Fu.SE Graakallen (Gråkallen, Trondheim)

[Erik E]

Hallo!

Noen som har sett noe spennede i området Gråkallen?
Ifølge ymse papirer var det MYE tekniske installasjoner og "Dippedutter", blant annet en radiosender som må ha krevd mye plass... men var det bunkere?

Fu.SE Graakallen
1 x Marinesender 1,5Kw
1 x Schw. Sender 1,5Kw
1 x Debeg-Sender 1,5Kw
3 x SS500 500W
3 x SS200 200W
1 x Lorenz 100W

Graakallen - Y-stellung im bereich des Komm.Gen.d.Dtsch.Lw
2 Linien im betrieb

RV-Stelle Graakallen
1 x IM03Ag
4 x IM05K
1 x IM03K


Erik E

[Atle M]

er det ikke der forsvaret har anlegget sitt i dag mon tro?

[Erik E]

Hm....Det kan nok stemme!
Ser ut som det er litt av hvert oppå der enda! PDT_Armataz_01_08

http://www.wikdahl.no/include/coppermin ... hp?album=6

Erik

[Erik H]

En liten kveldstur kan ikke skade! Jeg gikk over området i en og en halv time, men det var lite med god gammal betong, iallefall ikke noen tyske bunkere. Så mange norske stillinger.. mer eller mindre små trehytter. Området på toppen av gråkallen er åpent, iallefall står porten åpen. Det er ikke noe militært aktivitet, men det er sikker en del utstyr inne i fjellet. Domene er aktive og blir fjernstyrt fra Værnes.

Gikk også en tur ned til lille gråkallen hvor det var en større forlegning, Her fant jeg en liten betongklumt, men neppe noe å skrive hjem til mor. Forlegningen opphørte rundt 2004 og det er kommunen som har videre ansvar.

Det var sikkert noe tysk aktivitet der under krigen, men lite forsvar. Hvis det var noen bunker på toppen, så ble sikkert dette overkjørt av noe mer moderene. vanskelig å vite.

Erik H

[JornN]

Hei
Lille Gråkallen hadde en radiostasjon under krigen, det var flere av dem i Trondheim. Anlegget er i Forsvarsbygg/Skifte eiendom sin forvaring og skal selges. Oppe på Gråkallen stod så vidt jeg vet, en observasjonspost, men ikke noe annet. Disse var det også mange av rundt omkring på fjelltopper.

JørnN

[JornN]

Hallo!

Noen som har sett noe spennede i området Gråkallen?
Ifølge ymse papirer var det MYE tekniske installasjoner og "Dippedutter", blant annet en radiosender som må ha krevd mye plass... men var det bunkere?

Fu.SE Graakallen
1 x Marinesender 1,5Kw
1 x Schw. Sender 1,5Kw
1 x Debeg-Sender 1,5Kw
3 x SS500 500W
3 x SS200 200W
1 x Lorenz 100W

Graakallen - Y-stellung im bereich des Komm.Gen.d.Dtsch.Lw
2 Linien im betrieb

RV-Stelle Graakallen
1 x IM03Ag
4 x IM05K
1 x IM03K


Erik E

Hei igjen
Har nå litt mere info om Gråkallen.
Funk-Sende-Zentrale Litlgraakallen, var kortbølgesender (for Kuhaugen etter krigen, også i tysk oppsett?). Telegrafisk (morsesignal) fra Kuhaugen til Lille Gråkallen.
Ingen bunker såvidt meg bekjent, men en hovedbygning i betong, m sokler for roterende omformere i kjelleren.
3+ brakker.
2 master 49 og 50 m høy, med dobbelt foldet dipol kabel mellom.
Skistua beslaglagt til forlegning.
Rombesender (6 master m kabel mellom) på vestsiden av stasjonen, som skulle kunne nå Berlin direkte.
Området er mye forandret etter krigen.
Herunder hører nok denne slumpen:
Fu.SE Graakallen
1 x Marinesender 1,5Kw
1 x Schw. Sender 1,5Kw
1 x Debeg-Sender 1,5Kw
3 x SS500 500W
3 x SS200 200W
1 x Lorenz 100W


