Av og til har slike historier en rot i virkeligheten mens andre igjen er fri fantasi og ønsketenkning.Så her er det bare å hive seg på og la andre på forumet hygge seg med akkurat din historie.
dolmen
VANDREHISTORIER.
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Tenkte det hadde vært morsomt med en tråd om vandrehistorier om WW2.I denne hobbyen dukker det til stadighet opp slike historier og jeg synes det er kjempespennende å høre på.
Av og til har slike historier en rot i virkeligheten mens andre igjen er fri fantasi og ønsketenkning.Så her er det bare å hive seg på og la andre på forumet hygge seg med akkurat din historie.
dolmen
Av og til har slike historier en rot i virkeligheten mens andre igjen er fri fantasi og ønsketenkning.Så her er det bare å hive seg på og la andre på forumet hygge seg med akkurat din historie.
dolmen
Jeg får begynne jeg da sine det er jeg som maser om dette. 
I nærheten av Høybuktmoen flyplass hadde tyskerne et kaianlegg for forsyninger til flyplassen i en bukt kalt Hvalbukta.Her lå skipene ankret opp i påvente av lossing og var et yndet bombemål for sovjetiske fly.
Det var derfor ikke til å unngå at flere av skipene gikk til bunns før de fikk kvittet seg med lasten sin.
I alle år etter krigen gikk det rykter om et frakteskip som gikk ned med hoved-dekket fylt opp av stridsvogner som skulle til Litza-fronten.Ryktet var hardnakket og dette til tross for at tyskerne kun brukte stridsvogner i dette området i startfasen av Operasjon Barbarossa.Ledelsen mente at området ikke var egnet for panser og disse små vognene ble etterhvert trukket ut og plassert andre steder.
Nok om det.Da 80-tallet kom var det noen som bestemte seg for å få bekreftet eller avsannet ryktene om denne panserskatten på havets bunn og dykkere ble rekruttert.
Området hvor hobbydykkere tidligere hadde sett beltekjøretøyer på bunnen ble lokalisert og utforsket.
Å joda,beltekjøretøyer ble funnet men lasteskipet var nå redusert til en lastepram og stridsvognene viste seg å være bulldosere beregnet til anleggsarbeid i flyplassområdet.De sto stroppet fast med kjettinger på denne prammen som var blitt slept til havnen og som mest sannsynlig hadde tippet rundt og sunket under forsøket på lossing.
Et eksempel på en vandrehistorie med rot i virkeligheten.
dolmen
I nærheten av Høybuktmoen flyplass hadde tyskerne et kaianlegg for forsyninger til flyplassen i en bukt kalt Hvalbukta.Her lå skipene ankret opp i påvente av lossing og var et yndet bombemål for sovjetiske fly.
Det var derfor ikke til å unngå at flere av skipene gikk til bunns før de fikk kvittet seg med lasten sin.
I alle år etter krigen gikk det rykter om et frakteskip som gikk ned med hoved-dekket fylt opp av stridsvogner som skulle til Litza-fronten.Ryktet var hardnakket og dette til tross for at tyskerne kun brukte stridsvogner i dette området i startfasen av Operasjon Barbarossa.Ledelsen mente at området ikke var egnet for panser og disse små vognene ble etterhvert trukket ut og plassert andre steder.
Nok om det.Da 80-tallet kom var det noen som bestemte seg for å få bekreftet eller avsannet ryktene om denne panserskatten på havets bunn og dykkere ble rekruttert.
Området hvor hobbydykkere tidligere hadde sett beltekjøretøyer på bunnen ble lokalisert og utforsket.
Å joda,beltekjøretøyer ble funnet men lasteskipet var nå redusert til en lastepram og stridsvognene viste seg å være bulldosere beregnet til anleggsarbeid i flyplassområdet.De sto stroppet fast med kjettinger på denne prammen som var blitt slept til havnen og som mest sannsynlig hadde tippet rundt og sunket under forsøket på lossing.
Et eksempel på en vandrehistorie med rot i virkeligheten.
dolmen
-
RasmusTerne
Hei.
Småskala vandrehistorie fra min oppvekst: Vi gutta var på en stadig og resultatløs jakt etter våpen og dokumenter som det lokale skytterlaget hadde gjemt oppe i "marka" i -40, og ikke klarte å finne igjen etter krigen.
De ligger nok der ennå, men det morsomste var jo våre planer om anvendelse av denne "skatten"
Ellers gikk det rykter om en kasse håndgranater(!) som "noen" hadde sett i et nærmere beskrevet område. Også denne jakten var resultatløs.
Litt OT: Hjemme hadde vi stående en stor bøtte med granatsplinter,plukket opp fra jordene våren-40 etter beskytingen av tyske fly under angrepene på Harstad. Dessverre ligger de nå som armering i bunnen av siloen PDT_Armataz_01_16
Sigfred R.
Småskala vandrehistorie fra min oppvekst: Vi gutta var på en stadig og resultatløs jakt etter våpen og dokumenter som det lokale skytterlaget hadde gjemt oppe i "marka" i -40, og ikke klarte å finne igjen etter krigen.
De ligger nok der ennå, men det morsomste var jo våre planer om anvendelse av denne "skatten"
Ellers gikk det rykter om en kasse håndgranater(!) som "noen" hadde sett i et nærmere beskrevet område. Også denne jakten var resultatløs.
Litt OT: Hjemme hadde vi stående en stor bøtte med granatsplinter,plukket opp fra jordene våren-40 etter beskytingen av tyske fly under angrepene på Harstad. Dessverre ligger de nå som armering i bunnen av siloen PDT_Armataz_01_16
Sigfred R.
