Kystfortene,misbruk av resurser?

[RasmusTerne]

Hei.
Ser at det er litt stille på forumet ,så jeg tenkte å dra i gang en diskusjon om kystfortenes militære verdi. Min påstand er at denne verdi var stort sett null,ser da bort fra befestningene rundt de større byene fra Trondheim og sørover.Begrunnelsen for denne påstanden er følgende:Å frakte 4-6 gamle feltartillerikanoner ut på "holmer og skjær" for deretter å plassere dem i stort sett åpne stillinger,uten sterke garnisoner bakenfor,er vel ikke spesielt effektivt som invasjonsforsvar.
Som observasjonsposter og for å markere tysk nærvær,kanskje.
Men det som ble brukt av resurser til utbygging av befestninger og tilhørende infrastruktur står ikke i forhold til den militære nytte man kunne forvente å ha.Skyts i åpne stillinger er ikke spesielt smart,som tyskerne snart innså da den allierte bombingen av kontinentet tiltok fra 42- og utover.Derav "kasemattiseringen" av kysten mot Engelske Kanal og Nordsjøen.Men i Hitlers "skjebneområde", spesielt Nord-Norge,ser det ut som kvantitet var viktigere enn kvalitet.Hvordan generalene kunne forsvare denne resursbruken er for meg en gåte. Ifølge litt nyere forskning (Alan Milward:The Facist Economy of Norvay,1972),
var Norge et av de få okkuperte land som kostet tyskerne mer enn de kunne hente ut av landet av resurser.
Angående fortenes effektivitet har jeg ingen eksakte tall,men det ser jo ut som at da de allierte trappet opp "herjingen" langs kysren med fly og MTBèr fra 43-og utover var det fint lite kystfortene kunne bidra med for å hindre dette.
Dersom dette hadde vært aktuelt tror jeg en stridsgruppe, (hangarskip,kryssere) kunne gått inn "at will" hvor de måtte ønske langs kysten,i alle fall fra 43- og utover.
Ja dette var noen av mine synspunkter.(Har flere )
Kom igjen,diskuter!

Sigfred R.

[Erik H]

En slik brannfakkel som ”kystfortets militære verdi = 0” må vel i all beskjedenhet besvares. Jeg kan like godt komme med uttalelsen om at tyske kystfort i Norge hadde stor innflytelse på de alliertes vurderinger om å skaffe seg fotfeste i Norge. At Norge ikke ble noe større krigsområde, kan man nettopp ”takke” alle de innstallasjonene langs Norge, deriblant alle kystfortene.

Etter hvert som krigen eskalerte, fikk de allierte større og bedre ressurser til å herje fritt rundt om i Europa. På slutten av krigen var det vel neppe noe kystfortene kunne gjøre verken fra eller til. Uansett ble det bygget bunkere og kanonstillinger i et høyt tempo rundt om i Norge og Danmark, det var i alle fall ikke noen vits i å gi opp en kommende kamp. Ingen kunne i 1944/45 si noe om Norge ville få en front eller ikke. Siden russerene var på god vei over den norske grensen, så var det vel ikke noe vits for de allierte å gå inn i Norge med noen større styrke? Å angripe Norge slik Tyskland gjorde i 1940 ville vel ha påført begge sider store tap, og en sivilbefolkning på flukt. Jeg ville i alle fall ikke utelukke at kystfortene ville ha bitt skikkelig ifra seg slik kystfortene rundt Kirkenes gjorde.

Det med at kystfortene ikke spilte noe rolle, er noe i alle fall jeg ikke er helt enig i. Ikke fordi et slikt utspill truer grunnlaget for å diskutere kystfort i framtiden (he-he), men fordi jeg mener at et sterkt kystfort forsvar under andre verdenskrig var med å stoppe de allierte fra å vurdere slike angrep inn i fjordene. Å angripe konvoi-trafikken langs norskekysten må vel ha vært det de allierte så som det enkleste å gjøre med små midler? Å bryne seg på Ørland eller Trondheimsfjorden ville mulighens ikke ha vært så enkelt, eller et hvilket som helst annet festungområde (Les. Lista). Det å ta ut alle kystfortene i området gir ikke automatisk en seier, det har festungsområdene et alt for dypt forsvar til. At de fleste hær-kystfort ville ha gått dukken så fort en samling engelske krigsskip satte i gang sine kanoner, vil jeg ikke benekte, men man er nødt til å se på kartet over Norge med et bedre strategisk blikk. Hadde de allierte fått fotfeste, ville man jo stoppet konvoitrafikken, men neppe ungått oppmerksomheten fra de tyske bombeflyene og ubåtene som garantert ville ha gitt de allierte hissig motstand. For ikke å glemme alle soldatene som raskt ville ha blitt flyttet til de kritiske områdene. De allierte ville bare ha sikret seg en rask seier ved å sette inn betydelige styrker mot de største byene, og det er her det tyske forsvaret har hovedvekt av sitt dypeforsvar. Når det gjelder alle de andre kystfortene på holmer og skjær så hadde vel de fleste av de en eller annen oppgave med å forsvare en viktig innstallasjon. At Norge er et dyrt land vet vi fra før!