RV-stelle Graakallen, lå oppe på toppen av fjellet og var nok litt mere enn en observasjonspost som jeg hevdet tidligere. Men at den var en RV-stelle og Lille Gråkallen en Funk-Sende-Zentrale, fremgår av et tysk kart over sambandsstasjoner og linjeføringer som jeg har fått tak på en kopi av. Infoen og kartet kommer fra en pensjonert K&V-offiser i Trondheim.
Toppen av Gråkallen er fortsatt militært, og det har vært noen ombygginger der oppe, så det er litt vanskelig i farten å påpeke hva som er tyske rester, om noen andre enn en stilling på vest-siden.
Herunder hører nok den andre slumpen (hvis dette er 2 forskjellige anlegg?):
1 x IM03Ag
4 x IM05K
1 x IM03K
Det var luftkabel fra Graakallen ned til Litlgraakallen, og videre fra Litlgraakallen til KA Schöningsdal (radiostasjon Møllebakken).
RV-stelle Graakallen hadde også linjeføring til FMZ Bock Solberg, som var edderkoppen i nettet.
Vedlagt noen bilder, også ett par fra Universitetsbiblioteket/FW, hvor man ser anleggene på litt avstand. Hovedbygningen på Lille Gråkallen er merket med rød prikk i fargebildet.

[werner wernersen]

Hei

er det mulig å få en kopi av det kartet?

Werner

[JornN]

Hei igjen
Hvilket kart?

[werner wernersen]

fremgår av et tysk kart over sambandsstasjoner og linjeføringer som jeg har fått tak på en kopi av. Infoen og kartet kommer fra en pensjonert K&V-offiser i Trondheim.

det var dette kartet jeg tenkte på??

Werner

[JornN]

Å ja
- beklager, jeg glemte den biten av teksten.
Jeg har ingen digital kopi av dette kartet og det er på ca 80x100 cm, så det eneste jeg har, som selvfølgelig ikke blir like skarpt, er et foto av kartet.
La meg komme tilbake til deg via en PM.

[KGJ]

Hei

Dekker dette kartet Sogn & Fjordane også?

Mvh
Kim G J

[JornN]

Hei
Nei, det er kun Trondheim - Øysand - Melhus.

[Espen K]

Fant dette om gråkollen:

Luftforsvarets stasjon Gråkallen var egentlig ikke en ny stasjon, men en overlevning etter krigen 1940 - 1945. Stasjonen er bygget på Gråkallen i Trondheim Bymark, ca to km vest for Trondheim sentrum . Den er i dag naturlig delt i to områder - Store Gråkallen med hovedvekten av de tekniske og operative funksjoner og med antenneutstyr etc plassert på selve Gråkalltoppen 552 m o h . - og Lille Gråkallen med de administrative funk­sjoner, messe og forlegningsbygg etc.. på platået ved Skistua ca 451 m o h . Det er kjent at tyskerne, under okkupasjonen hadde langtrekkende radioutstyr her. To bygninger, og diverse stillinger vitner fremdeles om dette .. Det er sannsynlig at radiostasjonen på Gråkallen var tyskernes viktigste sambandsstasjon for forbindelsen Nord- Syd .

2.Av sambandsutstyret kan nevnes at tyskerne hadde 12 - 13 sendere i frekvensområdene kort- til langbølge. Spesielt kan nevnes en 5 kw Lorentz sender som Kontrollsentralen Værnes siden benyttet i flere år etter krigen . Like utenfor stasjonen var en større rombisk antenne " beamet " inn for forbindelse til kontinentet - muligens mot Brest i Frankrike.

3.Etter at radiostasjonen var overtatt av de norske myndigheter etter krigen ble den fortsatt benyttet for " point - to - point " forbindelse Nord - Syd inntil funksjonen ble overført til Ørland 30.11.55 .

4. Store Gråkallen kom tidlig med i vurderingen da det ble tale om å etablere langtrekkende radarsutstyr i landsdelen. Høyde- og sentral beliggenhet, både i forhold til flyplassene og til Trondheim by, var alle momenter som utpekte den som standplass for distriktets. hovedradar.

I 1952 startet arbeidene med utsprengning av fjellanlegget, med operasjonsrom , rom for nødstrøms-aggregat og sambandsutstyr m v .

Spregnings- og betongabeidene var ferdige 15. juli 1954. Deretter fulgte innrednings- og monteringsarbeidene fram til 18.3.55 , da den operative avdelingen. ble overført fra Kuhaugen og til det nye Operasjonskomplekset i fjellanlegget i Store Gråkallen.

