Restaurering av kommandobunker ved HKB Vikene på Kvalavåg
Posted: 25 Dec 2012 17:57
Restaurering av kommandobunker ved HKB Vikene på Kvalavåg
Arquebus krigshistorisk museum (Arquebus) har startet et restaureringsprosjekt av en kommandobunker ved HKB Vikene på Kvalavåg på Karmøy. Batteriet ble operativt sommeren 1941 som en del av Artillerigruppe Haugesund og var i tjeneste til den tyske kapitulasjonen i 1945, etter ganske nøyaktig fire år i tysk tjeneste. HKB Vikene med omegn er omtalt flere steder på forumet, så vi skal ikke ta med resten av kystfortet i denne tråden. Etter krigen hadde denne spesielle kommandobunkeren seksti års tjeneste i Forsvaret. Vi har ikke noen bestemt plan for restaureringsarbeidet, ei heller for hvor ofte vi eventuelt kommer til å legge ut noe nytt på forumet fra dette arbeidet. Likevel håper vi dette kan bli en tråd der de som er interessert i bevaring og restaurering av bunkere kan følge arbeidet. Jeg håper også at denne tråden kan bli en mulighet for museet til å knytte kontakt med andre som kanskje sitter med kunnskap eller materiell som vi mangler til å restaurere bunkeren.
Dette er som nevnt opprinnelig en kommandobunker for det ex. tyske kystbatteriet Vikene på Karmøy. Bunkeren ble etablert for å kontrollere ildgivningen fra batteriets kystartillerikanoner. Samtidig hadde nok kommandobunkeren en rolle i forbindelse med konvoirutene som kom inn fra havet ved Utsira, som ligger bare 16 kilometer vest i havet. Utsira er det siste stykke Norge vestover - og i 1941 var alt vest for Utsira fiendeland. På Karmøy finner man "Gegen Engeland" risset inn i betongen enkelte steder - og man må ta i betraktning at kystbatteriene var selve frontlinjen i det tyske forsvaret av det okkuperte Norge.
Ved frigjøringen i 1945 ble batteriet demontert og forlatt av Forsvaret. En del utstyr ble samlet inn og tatt vare på, men kanonene ble skrapet sammen med andre kanonene av samme type. Dette skytset var alt for gammelt og umoderne til å kunne ha noen rolle i etterkrigsforsvaret. Men, kommandobunkeren ved Kvalavåg ble beholdt av Forsvaret og gikk etter hvert inn i kjeden av kystmeldestasjoner i Norge. Leieavtale mellom Forsvaret og grunneier ble i sin tid etablert, og siste avdrag på leie fra Forsvaret ble faktisk betalt så sent som i 2012. Det synes for meg som om dette må være den siste bunkeren som var i bruk som kystmeldestasjon og i bruk av Forsvaret på våre trakter.
Dette er ikke noe "Regelbau" men en typisk og standard kommandobunker som tyskerne satte opp ved en rekke kystbatterier i Norge. Selv om Riksantikvaren ikke mener den er verneverdig i nasjonal sammenheng, så er bunkeren både verneverdig og unik for både Karmøy og for Haugalandet. Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør har begge akseptert anmodningen fra Arquebus, Karmøy kommune og grunneier om at bunkeren skal bevares i museal sammenheng. Denne kommandobunkeren har en unik historie å fortelle på Haugalandet i og med at den representerer både okkupasjonstiden og den kalde krigen. Norge ble i sin tid betegnet av omverden som "den siste kalde kriger" og sentralt i den kalde krigen i Norge stod stasjonære sjøfrontanlegg som invasjonsforsvar.
Denne unike lokalhistorien kommer nok også til å prege restaureringen. Vi kommer ikke til å føre den tilbake nøyaktig til den stand den var under okkupasjonen, men heller bygge den opp med panserdører, innredning og OP som representerer noe fra begge de to fasene i bunkerens operative tjeneste - som kommandobunker for Vikene og som OP for kystmeldetjenesten i Forsvaret. Men, vi ser uansett for oss at det skal være en bunker som er i museal tjeneste og som vil være tilgjengelig for publikum. Publikum skal kunne besøke kommandobunkeren og få oppleve bunkeren både sett fra okkupasjonstiden og som OP i kystmeldetjenesten i den kalde krigen.