Kystfortene var det første forsvaret som de allierte måtte bekjempe for å sette i land tropper. At de allierte ikke hadde noe større angrep på sør-Norge, er med på bevise at kystfortene og forsvaret rundt disse nettopp hadde den prevntive styrken de var ment å ha. Å angripe et kystfort på en strand i Normadie er ikke det samme som å fosse inn i en norsk fjord. Et middelmådig hærkystbatteri i Nordland ville med en 15 cm granat kunne stoppe et helt skip, og det er nettopp derfor allierte krigsskip ikke gjorde akkurat det.

Erik H

[superfuzz]

De allierte (og NS-regjeringen) var vel i 1945 bekymret for dette. I Norge sto det et par hundre tusen mann som ikke var krigstrette. Kystfortene var bare første forsvarslinje som kunne ha laget en masse bråk for en alliert offensiv. Det de virkelig var redd for var geriljakrig i ulendt terreng med en motstander som hadde lite å tape om de hadde hatt motivasjon til slikt.

[RasmusTerne]

Hei.
Takk for reflekterte innlegg.Jeg vil gjerne utdype mine påstander litt.Selvfølgelig hadde det enkelte kystfort en militær verdi per se.
Alt som kan lempe 15 cm. granater 15-20000 m i en bestemt retning har jo det! Mitt hovedanliggende er at selve konseptet med en "Atlanterhavsvoll" var gått ut på dato allerede i-42..At tyskerne (les Hitler) fortsatte ressurs-sløsingen helt til krigens slutt er jo bare til å undres over.En tilsvarende satsing på flyplasser og infrastruktur for rask. omgrupering av tropper ville vel vært mer "kostnadseffektivt"
Den tyske overkommandoen måtte jo ha fått med seg utviklingen i våpen ,flytyper og radarsystemer?
Det sier vel også sitt om det tradisjonelle kystfortet at de allierte flyverne ikke engang "gadd" å "strafe" disse under toktene mot Norge.men stort sett ignorerte dem,et par 20 mm.Flak var liksom ikke noe å bry seg om.De fleste nedskytinger skyldes ild fra tyske fartøyer.Den eneste senkingen av et større fartøy var da kystfortene ved Stord senket egen vaktbåt V5107 Karmøy 20.nov. 1944.(Brennpunkt Westkuste)
Så til 1945.At det sto 350000 "velutrustede og motiverte" tyske soldater i Norge er vel en sannhet med modifikasjoner.Alle disse var neppe 1.linje materiell? Med bunnskrapede drivstofflager og berøvet forsyninger fra Tyskland (som de var helt avhengige av) var de stort sett bare å "vente dem ut" desom de ikke kapitulerte.
Til slutt . Invasjon i Norge var vel ikke på den alliert "blokka" etter 1941.At de klarte å få Hitler til å tro noe annet, (Operasjon Jupiter) er en annen sak,som vi i ettertid kan være glade for,ellers hadde vi jo ikke hatt en slik intressant hobby.
Dessuten ,alle mine betraktninger er gjort i etterklokskapens lys,den mest eksakte klokskap!

Hilsen Sigfred R.

[Stutzpunkt]

Et viktig spørsmål som man må stille er om at de allierte faktisk ville invadere Norge uansett tyske befestninger? Norge ble tross alt sett på et utkantsområde i krigføringen, og ved overbevise Hitler om det motsatte, kunne de allierte binde store tyske styrker til Norge. Gjennom raid som Måløyraidet og Operasjon "Fortitude South" skapte vestmaktene et bilde om at det fantes en reell invasjonsfare mot Norge. Dette gjorde igjen at Hitler b.la sendte store flåtestyrker opp hit i den tro at nordområdene var "skjebneområdet".