Fikk høre på 90-tallet en gang at det skulle være en tunnel mellom bunkeren på Furulund og Lysaker (det er en hule el. på Lysaker som ble tettet igjen på 90-tallet) Kartutsnitt for å illustrere lengden..
- Attachments
-
- f2.png (333.41 KiB) Viewed 1222 times
En liten historie fra Lofotraidet. Har blitt fortalt denne historien med to ulike endinger, tar den som er mest innen kategorien vandrehistorie. Historien er forkortet noe da jeg skriver dette på mobil.
Den eldre kona ber sin sønn om å gå til bakeren etter ett brød til frokost, hvor han i gatene mot bakeren møter norske og engelske styrker. Han bestemmer seg straks for å reise over til england men får ikke tid til å si adjø til sin mor og resten av familien. Når krigen er slutt og han vender tilbake kommer han så på sitt egentlige ærend, og kjøper med ett brød som han opprinnelig skulle. Da han kommer inn på kjøkkenet hjemme sitter hans mor og ser strengt på han og spør hvorfor han ble så lenge; sønnen svarer "du mamma, dæm va'kje ferdig stekt når æ kom".
Den eldre kona ber sin sønn om å gå til bakeren etter ett brød til frokost, hvor han i gatene mot bakeren møter norske og engelske styrker. Han bestemmer seg straks for å reise over til england men får ikke tid til å si adjø til sin mor og resten av familien. Når krigen er slutt og han vender tilbake kommer han så på sitt egentlige ærend, og kjøper med ett brød som han opprinnelig skulle. Da han kommer inn på kjøkkenet hjemme sitter hans mor og ser strengt på han og spør hvorfor han ble så lenge; sønnen svarer "du mamma, dæm va'kje ferdig stekt når æ kom".
Dette er korkje lokalt eller fort relatert men likefult ei god historie:
http://www.telegraph.co.uk/earth/enviro ... claim.html
http://www.telegraph.co.uk/earth/enviro ... claim.html
KAV
Hørt at det ved Borgundveien ett sted, i Ålesund, skal det ha vært en slags stor bunker/tunnel inn i Akslafjellet, som tyskerne selv murte igjen like før freden. De allierte skal visstnok av en eller annen grunn ha slettet alle spor etter like etter tyskerne overga seg, og inngangen skal ligge under veien/bakkenivå/gjenfylt osv. ved Borgundveien. Skal ha gått langt inn i Aksla. Ukjent bruk! Inngangen og det avsperrede området rundt inngangspartiet skal visstnok ha vært synelig på ett 2 fotografier, men har selv aldri sett disse fotografiene, og er selvfølgelig veldig tvilsom rundt dette. Vet at det ligger et tunellanlegg i Aksla, men med inngang fra Parken i Ålesund, og det er ikkje gjenstøpt, eller ligger under bakkenivå pr. i dag.
I nærheten av Høybuktmoen flyplass lå det et tysk feltlasarett inne i et fjell som heter Nosfjellet.Disse hulene er synlige og tilgjengelige idag men minekommandoen har sprengt tyske etterlatenskaper her siden 60-tallet slik at taket har falt ned og man ser bare øvre del av inngangene videre inn i anlegget.
Her gikk det historier om at det var store lagre av sykehusutstyr i disse tunnellene som inneholdt både sprit og Morfin.Ingen kan lengre ta seg inn i disse tunnellene for å bekrefte/avkrefte dette og jeg har selv vandret i alle disse for å sjekke saken.
Men uansett skjulte skatter eller ikke så er dette absolutt verd et besøk og det er et finurlig nettverk av tunneller fra bunn til topp og har du vært der og bare funnet 7-8 huler så har du ikke lett godt nok.
Men en advarsel:Hulene er på militært område så hvis du har lyst å lete i fred uten å bli notert,bøtelagt og jagd bort så sørg for å parkere bilen på flyplassen som ligger like ved og fortsett ferden til fots.
Dolmen
Her gikk det historier om at det var store lagre av sykehusutstyr i disse tunnellene som inneholdt både sprit og Morfin.Ingen kan lengre ta seg inn i disse tunnellene for å bekrefte/avkrefte dette og jeg har selv vandret i alle disse for å sjekke saken.
Men uansett skjulte skatter eller ikke så er dette absolutt verd et besøk og det er et finurlig nettverk av tunneller fra bunn til topp og har du vært der og bare funnet 7-8 huler så har du ikke lett godt nok.
Men en advarsel:Hulene er på militært område så hvis du har lyst å lete i fred uten å bli notert,bøtelagt og jagd bort så sørg for å parkere bilen på flyplassen som ligger like ved og fortsett ferden til fots.
Dolmen
Men en advarsel:Hulene er på militært område så hvis du har lyst å lete i fred uten å bli notert,bøtelagt og jagd bort så sørg for å parkere bilen på flyplassen som ligger like ved og fortsett ferden til fots.
Dolmen[/quote]
Vi fant tidsriktig parkering blant splinthangarene på Høybugtmoen. Muligens ikke det mest populære valget blant forsvaret og turistnæringa.
Kjell
Dolmen[/quote]
Vi fant tidsriktig parkering blant splinthangarene på Høybugtmoen. Muligens ikke det mest populære valget blant forsvaret og turistnæringa.
Kjell
- Attachments
-
- camping.jpg (111.87 KiB) Viewed 935 times
Godt mulig de har endret praksis i senere år, men iallefall den gangen jeg var der oppe for 10-15 år siden, og kjørte vaktbil til alle døgnets tider, så var vi begrenset til å jage bort utlendinger. Nordmenn kunne vi bare forhindre fra å campe og slikt. Bøtelegging var der iallefall aldri snakk om 
--
Tommy
Tommy