder som kunne indikere hvor bunkeren befant seg før Trondheim kommune fikk utført tiltak. Videoen var kun tilgjengelig for Trondheim kommune frem til sikringstiltak ble utført.

https://youtu.be/ZqGl8txA_lw

Ellers kan nevnes at det er flere andre nedgravde bunkere på Lade med en viss størrelse og at en bunker vil bli gravd frem og destruert i 2020 med ukjent størrelse. Denne ligger ikke så langt unna flyhangaren. Men det får bli neste års ekspedisjoner.

Her er en av mannskapsbunkerne ved flakstillingen på Ladehammeren. Det er 2 rom, og en gang mellom dem. Gangen fører opp til selve flakstillingen. Begge rommene er ca. 2.50 meter i bredde og 5 meter i lengde. Jeg har lagt ved en skisse over oppmålingen. Målene er fra lasermåler og jeg har ikke rundet tall opp eller ned. Det er en solid konstruksjon. Jeg er oppmerksom på at det ikke er en Regelbau, men en eller annen standard er sikkert brukt. Det er mye sopp dannelse på veggene som er hvit i farge, men mener den hvite fargen i taket er maling. Hvis det skal komme bebyggelse i nærområdet i løpet av de neste årene, som jeg antar skal være barnevennlige, er det stor sannsynlighet for at åpningene inn til de bunkerne man fremdeles kan komme seg inn i, vil bli skjermet. Så det er på tide å gjøre noen oppmålinger.

Link til video og bilder nedenfor. Når det gjelder video er det tatt med en iPhone og en lommelykt. Etter tre forsøk fant jeg ut at det får bli som det blir. Så der jeg sier bredde på dører m.m. så er det selvsagt døråpninger jeg mener, og "bjelkelag" nevnt tidlig i videoen var vel meg som gikk i stå om å finne rett ord der og da. Kenneth fra Kystfort var med under bade oppmåling og filming.

Har prøvd å finne ut hvor mange mann som var stasjonert ved flak batteriet, men ikke funnet et eksakt tall. Noen som vet? Og er det noen som har sett samme bunker standard gått igjen ved andre batterier, så er det av interesse. Begge åpningene (vinduene) har forskjellig tykkelse i betong. 50 cm tykkelse på betongen mot yttervegg i rom 2 og 80 cm i rom 1. Må i såfall verifiseres på utsiden.

Videolink (videoen varer i ca 6 minutter)
[urlhttps://youtu.be/x7sXtFiJJpA][/url]

Jeg har selv vært inn i begge bunkerne og målt de opp tidligere.
Min mening er at gulfargen i gangen er original. Veggene i mannskapsrommene her nok vært kledd med plater eller panel da de er rå ubehandlet betong mens brannmurene er pusset og malt. Takene har hatt hvitmalt panel.