Det var dessuten lettere å la tyskerne "bygge seg i hjel" i Norge enn å angripe, bare se på de britiske Kanaløyer som hadde en voldsom tetthet av befestninger, her var det mer praktisk å la tyskerne være isolert, samtidig som de satt på viktig materiell og ressurser som ikke kunne brukes på andre frontavsnitt.

Operasjon Jupiter som Rasmusterne viser til hadde bare et begrenset objektiv som gjenspeiler de alliertes syn på Nordområdene, via mindre landganger i Troms og Finnmark skulle de tyske flybasene og marinestøttepunktene settes ut av spill for å dempe belastningen på Murmansk konvoiene, det var aldri snakk om en fullstendig frigjøring av landet.

Når man ser på kvaliteten på de tyske styrkene i Norge (spesielt etter 1943) er det et stort antall statiske avdelinger med liten transportkapasitet som gjorde de avhengige av jernbanen, som lett kunne ha blitt satt ut av spill enten via konsentrert bombing eller via hjemmefronten. Så en rask forflytning av tropper ville ha blitt vanskelig, spesielt i nord-områdene.

I etterkant kan man se på den massive befestningen av Norge som et stort strategisk feilgrep av Adolf som ble lurt trill rundt av de alliertes intensjoner. Konstruksjonene utført på b.la Møvik og Nøtterøy er gode eksempler på ressurser som kunne ha kommet godt til på andre avsnitt. For å avslutte med Napoleon: "den som befinner seg bak festningsmurene, har tapt"

Dette var forøvrig en høyst personlig oppfatning på temaet.

En slik brannfakkel som ”kystfortets militære verdi = 0” må vel i all beskjedenhet besvares. Jeg kan like godt komme med uttalelsen om at tyske kystfort i Norge hadde stor innflytelse på de alliertes vurderinger om å skaffe seg fotfeste i Norge. At Norge ikke ble noe større krigsområde, kan man nettopp ”takke” alle de innstallasjonene langs Norge, deriblant alle kystfortene.

Etter hvert som krigen eskalerte, fikk de allierte større og bedre ressurser til å herje fritt rundt om i Europa. På slutten av krigen var det vel neppe noe kystfortene kunne gjøre verken fra eller til. Uansett ble det bygget bunkere og kanonstillinger i et høyt tempo rundt om i Norge og Danmark, det var i alle fall ikke noen vits i å gi opp en kommende kamp. Ingen kunne i 1944/45 si noe om Norge ville få en front eller ikke. Siden russerene var på god vei over den norske grensen, så var det vel ikke noe vits for de allierte å gå inn i Norge med noen større styrke? Å angripe Norge slik Tyskland gjorde i 1940 ville vel ha påført begge sider store tap, og en sivilbefolkning på flukt. Jeg ville i alle fall ikke utelukke at kystfortene ville ha bitt skikkelig ifra seg slik kystfortene rundt Kirkenes gjorde.

Det med at kystfortene ikke spilte noe rolle, er noe i alle fall jeg ikke er helt enig i. Ikke fordi et slikt utspill truer grunnlaget for å diskutere kystfort i framtiden (he-he), men fordi jeg mener at et sterkt kystfort forsvar under andre verdenskrig var med å stoppe de allierte fra å vurdere slike angrep inn i fjordene. Å angripe konvoi-trafikken langs norskekysten må vel ha vært det de allierte så som det enkleste å gjøre med små midler? Å bryne seg på Ørland eller Trondheimsfjorden ville mulighens ikke ha vært så enkelt, eller et hvilket som helst annet festungområde (Les. Lista). Det å ta ut alle kystfortene i området gir ikke automatisk en seier, det har festungsområdene et alt for dypt forsvar til. At de fleste hær-kystfort ville ha gått dukken så fort en samling engelske krigsskip satte i gang sine kanoner, vil jeg ikke benekte, men man er nødt til å se på kartet over Norge med et bedre strategisk blikk. Hadde de allierte fått fotfeste, ville man jo stoppet konvoitrafikken, men neppe ungått oppmerksomheten fra de tyske bombeflyene og ubåtene som garantert ville ha gitt de allierte hissig motstand. For ikke å glemme alle soldatene som raskt ville ha blitt flyttet til de kritiske områdene. De allierte ville bare ha sikret seg en rask seier ved å sette inn betydelige styrker mot de største byene, og det er her det tyske forsvaret har hovedvekt av sitt dypeforsvar. Når det gjelder alle de andre kystfortene på holmer og skjær så hadde vel de fleste av de en eller annen oppgave med å forsvare en viktig innstallasjon. At Norge er et dyrt land vet vi fra før!