5. De radarsettene en hadde i bruk den første tiden var av typen AN/TPS-1D, søkeradar, og AN/TPS-10D, høyderadar. AN/TPS-1D ble montert sommeren 1953 og fra dette settet ble det fram til mars 1955 varslet til operasjonsrommet på Kuhaugen, hvor Soc/T var etablert.

AN/TPS-10D ble montert i 1954 .
6. Nytt, tyngre radarutstyr, AN /FPS-8 , søkeradar ble montert i tiden 1.10.54 - 3.1.55. Natten til den 12.1.1955 blåste det orkan på Gråkallen og antennen til FPS-8 blåste ned . Ny antenne ble anskaffet og montert, og settet var igjen i drift 17.8.55 . På grunn av støping av fundament for "radome" ble antennen demontert igjen 24.10 samme år . Den 8.3.56 var"radome " montert . Dette var en plastic dome av selvbærende konstruksjon , og var den første i sitt slag i Europa .Den 20.3.56 var monteringen fullført og AN/FPS-8 ble satt i operativ drift . . .
Det neste trinn i utviklingen når det gjelder radarutstyr var monteringen av ny høydemåler. I 1959 begynte monteringen av AN/FPS-6A høyderadar. Radaren ble montert i et såkalt " artic Tower ", en 3-etasjes. stålkonstruksjon med " soft dome " , det vil si en dome av gummi som blir holdt oppe av et innvendig overtrykk . Monteringsarbeidene pågikk fram til 4.11.59 da settet kunne tas i bruk.

8.Ved årsskiftet 1960/61 ble arbeidet med utvidelse av fjellanlegget påbegynt. Utflyttingen av den operative virksomhet begynte den 26.9.60 og det ble etablert et midlertidig opsrom. i FPS-6 tårn . stasjonen var i full operativ drift den 6.10.60 Nedflytting til bunkeranlegget igjen begynte den 4.3.63 , og stasjonen var i operativ drift igjen den 18.3.63.

9.Modifikasjon av FPS-8 søkeradar til FPS-88 ble påbegynt den 2,9.63 og var ferdig 26.10.samme år . I forbindelse med ovennevnte modifikasjon ble den gamle Rigide radome demontert, plattformen utvidet , og en 55 fot Rigide radome montert.

10.Bygging av et video-link hus, som var et. tilbygg til Radiolinje/UHF/VHF/TX-huset , ble påbegynt i august 1963 , og ble ferdig i februar 1964 og montering av video-link utstyr i huset igangsatt,

11. Montering av No-break aggregat ble påbegynt våren 1963 og ferdigstilt for prøvekjøring medio februar 1964
12. Samband
I bunkeranlegget er det etter hvert ført inn et kompleks av samband . Spesiell interesse har kanskje innføringen av Luftforsvarets radiolinje­system . Dette utstyret ble fram til 31.12.60 be­tjent av 102. rad1olinjeavadeling .
Terminalen ble utsprengt samtidig med resten av fjellanlegget .
Den var ferdig høsten 1953.
Montering av utstyret ble påbegynt høsten 1953 og avsluttet høsten 1954. Systemet ble høsten 1954 sett i prøvedrift, som pågikk fram til 1956. Systemet Gråkallen - Værnes. ble montert i september 1959 og satt i operativ drift i Oktober samme år.

14. Forsvarets fellessamband , begynte 5. Juli 1957 utsprengning av et fjellanlegg i nær tilknytning til det eksisterende fjellanlegget. Omtrent samtidig begynte sprengningsarbeidene for Nera radiostasjon på toppen av Store Gråkallen . Anleggene var ferdige og ble overtatt 25. november 1958. Montasje av utstyret tok til i februar 1959 . og var ferdig i juni samme år .

15.Pr 1. januar 1961 b1e 102. radiolinjeavdeling oppløst og FFSB overtok fra denne dato all drift også av Luftforsvarets radiolnjesystem - " PHILCOLINKEN " . Personellet ved radiolinjeavdelingen ble fra samme dato overført til FFSB .