Med andre ord vil enkelte kunne finne en del å sette fingeren på når denne skal restaureres med delementer fra begge disse fasene. Men, likevel skal dette være et sted der man kan komme inn i en operativ og intakt bunker for å oppleve historien, og på Haugalandet er det i seg selv unikt. De første skrittene er allerede tatt med restaurering og sikring av begge panserdørene. Vi har også startet å få ut boss og rive ødelagt innredning. Det neste er å restaurere ventilasjonssystemet som er rustet i stykker, og her har vi fått allerede laget nye ventiler og kanaler. På nyåret vil vi få montert ny elektrisk tavle, slik at vi kan få i gang varme og avfuktning i bunkeren. I dag er den meget fuktig og har noen lekkasjer, men dette skal vi etter hvert få bukt med.
La oss gå tilbake noen måneder for å se hvordan bunkeren ble reddet for ettertiden; Dette er en stor seier for bevaring av bunkere, og Arquebus disponerer nå to bunkere til museale formål på Haugalandet. Allerede i fellesferien i 2012 ble dette tatt opp med Karmøy kommune, og daglig leder i Arquebus sendte en formell henvendelse til Karmøy kommune, teknisk etat, ordfører og kommuneantikvar, den 21. juli 2012 om å stanse rivingen og om at søknaden fra prosjekttjenester AS på vegne av Forsvarsbygg Skifte Eiendom ble avslått. Styret i Arquebus krigshistorisk museum vedtok i styremøte den 8. september 2012 at daglig leder får fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler for å sikre kommandobunkeren som museumsanlegg. Arquebus hadde allerede tidlig i september 2012 sendt en anmodning til Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør og Karmøy kommune om at rivning og miljøsanering inntil videre måtte stanses - og at bunkeren måtte betraktes som verneverdig lokalt og overføres til Arquebus til museale formål.
Arquebus begrunnet søknaden blant annet med at Kommandobunkeren er et viktig historisk krigsminne og at den er i meget god stand i forhold til andre enheter i vårt distrikt. Kommandobunkeren ligger dramatisk til med utsikt over havet med Utsira i bakgrunnen. Utsikten fra kommandoplassen er imponerende både i klart vær og når bølgene slår innover det forrevne landskapet nedenfor bunkeren. Ved Utsira kan man observere der de tyske konvoitraseene kom inn fra havet mellom minefeltene på Sletta og utenfor Karmøy. Det store antallet posisjoner for radioantenner i denne bunkeren er med å forsterke inntrykket av at dette var en viktig observasjonspost for tyskerne.
Arquebus hevdet videre at det er relativt enkelt å se for seg hvordan tjenesten i bunkeren har artet seg, og hvordan det må ha vært for de tyske soldatene som stod vakt og speidet utover havet fra kommandoplassen. At bunkeren har vært i tjeneste i Forsvaret etter krigen som kystmeldestasjon er med å trekke historien inn i den kalde krigen helt frem til 2006, da Forsvaret hadde lagt ned de aller fleste stasjonære installasjonene i kystforsvaret. Både Kystartilleriet og Sjøforsvaret (inkludert SHV) har benyttet bunkeren etter krigen, og dette gjør bunkeren nærmest unik for vårt distrikt. Dette er den siste bunkeren som var i tjeneste som kystmeldestasjon som står igjen i distriktet. I tillegg er dette også den eneste OP-bunkeren av sitt slag i vårt distrikt.
Vi har også hevdet at beliggenheten er et viktig element, da denne ligger både sentralt og i et område som er lett tilgjengelig for publikum. Både grunneier og Karmøy kommune var særdeles positive til museets planer og grunneier ønsker i tillegg å bistå Arquebus i å tilrettelegge for parkering og tilkomst for publikum.
Både kommuneantikvaren og varaordføreren i Karmøy kommune var umiddelbart positive til prosjektet. Kommunen la vekt på at med unntak av en fredet kjøkkenbrakke i tilknytning til Neset Fort i Skudeneshavn, har ingen lokale anlegg eller enkeltinstallasjoner fra krigen noen formell beskyttelse. Dessuten la de vekt på at den omsøkte bunkeren ligger i et flott og dramatisk LNF område, og ikke truet av noen utbyggingsplaner.