Kystfortene var det første forsvaret som de allierte måtte bekjempe for å sette i land tropper. At de allierte ikke hadde noe større angrep på sør-Norge, er med på bevise at kystfortene og forsvaret rundt disse nettopp hadde den prevntive styrken de var ment å ha. Å angripe et kystfort på en strand i Normadie er ikke det samme som å fosse inn i en norsk fjord. Et middelmådig hærkystbatteri i Nordland ville med en 15 cm granat kunne stoppe et helt skip, og det er nettopp derfor allierte krigsskip ikke gjorde akkurat det.

Erik H

[Erik E]

Ja man kan ofte undres på denne avgjørelsen når man tenker på hvor mange festningsanlegg tyskerne selv satte ut av spill under felttogene sine i 1940-42, alt fra Eben-Emael til Sevastopol og ikke minst Maginot befestningene. Tydeligvis må "noen" ha trodd at det de selv kunne bygge var mye bedre?

Tyskernes historie er jo full av festningsverk og Hitler som selv deltok i første verdenskrig var jo ikke akkurat den første som tenkte på "Blitzkrieg". Tror nok at mye av svaret ligger i historien FØR krigen og ikke nødvendigvis bare var en dum ide som dukket opp av intet i 1942.
Det var jo også en rekke tyske offiserer som så galskapen i Atlanterhavsvollen, men hvem snakket vel høyt om det dengang?
Eksempelvis fortsatte utbygningen langs Danmarks vestkyst, bla. med Batterie Tirpitz, helt til Russerne sto på trappa til riksdagsbygningen i Berlin.... Dette gjorde man nok ikke fordi man var fortsatt var redd for en invasjon i Danmark, men heller fordi "noen har sagt at vi skal gjøre dette"
Værre blir det kanskje å forklare for dem som bygget bunkere etter annen verdenskrig, ja helt opp til 80-90 tallet med smarte bomber, laserstyrte raketter og you name it!

Akkurat verdien av et tysk kystfort under en invasjon er jo veldig avhengig av en rekke faktorer og ikke minst hvilket fort vi snakker om.
Det er kort fortalt i mine øyne ikke et spørsmål man kan si ja eller nei til... Jeg er enig i at fire gamle 10,5cm feltkanoner på dreielavett ute i havgapet ikke hadde stanset en invasjonsstyrke med 10, 50 eller 100 skip, men mye av tanken var vel også å oppholde fienden lengst mulig slik at man kunne tilkalle mobile reserver og organisere et motangrep.

Tror heller ikke at de allierte hadde seilt inn i noen av de store byene i Norge med flagget til topps etter 1943 uten alvorlige riper i lakken, men om de faktisk ville bli kastet på havet igjen vil jo variere veldig etter en rekke faktorer, ikke bare materiellmessig men også med tanke på været, sikt osv. + ikke minst hvor tidlig tyskerne hadde blitt klar over at de sto ovenfor en invasjon.
Hva om en Tysk ubåt eller et speiderfly hadde oppdaget flåten når de la ut fra England? Hva om tyskerne faktisk ikke visste noe før fienden banket på døra?

En annen ting er jo hva som hadde skjedd etter en invasjon var et faktum. Om tyskerne hadde problemer med å flytte seg rundt i et okkupert Norge, ja så ville en angriper nok få enda større problemer.
På -40 tallets veikart skal man ikke gjøre de helt store grepene for å nærmest stanse all fremrykkning langs bakken. Resultatet da ville igjen vært avhenging av en rekke faktorer, etterforsyninger, årstid, motivasjon osv. Norsk geografi har jo store fordeler for en forsvarer, men 2000 kilometer kyst er også mye å passe på, så her er man nesten nødt til å ha noen som kan ta støyten slik at man i det heletatt vet når & hvor fienden kommer!