16.Telefonsentralen og fjernskriversambandet ble flyttet inn i fjellanlegget 25.10 .63.
iv. Bygninger og anlegg Lille Gråkallen

17. Av bygningene på Lille Gråkallen er tre av tysk opprinnelse , nemlig tømmerhytta , administrasjonsbygningen og en garasjebygning .
a. Tømmerhytta
Denne sto opprinnelig på Oppdal og ble flyttet derfra til Gråkallen i januar 1949 . I årene fram til 1955 ble denne brukt som forlegning for betjeningen av radiostasjonen . Hytten er senere ominnredet flere ganger og huser i dag lunsjrom , og møte- og videokonferanserom .
b. Adminstrasjonsbygg .
Dette var en tyskoppført bygning hvor radioutstyret fra okkupasjonstiden var plassert .Bygningen ble i 1956 restaurert og ominnredet til administrasjonsbygg og tatt i bruk til dette formål 2. juli 1956 .

c. Garasje og aggregatrom .
En garasje med tre garasjerom , aggregatrom og transformatorkiosk ble oppført av tyskerne under krigen .De tre garasjene ble ominnredet til snekkerverksted høsten 1963 . En ny garasje med plass til tre kjøretøyer , oppført i betong , ble påbegynt høsten 1955 , og overtatt sommeren 1956 . Et tilbygg i tre , med plass til åtte biler , ble påbegynt og fullført i 1963 . ovørtati høsten 1963.
d. Messe og forlegningsbygg .
Graving av kjeller for messe og forlegningsbygg tok til høsten 1952 . Bygningen ble overtatt 13. 1. 1955 . Innflytting av personell fulgte etter hvert , inntil Befalsmessen offisielt ble satt i drift 22. februar samme år . Den 13. 1. 61 startet utgravingsarbeidene for et tilbygg til mannskapskasernen . Tilbygget fikk 10 forlegningsrom a`4 mann, oppholdsrom , toaletter og vaskerom . Kjelleren ble utnyttet til lager ,hobbyrom etc . Tilbygget ble ferdigstilt høsten 1962 ..
e. Vaktstue med arrestlokale .
Vaktstua ble påbegynt februar 1956 ,og var ferdig i november samme år . . Mottakerstasjonen :Mottakerstasjonen ved siden av radiomasten ble påbegynt i 1956 , overtatt og tatt i bruk i februar 1957 . Radiomasten som ble oppført under krigen var 49 m høy . Den ble etter krigen benyttet til montering av UHF/VHF radioantenner , og til kontrollsentralens radiofyr LET . g. Brannstasjonen, Byggingen av Brannstasjonen startet 3. juni 1953 , og sto ferdig 30 . okt. 1953 . Etter datidens standard var den relativt velutstyrt med elektrisk pumpeanlegg og en samlet slangelengde på 800 m . h. Vannanlegget . Fram til 1954 ble det vannanlegget som ble anlagt av tyskerne under krigen benyttet . Det tok vann fra Blomstertjernet ved Skistua . 19.8 . 53 , ble det sammen med Trondheim skiklubb satt i gang anleggsarbeide for å skaffe vann fra Vintervannet . Anlegget var basert på pumpehus ved Vintervannet med ca 800 m rørledning opp til et 70 kubikkmeter vannreservoar under brannstasjonen. Anlegget sto ferdig 31.12.54 , og leverte vann både til stasjonen , skistua og studenthytta . Familieboliger . I tillegg til familieboliger stasjonen har fått disponere på Persaunet , Kuhaugen og Festningsleiren ,ble det gjennom årene
bygget en rekke nye boliger . Det første prosjektet var boligene i Hyllveien , en vertikaltdelt firemannsbolig ,som ble startet 10. april 1956 , og sto ferdig i mars 1957 . 25. mai 1958 startet oppføringen av tre vertikaltdelte tomannsboliger ved Kyvannet - Storhaugen i Strinda . (før storTrondheim) Boligene sto ferdig og innflytting fant sted i mars - april 1959 . 31. april 1962 startet til så oppføringen av stasjonssjefsboligen ved Kyvannet hvor daværende stasjonssjef Oblt Åsberg flyttet inn 1. september 1962

Kilde: http://home.no.net/kogv/grok.html

[SES]

Å ja
- beklager, jeg glemte den biten av teksten.
Jeg har ingen digital kopi av dette kartet og det er på ca 80x100 cm, så det eneste jeg har, som selvfølgelig ikke blir like skarpt, er et foto av kartet.
La meg komme tilbake til deg via en PM.

Hej JornN,
Kunne jeg også få en kopi?
mvh
SES

[Gramford]

Hei..men tillatelse fra eier av bildene.T.G.Eggan. vil jeg da legge inn disse..fine bilder og det viser jo at Tyskerene la ned noe Arbeide i disse annleggene etc..

Leif Gramford