Grunneieren der bunkeren ligger var også meget positiv til å bevare bunkeren, og alle partene har deltatt i et relativt hektisk arbeid de siste tre - fire måneder for å få bevaringsprosjektet i havn. I et møte på Karmøy rådhus den 12. september ble partene i en muntlig avtale enige om detaljene for bevaring. Karmøy kommune fulgte opp med en uttalelse til fordel for vern den 19. september. Den 4. oktober sendte Forsvarsbygg Skifte Eiendom saken til overordnet myndighet for vederlagsfri overføring til museale formål. Allerede den 14. oktober ble det klart at overordnet myndighet (Forsvarsdepartementet) hadde godkjent vederlagsfri overføring i henhold til anmodningen. Så fulgte en periode med juridiske betraktninger og formalia for å stanse rivningen og for å få på plass ordlyden i avtalene om vederlagsfri overføring til museale formål.
Den 4. desember var en kald dag der gradestokken krøp ned mot 7-8 minusgrader. Denne dagen møttes partene øverst i kommandoplassen i bunkeren og dokumentene som sikrer museal bevaring for ettertiden signert med representanter fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør, Prosjekttjenester AS, Grunneier og Arquebus til stede. Prosjektlederen fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør fikk en Arquebus bok skrevet av Arnfinn Haga - med en hilsen i som takk for velvilje og innsats for å få stanset rivningen og for å få Staten, v/Forsvarsdepartementet, v/Forsvarsbygg Skifte Eiendom til å overføre bunkeren til museale formål for ”kjøpesummen NOK kr. 0.-” Samme dagen kontaktet Prosjekttjenester AS Karmøy kommune for å bekrefte at søknaden som lå til behandling hos Karmøy kommune om å rive bunkeren nå var formelt trukket tilbake.
Så, dermed var noen nervepirrende måneder tilbakelagt og første kapittel i prosjekt Kommandobunker Kvalavåg over. Det er på sin plass å rette en stor takk til både Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg Skifte Eiendom, Karmøy kommune og ikke minst grunneier for at bunkeren ble bevart og ikke revet.
Det videre arbeidet i bunkeren vil avhenge av både kapasitet og økonomiske midler. Det er mange oppgaver i utstillingen vad Arquebus i Førresfjorden i vinter, og til våren begynner arrangementer og sesongåpning. Men i alle fall er bunkeren bevart, så får det ta den tid det tar. Allerede i januar er det planlagt at nye inntakssikringer og ny innmat i tavlen vil være på plass, og da kan vi få igang varme og avfukting. Neset steg på programmet er ventilasjonssystemet. Planen er at bunkeren i alle fall skal ha en åpen dag for publikum i løpet av 2013.
Arquebus krigshistorisk museum (Arquebus) har startet et restaureringsprosjekt av en kommandobunker ved HKB Vikene på Kvalavåg på Karmøy. Batteriet ble operativt sommeren 1941 som en del av Artillerigruppe Haugesund og var i tjeneste til den tyske kapitulasjonen i 1945, etter ganske nøyaktig fire år i tysk tjeneste. HKB Vikene med omegn er omtalt flere steder på forumet, så vi skal ikke ta med resten av kystfortet i denne tråden. Etter krigen hadde denne spesielle kommandobunkeren seksti års tjeneste i Forsvaret. Vi har ikke noen bestemt plan for restaureringsarbeidet, ei heller for hvor ofte vi eventuelt kommer til å legge ut noe nytt på forumet fra dette arbeidet. Likevel håper vi dette kan bli en tråd der de som er interessert i bevaring og restaurering av bunkere kan følge arbeidet. Jeg håper også at denne tråden kan bli en mulighet for museet til å knytte kontakt med andre som kanskje sitter med kunnskap eller materiell som vi mangler til å restaurere bunkeren.
Dette er som nevnt opprinnelig en kommandobunker for det ex. tyske kystbatteriet Vikene på Karmøy. Bunkeren ble etablert for å kontrollere ildgivningen fra batteriets kystartillerikanoner. Samtidig hadde nok kommandobunkeren en rolle i forbindelse med konvoirutene som kom inn fra havet ved Utsira, som ligger bare 16 kilometer vest i havet. Utsira er det siste stykke Norge vestover - og i 1941 var alt vest for Utsira fiendeland. På Karmøy finner man "Gegen Engeland" risset inn i betongen enkelte steder - og man må ta i betraktning at kystbatteriene var selve frontlinjen i det tyske forsvaret av det okkuperte Norge.