Den eneste senkingen av et større fartøy var da kystfortene ved Stord senket egen vaktbåt V5107 Karmøy 20.nov. 1944.(Brennpunkt Westkuste)

Det var mer enn en senkning i Norge som kan krediteres det tyske kystartilleriet, men ingen orlogsfartøy hvis jeg ikke tar feil...?
Det var likevel en rekke trefninger hvor man fikk inn treffere på flere skip, helt opp i krysser størrelse faktisk.
Når det er sagt, husk Blücher og se hva som skjedde med dem når man undervurderte kystforsvaret ;-)

Mvh
Erik E

[RasmusTerne]

Hei igjen!
Jeg må vel bare si meg enig i de forbehold Stutspunkt og Erik E. anfører mot mine smule generaliseringer.( Se også tråden om kystfestningens betydning i Trondheimsfjorden i 1940 ) Men spissformuleringer er jo bra for å få i gang en meningsutveksling?
Det er jo mulig at tyskerne overvurderte betydningen av kystforsvar etter de alliertes forhastede og katastrofalt dårlig planlagte raid mot Dieppe.
Det er jo også mulig at min oppfatning er litt farget av episoder da vi (Sjøforsvaret) drev inntregningsøvelser i Nord-Norge vinteren -70. I ett tilfelle passerte vi Grøtavær,Meløyvær,Skrolsvik og Sandsøy før signalstasjonen på Trondenes anropte på "blink" og lurte på hvem vi var!
Men dette gikk jo mer på årvåkenhet,noe som tyskerne stort sett ikke slurvet med.

Sigfred R.

[Stutzpunkt]

En burde egentlig også se på grunnene til at de forskjellige kystfortene ble bygd.

Jeg kommer nok engang tilbake med "tilfellet Møvik". Sammen med batteriet i Hanstholm skulle det stenge Skagerrak og innfartsveien til Østersjøen. Dette ble gjort selv om Kriegsmarine visste svært godt at Royal Navy aldri ville ha sendt flåtestyrker inn i Østersjøen som ble sett på et "tysk hav", en oppfatning hos RN som eksisterte allerede i WW1 og som Kriegsmarine også kjente til. i 1941-44 lå den eneste allierte marinen i området, den sovjetiske, bak flere lag med nettsperringer og holdt i sjakk.

Samtidig ville flere batterier av medium størrelse ha gjort den samme jobben for nærforsvaret av Kristiansand havn.

[odybvig]

Intresant tråd

Men for å gripe fatt i noen påstander her:

- Hitler sendte store flåtestyrker opp hit i den tro at nordområdene var "skjebneområdet"

Ehhhhhhh nei, han sendte flåtestyrken opp her for å bekjempe murmansk konvoiene og det fktum at det fantest ingen andre trygge områder å ha de liggende

I 1941 var det ca 140 000 infanterister i Norge. I 1945 var det ca 160 000 stykker (+ en divisjon i transitt) Ikke akkurat enorm styrkeoppbygging.

Tyskland ble ikke knekt økonomisk, de ble bombet ihjel. Så tankene om misbrukte midler til festningsbygg kan diskuteres

Fra D Dagen og fram til krigslutt ble 9 tyske Hær divisjoner sendt ut via Norge. Så operasjonene langs Norge for å hindre dette var lite effektive

Så hadde Måløyraidet egentlig noe virkning ? Ja litt, man fikk et mer effektivt kystforsvar, men ble det bundet store styrker i Norge. Egentlig ikke. 80 % av styrkene som var her var såkalte Bodenständige. Dvs gamle og soldater som ikke passet ved fronten.

Churchill hadde lenge lyst å invadere i Norge, men etter 1942 ble det bare med tanken.
Ifølge tyske etteretningspapirer anså de faren for en invasjon i Norge som liten. Mulig, men liten.
Hitlers prat om sjebneområdet må anses som mer politisk filosofering. Det ble ikke fulgt opp med dertil egnete styrker.

Olve

[RasmusTerne]

Hei igjen.
I tillegg til Måløy var vel raidene mot Lofoten også med på å overbevise okkupantene om at det var nodvendig med utbyggingen av kystfortene nordpå.Angrepet på Svolvær i 1941 "fikk sparevillige tyske offiserer på andre tanker,Lofoten var ennu ikke befestet"(Tysk kilde,fra"Norge i krig",bind 5)
Til det økonomiske.Støtter meg til økonomi-historikeren Alan Milward,som skriver "Norsk økonomi kunne ikke eksistere uten kull,mat og for.Alt dette måtte importeres fra Tyskland eller andre okkuperte områder."
Rent økonomisk sett var okkupasjonen av Norge nærmest en belastning for Tyskland. Fram til 1944 hadde Norge et importoverskudd ,mens andre okkuperte land eksporterte mer enn de importerte.At Norge selv betalte for sin egen okkupasjon,er jo en annen sak. Tyskerne okkuperte jo et land uten infrastruktur etter europeisk målestokk (veier,jernbane,flyplasser). Når okkupantene også måtte satse på dette,vil jeg fremdeles hevde at den store satsingen for å befeste hele Norges kystlinje var feil bruk av ressurser (og personell) .

