Satellites and Decoys Trondheim
"Trondheim-Tiller - dummy located 10 km SSE of Trondheim-Lade.
Remarks:
1 Mar 43: ration strength 291 Boden, 87 Ln., 89 Flak, 26 Wehrmachtgefolge for a total of
467 Luftwaffe personnel and 26 Wehrmacht auxiliaries.
Operational Units: 4./Trägergruppe 186 (Jun 40); 5./JG 77 (Sep-Oct 40); JGr. Losigkeit/JG
1 (Feb-Mar 42); part of IV./JG 5 (Jun 42 – Jan 44); 13.(Z)/JG 5 (May-Jul 44); Wekusta 5
- 40 -
Luftwaffe Airfields 1935-45
(Oct 44); Stab IV./ZG 26 (Nov 44 – Feb 45); 10./ZG 26 (Nov 44); Stab/JG 5 (Dec 44 – Mar
45); detachment of Transportstaffel 5. Fliegerdivision (Dec 44 – Mar 45).
Reserve Training & Replacement Units: Erg.St. IV.(Stuka)/LG 1 (May 41 – Jan 42);
Erg.St./St.G. 5 (Jan-Oct 42); 12./JG 1 (Feb/Mar – Jun 42)?
Station Commands: Fl.H.Kdtr. E 28/XI (c.May-Dec 40); Fl.H.Kdtr. E 22/XI (Jun 40? – Mar
44); Fl.H.Kdtr. E(v) 206/III (1944 – May 45).
Station Units (on various dates – not complete): Werftkdo. Trondheim-Lade (1944-45);
Pak-Zug 1/N. See above under Trondheim Lw. Garrison for additional units.
[Sources: AFHRA A5263 pp.731-33 (7 Dec 44); chronologies; BA-MA; NARA; PRO/NA; web
site ww2.dk]"
Info fra ww2.dk
Øyvind
Dummy Satelite Airfield Tiller
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Her lærte jeg at det faktisk ikke var tyskerne som bygde flyplassen
" Flyplassen på Heimdalsmyra ble en av de 7 steder i en landsplan for flyplasser som Stortinget vedtok i 1935. Kort tid etter fulgte bystyret i Trondheim opp med et vedtak om Trondheim landflyplass skulle legges hit.
Det var Peter Christian Asbjørnsen, leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76, som tok initiativet til en betydelig torvdrift på myrområdene i Tiller. Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune 29.mars 1917 kjøpte 1156 mål av myrområdene for kr 95.000 av grunneiere i området. Men det ble aldri noe av den store torvproduksjonen.
Etter Stortingsvedtaket i 1935 fulgte nye kommunale grunnerverv på myra, og arbeidet satt i gang, dels som nødsarbeid for de mange arbeidsledige. Arbeidet pågikk i sommersesongen de nærmeste årene, og tre rullebaner ble anlagt, to 800-metersbaner i ca 45 graders vinkel, samt med en tredje rullebane på tvers. Til sammen så dette ut som en A fra lufta, med spissen i A`en lengst nord på myra. Arbeidet med flyplassen var ikke ferdig da 2. verdenskrig brøt ut.
Under 2. verdenskrig plasserte tyskerne narrefly på flystripene. I alt var 15-20 falske fly av papp og kryssfiner, tro kopier av ordentlige fly, oppstilt her. landingsstripene ble opplyst hver gang flyalarmen gikk for å narre allierte fly. Før dette var et tysk Heinkel havarert der under landing 1. august 1940. Og i 1941 landet minst 2 tyske jagere der med dårlig resultat.
Etter 2. verdenskrig tok det flere år før myndighetene gikk videre med planene. I krigsårene hadde tyskerne anlagt Lade flyplass, og denne ble senere tatt i bruk til sivil ruteflyging og passasjertrafikk. Den militære flytrafikken bygde videre på det tyskerne hadde etterlatt seg på Værnes flyplass.
I 1952 fikk Hetland Oppmåling oppdrag av Trondheim kommune å utarbeide lengde- og tverrprofiler av myra. Overing Gerhard Bjordal og avd. ing Hans Sørum representerte kommunen og Kjerulf A. Lien (27.10.1920- 22.1.2015) var representant for oppmålingsfirmaet.
Senere dabbet interessen for flyplass på Heimdalsmyra av, men så sent som i 1953 gikk Arbeiderpartiet i Tiller inn for en NATO-flyplass her. En stripe fra Tonstad til Sandmoen var ennå i 1962 båndlagt til flyplassutbygging. På generalplankartet fra 1967 er det vist en rullebane sør i området på Løvåsmyra. "
Fra Strindahistorielag.no
" Flyplassen på Heimdalsmyra ble en av de 7 steder i en landsplan for flyplasser som Stortinget vedtok i 1935. Kort tid etter fulgte bystyret i Trondheim opp med et vedtak om Trondheim landflyplass skulle legges hit.
Det var Peter Christian Asbjørnsen, leder av Statens torvdriftundersøkelser 1864–76, som tok initiativet til en betydelig torvdrift på myrområdene i Tiller. Dette var bakgrunnen for at Trondheim kommune 29.mars 1917 kjøpte 1156 mål av myrområdene for kr 95.000 av grunneiere i området. Men det ble aldri noe av den store torvproduksjonen.
Etter Stortingsvedtaket i 1935 fulgte nye kommunale grunnerverv på myra, og arbeidet satt i gang, dels som nødsarbeid for de mange arbeidsledige. Arbeidet pågikk i sommersesongen de nærmeste årene, og tre rullebaner ble anlagt, to 800-metersbaner i ca 45 graders vinkel, samt med en tredje rullebane på tvers. Til sammen så dette ut som en A fra lufta, med spissen i A`en lengst nord på myra. Arbeidet med flyplassen var ikke ferdig da 2. verdenskrig brøt ut.
Under 2. verdenskrig plasserte tyskerne narrefly på flystripene. I alt var 15-20 falske fly av papp og kryssfiner, tro kopier av ordentlige fly, oppstilt her. landingsstripene ble opplyst hver gang flyalarmen gikk for å narre allierte fly. Før dette var et tysk Heinkel havarert der under landing 1. august 1940. Og i 1941 landet minst 2 tyske jagere der med dårlig resultat.
Etter 2. verdenskrig tok det flere år før myndighetene gikk videre med planene. I krigsårene hadde tyskerne anlagt Lade flyplass, og denne ble senere tatt i bruk til sivil ruteflyging og passasjertrafikk. Den militære flytrafikken bygde videre på det tyskerne hadde etterlatt seg på Værnes flyplass.
I 1952 fikk Hetland Oppmåling oppdrag av Trondheim kommune å utarbeide lengde- og tverrprofiler av myra. Overing Gerhard Bjordal og avd. ing Hans Sørum representerte kommunen og Kjerulf A. Lien (27.10.1920- 22.1.2015) var representant for oppmålingsfirmaet.
Senere dabbet interessen for flyplass på Heimdalsmyra av, men så sent som i 1953 gikk Arbeiderpartiet i Tiller inn for en NATO-flyplass her. En stripe fra Tonstad til Sandmoen var ennå i 1962 båndlagt til flyplassutbygging. På generalplankartet fra 1967 er det vist en rullebane sør i området på Løvåsmyra. "
Fra Strindahistorielag.no