Historie fra et tidsvitne. HKB 19./972 Brensholmen

[Tommy L.]

Litt Historie.
Skrevet av "tidsvitne"
De første tyske soldater kom til Brensholmen høsten 1940. Det var 10-12 Luftwaffe soldater som tok inn i kommunehuset, og bygde vakthytte på storsalen av en sommerfjøs som de tok uten eierens vitende. 7.Mai 1941 kom det over 100 whermachtsoldater med 4 franske 10,5cm feltkanoner. Disse tok inn i ungdomshuset og rekvirerte alt på Vikran-eiendomen. Senere kom firmaet "Nybygg" fra Balsfjord og bygde to brakker. Dette var en slags 1/2 ferdighus, som ble satt opp av lemmer. Utover sommeren 1941 drev tyskerne å knuse stein til pukk med små hammere (alminnelige spikerhammere), og bar opp fjær-sand i sekker.Det var et syn å se hele geleddet komme trampende med en bøtte fjærsand i en sekk på ryggen. Slik ble de første forskansninger omkring kanonene bygd. Alt av materialer, sement, spiker og bygningsartikler som fantes i hele Norge ble rekvirert til militært bruk allerede våren 1940. De første materialer kom hit med bilfergen "Bastøy 1". Senere kom det materialer med fraktfartøy. Når tyskerne trengte arbeidere eller fartøy og lignende, gikk de tillensmannen eller arbeidsformidlingen, som da beordret materiell og folk til arbeid for tyskerne. Ingen kunne være trygg for arbeidsordre. En lastebilsjåfør som høsten 1943 kjørte i Storgata i Tromsø, ble stoppet av en tysk offiser og beordret til å kjøre ned på en kai. Der ble både han og lastebilen tatt ombord i en ferge og ført til Brensholmen. Der ble han i flere uker. Våren 1944 kom et ukjent antall "russefanger", som bodde i to skrøpelige brakker sør for Brensholm varden. Høsten 1944 ble ungdomshuset fylt med et nytt lager med "Russefanger". Huset ble da inngjerdet med et tre meter høyt dobbelt piggtråd gjerde. Tilsammen var det vel ca. 200 "russefanger" på Brensholmen. Det ble ikke bygd noen veier på Kvaløya under krigen. Kvaløyveiene var påbegynt i 1940, men arbeiderne ble overført til byen for å bygge brakker til tyskerne. 7.juni 1943 kom det en heldel arbeidere fra Oslo og Halden. Det var utskrevne folk av alle yrker og kategorier. Disse tok inn i ungdomshuset og kommunehuset. Disse arbeiderne skulle ha sivil matforsyning. Rasjoneringskortene inndro tyskerne, og krevde matanvisninger hos forsyningsnemdene i Hillesøy, Tromsø og Tromsøysund for de samme folkene. Altså tredobbel rasjon. Utover sommeren ble det lagt utover landminer på strendene omkring batteriet, og på nordsiden av austein elva på begge sider av veien. To kuer og en mann gikk på disse minene. Mannen var en Tsjekkisk arbeider. Det kom også en tysk arbeidskommando til Brensholmen. I denne organisasjonen besto av franskmenn, polakker og tsjekkere.Det var i alt omkring 400 arbeidere som arbeidet på bunker anlegget. Det var kommandorop og skrik å høre på flere hundre meters avstand. det kom også flere Tromsø-firmaer som la ned telefonkabler og laget maskingevær stillinger. Disse firmaene arbeidet mye med "blindmenn". Det vil si at de hevet lønn for 20 mann, men var bare 10-12 mann på anlegget. Støpesand og sement kom i prammer. Ved naustet ble det båret i land av "russefanger" og lastet i tippvogner som gikk på skinnegang trukket av lokomotiv. Nedenfor kommandobunkeren ble betongen blandet og oppvarmet med stim, så ble blandingen trukket opp til kommando bunkeren med stim-vinsj. Høsten 1944 ble arbeidet i batteriet nedtrappet til bygging av skytterhull og forskjellig tullarbeid. Som for eksempel bygging av kammuflasjekanoner av tre i Søvika sør for bunkersanlegget. Riving og flytting av hus. En stor brakke ble revet og satt opp som stue og fjøs i bondegårds stil. Selvfølgelig var det soldater i fjøset, men det hele så sivilt ut på avstand.