Hilsen Sigfred R

[odybvig]

Det er godt mulig at satsingen på å befeste kysten var feil bruk av materiale og personell var bortkastet, men da kan man like gjerne vurdere poenget med å invadere Norge som sådan.

Olve

[Stutzpunkt]

Intresant tråd

Tyskland ble ikke knekt økonomisk, de ble bombet ihjel. Så tankene om misbrukte midler til festningsbygg kan diskuteres

Olve

Du kan flåtehistorien bedre enn meg

Men uansett kan man ikke kommet bort i fra det faktum at Norge var et ressurskrevende land å okkupere og at bare transporten av alt materiellet opp til Norge krevde mye av den (veldig begrensete) tyske
handelstonnasjen. Samtidig skulle logistikken av kystforsvaret ha sitt i form av ammunisjonslagre, kanonverksteder og andre depoer spredt utover kystlinjen, og for å oppnå dette, krevdes det en større investering i infrastrukturen slik RasmusTerne peker på.


(EDIT: så først ditt siste innlegg nå)

[RasmusTerne]

Hei
"Klokskapen" i å okkupere Norge kan nok diskuteres.Selv om dette er litt "off topic" kan man jo anføre følgende: Var malmutskipingen fra Narvik og marinens ønske om lett tilgang til Atlanteren,samt Hitlers misnøye med norsk praktisering av nøytraliteten nok til militært å innta Norge?Etter Frankrikes fall hadde jo Dønitz all den atlantertilgang han måtte ønske seg,fra ferdig utbygde havner.Forutså ikke Hitler dette?Alt av fasiliteter og logistikk for flyvåpen og flåte i Norge måtte jo bygges fra "scratch".Forutså Hitler Murmansk-konvoyene etter angrepet på Sovjet?De større tyske overflatefartøyene i nord (les Tirpitz,Scharenhorst) var jo pålagt meget strenge restriksjoner med hensyn til drivstoff-forbruk (Tamelander,Zetterling :"Kampen om Nordishavet"),selv om deres blotte eksistens i området bant opp allierte flåtestyrker til en viss grad.Var okkupasjonen av Norge en forutsetning for angrepet på Sovjet?Nikkelen i Petsamo? Man kan jo bare spekulere.
Men jeg vil fremdeles hevde at okkupasjonen og befestningen av Norge var et militært feilgrep og en økonomisk hengemyr,som heldigvis bidro til å svekke nazistenes stridsevne på andre fronter.

Hilsen Sigfred R.

[odybvig]

Men for å gjøre diskusjonen intresant.
Tyskerne er her (av ymse grunner) og har tenkt å bli her

Erfaringen etter desember 1941 viser at det er enkelt å gjøre strandhugg på forskjellige steder langs kysten.

Muligheten for en større invasjon er tilstedet

Hva er smart å gjøre; Kystfort eller en stor mobil styrke som kan flyttes etter behov?

(det er for øvrig like mange fordeler med å kontrollere Norge som ulemper)

Olve

[Tarjei]

Hva er smart å gjøre; Kystfort eller en stor mobil styrke som kan flyttes etter behov?

Tror kanskje en faktor som spilte inn var hvilke ressurser man hadde tilgjengelig der og da. Å bygge opp en stor styrke krever mannskaper, utstyr og kjøretøyer/fly, og produksjonsapparatet for å bygge opp en slik styrke var så vidt jeg kan skjønne temmelig overbelastet allerede.
Betong derimot krever bare sand og armeringsjern, og å lempe stein kan man jo sette krigsfanger til. I tillegg ville et kystfort kreve betydelig færre mannskaper enn en stor infanteristyrke.
På toppen av det hele lå det jo kanoner og slang rundtom i hele europa.

Det er nok også noe i det som herr Hårberg sier, at fortifikasjoner er noe som ligger i den tyske tradisjonen, men mest av alt handler det nok om å gjøre det beste ut av det man hadde tilgjengelig der og da.

Mener nå jeg, da....