Ved frigjøringen i 1945 ble batteriet demontert og forlatt av Forsvaret. En del utstyr ble samlet inn og tatt vare på, men kanonene ble skrapet sammen med andre kanonene av samme type. Dette skytset var alt for gammelt og umoderne til å kunne ha noen rolle i etterkrigsforsvaret. Men, kommandobunkeren ved Kvalavåg ble beholdt av Forsvaret og gikk etter hvert inn i kjeden av kystmeldestasjoner i Norge. Leieavtale mellom Forsvaret og grunneier ble i sin tid etablert, og siste avdrag på leie fra Forsvaret ble faktisk betalt så sent som i 2012. Det synes for meg som om dette må være den siste bunkeren som var i bruk som kystmeldestasjon og i bruk av Forsvaret på våre trakter.
Dette er ikke noe "Regelbau" men en typisk og standard kommandobunker som tyskerne satte opp ved en rekke kystbatterier i Norge. Selv om Riksantikvaren ikke mener den er verneverdig i nasjonal sammenheng, så er bunkeren både verneverdig og unik for både Karmøy og for Haugalandet. Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør har begge akseptert anmodningen fra Arquebus, Karmøy kommune og grunneier om at bunkeren skal bevares i museal sammenheng. Denne kommandobunkeren har en unik historie å fortelle på Haugalandet i og med at den representerer både okkupasjonstiden og den kalde krigen. Norge ble i sin tid betegnet av omverden som "den siste kalde kriger" og sentralt i den kalde krigen i Norge stod stasjonære sjøfrontanlegg som invasjonsforsvar.
Denne unike lokalhistorien kommer nok også til å prege restaureringen. Vi kommer ikke til å føre den tilbake nøyaktig til den stand den var under okkupasjonen, men heller bygge den opp med panserdører, innredning og OP som representerer noe fra begge de to fasene i bunkerens operative tjeneste - som kommandobunker for Vikene og som OP for kystmeldetjenesten i Forsvaret. Men, vi ser uansett for oss at det skal være en bunker som er i museal tjeneste og som vil være tilgjengelig for publikum. Publikum skal kunne besøke kommandobunkeren og få oppleve bunkeren både sett fra okkupasjonstiden og som OP i kystmeldetjenesten i den kalde krigen.
Med andre ord vil enkelte kunne finne en del å sette fingeren på når denne skal restaureres med delementer fra begge disse fasene. Men, likevel skal dette være et sted der man kan komme inn i en operativ og intakt bunker for å oppleve historien, og på Haugalandet er det i seg selv unikt. De første skrittene er allerede tatt med restaurering og sikring av begge panserdørene. Vi har også startet å få ut boss og rive ødelagt innredning. Det neste er å restaurere ventilasjonssystemet som er rustet i stykker, og her har vi fått allerede laget nye ventiler og kanaler. På nyåret vil vi få montert ny elektrisk tavle, slik at vi kan få i gang varme og avfuktning i bunkeren. I dag er den meget fuktig og har noen lekkasjer, men dette skal vi etter hvert få bukt med.
La oss gå tilbake noen måneder for å se hvordan bunkeren ble reddet for ettertiden; Dette er en stor seier for bevaring av bunkere, og Arquebus disponerer nå to bunkere til museale formål på Haugalandet. Allerede i fellesferien i 2012 ble dette tatt opp med Karmøy kommune, og daglig leder i Arquebus sendte en formell henvendelse til Karmøy kommune, teknisk etat, ordfører og kommuneantikvar, den 21. juli 2012 om å stanse rivingen og om at søknaden fra prosjekttjenester AS på vegne av Forsvarsbygg Skifte Eiendom ble avslått. Styret i Arquebus krigshistorisk museum vedtok i styremøte den 8. september 2012 at daglig leder får fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler for å sikre kommandobunkeren som museumsanlegg. Arquebus hadde allerede tidlig i september 2012 sendt en anmodning til Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør og Karmøy kommune om at rivning og miljøsanering inntil videre måtte stanses - og at bunkeren måtte betraktes som verneverdig lokalt og overføres til Arquebus til museale formål.
Arquebus begrunnet søknaden blant annet med at Kommandobunkeren er et viktig historisk krigsminne og at den er i meget god stand i forhold til andre enheter i vårt distrikt. Kommandobunkeren ligger dramatisk til med utsikt over havet med Utsira i bakgrunnen. Utsikten fra kommandoplassen er imponerende både i klart vær og når bølgene slår innover det forrevne landskapet nedenfor bunkeren. Ved Utsira kan man observere der de tyske konvoitraseene kom inn fra havet mellom minefeltene på Sletta og utenfor Karmøy. Det store antallet posisjoner for radioantenner i denne bunkeren er med å forsterke inntrykket av at dette var en viktig observasjonspost for tyskerne.
