Tamiya 1/16 Tiger Ausf. B

[Sindre]

Selv om jeg har et par uferdige modellprosjekter til vanns, har jeg lenge hatt lyst på noe som også kan bevege seg på landjorden. Etter å ha kjøpt en ferdigbygget stridsvogn fra Heng Long, som var en nokså skuffende affære, fant jeg et billig byggesett på ebay av en Tiger B, "Köningstiger", fra det mer anerkjente selskapet Tamiya.

Settet var fra det glade 80-tall, og var dermed ikke helt oppdatert hva gjelder elektronikk og detaljnivå — men billig var det, og alternative deler får man alltids tak i. Byggingen har foregått i en trang leilighet, med litt begrenset tilgang på verktøy og muligheten for de helt store utskeielsene. En del nøyaktighetsarbeid har dermed ikke vært mulig å gjennomføre.

Settet kom i en litt skadet eske, men alt innholdet var heldigvis intakt.

Den tidligere stridsvognen, en modell av M26 Pershing, hadde en del funksjoner Tamiya-versjonen fra 80-tallet ikke har, så som lys, motorlyd, røykgenerator, "kraftige" motorer, metallbelter og en softgun. Problemet er jo bare at ingen av disse tingene fungerte etter noen minutters bruk. I tillegg var den ferdigbygget — og byggingen er jo ofte vel så kjekt som selve kjøringen.

Hos Tamiya er det litt mer orden i sysakene. Her er de fleste deler til selve drivverket i metall, bortsett fra beltene, som i settet var av plast. Arbeidet mitt begynte med å male alle deler i lys sandfarge, som er grunnfargen i kamuflasjemønsteret jeg tenkte å male tigeren i til slutt. Bildet viser en tidlig "mock up", hvor hjul, motor og belter er satt på plass som en test.

[BunkersBaard]

Gode gamle Tamiya

[Kvarven]

Gode gamle Tamiya

[rhandber]

når man er inne på kjørende byggesett, sjekk http://www.metalboxmodels.com/.. kanskje ikke så realistisk for de med ei årsintekt godt over gjennomsnittet, men utrolig hva de kan få til..

[Sindre]

Det var lekre saker, Handberg! Skjønner for så vidt at prisen er høy.

Like eksklusivt er nok ikke Tamiya, men det er i alle fall et hakk opp fra Heng Long.

Etter å ha malt de største delene, så tigeren slik ut (alle bildene kan klikkes på for å få dem større):



Fargen er en lys sandfarge, og er grunnlaget for kamuflasjemalingen senere. Jeg tenkte å legge på kamuflasjemaling i 3 farger: lys sand, brun og grønn. Dette skulle selvsagt vært påført med airbrush, men begrenset plass gjør dette vanskelig å få til, så det får bli pensel enn så lenge. Jeg trøster meg med at en stor del av kamuflasjemalingen ble gjort ute i felt, eller i alle fall etter at stridsvognene var levert. Kvaliteten på dette arbeidet kan dermed ha vært litt forskjellig, og noe spesifikt kamuflasjemønster finnes ikke, selv om prinsippene ofte er de samme. At ikke alle stridsvogner har blitt spraymalt er sannsynlig, så vi får tro at min modell kan passe inn et sted også.

Tyske stridsvogner var visstnok malt i grå (Europa) og sandfarge (Afrika) frem til 1943, hvoretter de var malt i sandfarge også i Europa. Tiger B ble dermed malt i sandfarge, skjønt noen eksemplarer produsert helt mot slutten av krigen kan ha vært grå da tilgangen på maling ble dårligere.

Kamuflasjemalingen av selve skroget må jeg vente med til det mekaniske innvendig er klart. Kamuflasjemalingen må på før detaljene, så som spade, slepewire, jekk og lignende skal festes på utsiden.

For å få litt mindre søl under malingen, foretrekker jeg å male detaljene mens de fortsatt henger fast på støperammen.


Tigerens originale torsjonsfjæring (heter det det på norsk?) er også brukt på modellen, og det fungerer veldig godt. Selve hjulene som ligger mot beltene er i metall, mens "hjulkapslene" er i plast. Beltene som fulgte med i settet er også i plast. Originalt skulle det være enkle kobberfôringer mellom hjul og aksling, men jeg fant noen små, tilpassede kulelager på ebay til en billig penge, så jeg satte inn det i stedet for. Det betyr at hjulene går mye lettere rundt, som absolutt er et pluss for en modell beregnet på fjernstyring.

Her er et bilde fra innsiden, som viser torsjonsfjæringen: tynne metallblader er satt i spenn mot et spor i hver aksling, slik at metallbladet bøyer seg når hjulet blir utsatt for trykk. Veldig fiffig.



Motorenheten som fulgte med i byggesettet var helt grei, og hadde sikkert fungert. Den var basert på én elektromotor, og et på mange måter originalt og realistisk oppsett med et clutchsystem for å justere kraften til hvert belte.


Ved hjelp av en servo kunne man her justert hvordan stridsvognen skulle svinge, alt etter hvor kraftig en clutch ble trykket sammen. Dette var litt for analogt for meg, og etter min dårlige erfaring med plasttannhjul og sluring på stridsvognen fra Heng Long fant jeg ut at en oppgradering var på sin plass.

Løsningen ble en kraftpakke på 40 Watt, med en girutveksling på 50:1 fra Modellspiegel.

Det gir én motor per belte, og en utveksling som gir en mye mer realistisk hastighet og langt større dreiemoment enn motorblokken som fulgte med.


Det kraftige dreiemomentet var ikke særlig populært blant plastbeltene som var med i settet. Nå var ikke de av verdens beste kvalitet fra før av, men det skulle ikke mye til før de kraftige motorene rev plasten i stykker. Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe: det var i det minste en ypperlig unnskyldning til å kjøpe belter i metall.

Beltene holdes sammen ved hjelp av små metallpinner. På dette eldre settet holdes pinnene kun fast ved at hullene de tres gjennom originalt er litt for små. Det er ikke nok til at pinnene henger ordentlig fast, og beltene gikk derfor ofte i oppløsning.

Når beltene i tillegg måtte være litt stramme for at de skal legge seg ordentlig rundt drivhjulet, gikk det fort galt — og plasten ble rett og slett revet i stykker.

Løsningen ble metallbelter. Det så også hakket bedre ut på stridsvognen enn plastbeltene. Beltene er ganske skinnende, så jeg får vurdere å male dem også for å få dem til å se litt mer brukt ut.