Arquebus hevdet videre at det er relativt enkelt å se for seg hvordan tjenesten i bunkeren har artet seg, og hvordan det må ha vært for de tyske soldatene som stod vakt og speidet utover havet fra kommandoplassen. At bunkeren har vært i tjeneste i Forsvaret etter krigen som kystmeldestasjon er med å trekke historien inn i den kalde krigen helt frem til 2006, da Forsvaret hadde lagt ned de aller fleste stasjonære installasjonene i kystforsvaret. Både Kystartilleriet og Sjøforsvaret (inkludert SHV) har benyttet bunkeren etter krigen, og dette gjør bunkeren nærmest unik for vårt distrikt. Dette er den siste bunkeren som var i tjeneste som kystmeldestasjon som står igjen i distriktet. I tillegg er dette også den eneste OP-bunkeren av sitt slag i vårt distrikt.
Vi har også hevdet at beliggenheten er et viktig element, da denne ligger både sentralt og i et område som er lett tilgjengelig for publikum. Både grunneier og Karmøy kommune var særdeles positive til museets planer og grunneier ønsker i tillegg å bistå Arquebus i å tilrettelegge for parkering og tilkomst for publikum.
Både kommuneantikvaren og varaordføreren i Karmøy kommune var umiddelbart positive til prosjektet. Kommunen la vekt på at med unntak av en fredet kjøkkenbrakke i tilknytning til Neset Fort i Skudeneshavn, har ingen lokale anlegg eller enkeltinstallasjoner fra krigen noen formell beskyttelse. Dessuten la de vekt på at den omsøkte bunkeren ligger i et flott og dramatisk LNF område, og ikke truet av noen utbyggingsplaner.
Grunneieren der bunkeren ligger var også meget positiv til å bevare bunkeren, og alle partene har deltatt i et relativt hektisk arbeid de siste tre - fire måneder for å få bevaringsprosjektet i havn. I et møte på Karmøy rådhus den 12. september ble partene i en muntlig avtale enige om detaljene for bevaring. Karmøy kommune fulgte opp med en uttalelse til fordel for vern den 19. september. Den 4. oktober sendte Forsvarsbygg Skifte Eiendom saken til overordnet myndighet for vederlagsfri overføring til museale formål. Allerede den 14. oktober ble det klart at overordnet myndighet (Forsvarsdepartementet) hadde godkjent vederlagsfri overføring i henhold til anmodningen. Så fulgte en periode med juridiske betraktninger og formalia for å stanse rivningen og for å få på plass ordlyden i avtalene om vederlagsfri overføring til museale formål.
Den 4. desember var en kald dag der gradestokken krøp ned mot 7-8 minusgrader. Denne dagen møttes partene øverst i kommandoplassen i bunkeren og dokumentene som sikrer museal bevaring for ettertiden signert med representanter fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør, Prosjekttjenester AS, Grunneier og Arquebus til stede. Prosjektlederen fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom Sør fikk en Arquebus bok skrevet av Arnfinn Haga - med en hilsen i som takk for velvilje og innsats for å få stanset rivningen og for å få Staten, v/Forsvarsdepartementet, v/Forsvarsbygg Skifte Eiendom til å overføre bunkeren til museale formål for ”kjøpesummen NOK kr. 0.-” Samme dagen kontaktet Prosjekttjenester AS Karmøy kommune for å bekrefte at søknaden som lå til behandling hos Karmøy kommune om å rive bunkeren nå var formelt trukket tilbake.
Så, dermed var noen nervepirrende måneder tilbakelagt og første kapittel i prosjekt Kommandobunker Kvalavåg over. Det er på sin plass å rette en stor takk til både Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg Skifte Eiendom, Karmøy kommune og ikke minst grunneier for at bunkeren ble bevart og ikke revet.
Det videre arbeidet i bunkeren vil avhenge av både kapasitet og økonomiske midler. Det er mange oppgaver i utstillingen vad Arquebus i Førresfjorden i vinter, og til våren begynner arrangementer og sesongåpning. Men i alle fall er bunkeren bevart, så får det ta den tid det tar. Allerede i januar er det planlagt at nye inntakssikringer og ny innmat i tavlen vil være på plass, og da kan vi få igang varme og avfukting. Neset steg på programmet er ventilasjonssystemet. Planen er at bunkeren i alle fall skal ha en åpen dag for publikum i løpet av 2013.
