Det tyske forsvaret av Oslo
Posted: 10 Feb 2010 14:01
Jeg skal forsøke på et ganske vanskelig tema som det tyske forsvaret av Oslo. Jeg er ikke selv fra området, så bær over meg hvis det skulle forekomme mye fakta – og geografiske feil her.
Generelt
I papirene til LXX. Armeekorps finner man litt informasjon om disse planene. Så vidt jeg vet så er det ikke publisert noen samlet beretning over de tyske forsvarstiltakene rundt hovedstaden (?) Det at Oslo er Norges desidert største pressområde mht utbygging har vel også gjort sitt med rester av betong. En del ting har riktignok overlevd igjennom bruk av Forsvaret og Sivilforsvaret. Oslo ble nok heller ikke sett på et gunstig forsvarsområde som kan ha forklaringen med at WBN flyttet sitt hovedkvarter ut fra Oslo i februar 1945 og til Lillehammer som var lettere å forsvare. På dette tidspunktet hadde nok tyskerne gjort sine erfaringer med b.la Warsawaopprøret.
Med utgangspunkt i 1942 var det en egen ”Kommandant von Oslo” som hadde ansvaret for å stå i mot såkalt indre uro og et fiendtlig angrep utenfra. Området som kommandaten dekket var organisert som et eget ”Standort-Bereich” som dekket store deler av dagens Oslo kommune. I 1942 hadde Oslo-kommandanten følgende avdelinger direkte under seg Landeschützen-Btl 366, Wehrmachtgefängenis Akershus og et musikkorps (!) Ikke akkurat de helt store styrkene, men skulle Oslo-området komme under trussel av en invaderende fiende var det planlagt at den lokale hærdivisjonen skulle avsette styrker til Oslo. Fra de tallrike stabene stasjonert i Oslo var det planlagt egne alarmavdelinger som skulle rykke ut til forberedte stillinger. Alarmavdelingene var fine på papiret, men flere ganger klager 70. Armeekorps på at f.eks MOK Norwegen eller Luftgaukommando Norwegen ikke kan avsette flere mann til alarmavdelingene. I november 1943 blir ting mer formalisert med opprettelsen av ”Alarm-brigade Oslo” Mannskapsstyrken til denne avdelingen var basert på følgende mannskapsoppsett i Oslo i 1943:
Offiserer Adm.pers("beamte") mannskap
Hær 484 408 6994
Marine 137 129 2269
Flyvåpen 310 319 6109
OT. 0 0 324
Sivilister 55 0 1036
I tillegg skulle det oppføres en egen alarmartilleriavdeling direkte underlagt 70. Armeekorps.
Indre uro
Dette var sannsynligvis det tyskerne fryktet mest i Oslo, spesielt utover i krigen etter opprørene i Warsawa og til en viss grad i Paris. Skulle en slik oppstand skje i Oslo skulle kodeordet ”Ida – Ursula” gå ut til alle avdelinger i Oslo, det betydde at de forskjellige avdelingene skulle settes under direkte kontroll av Oslo-kommandanten. Første prioritet skulle være å slå ned den indre uroen med de tilgjengelige styrker, deretter kom vaktholdet av de forskjellige forlegninger. De sammenraskete alarmavdelingene skulle frigjøre bruken av politiavdelingene og Landeschützen-bataljonen slik at de kunne bli satt direkte inn mot oppstanden. Akershus festning ble sett på av tyskerne som kjernepunktet i sikringen av Oslo. Dokumentene levner liten tvil om hvordan tyskerne ville gå frem for å stoppe en oppstand. Det blir foreslått lastebiler med MG eller PaK-kanoner som skulle ”rydde” gatene raskt (sitat: ”rasche säuberung von strassen”)
Ytre angrep
Hvis en mer konvensjonell fiende skulle komme i retning Oslo, var de tyske direktivene litt annerledes lagt opp. Nå skulle de forskjellige alarmavdelingene bli kjørt i lastebiler til forberedte sperrestillinger sør for Oslo, ca 50-60 km unna bykjernen. Det er her man begynner å se en mulig ledelsekonflikt mellom Kommandant Von Oslo og Territorialbefehlshaber Süd, som skulle ha ansvaret for forsvaret av sperrestillingene (”Riegelstellungen”) Forsvaret av byen skulle ledes fra dagens forsvarsdepartement i Myntegata med en reservekommandoplass på Bygdø skole. Reserveavdelinger som 214. Inf-div, som i desember 1943 lå midlertidig i Oslo-området var satt opp en innsatsstyrke i tilfelle invasjon.
Sperrestillingene rundt byen
I 1943 blir Standortbereich Oslo utvidet, det blir lagt opp til sperrestillinger ved Ravensborg-Billingstad og ved Nordstrand. Senere får man også det såkalte ”Ostfeld” som skulle være et større forsvarsbelte nedover mot Østfold, kanskje som en reaksjon mot et mulig svensk angrep.
Dette var bare ment som en krusning i overflaten på emnet, mest for å gi folk et lite overblikk på de tyske forsvarsplanene for Oslo. Her er også et kart over Standortbereich Oslo i 1942 før utvidelsen et år senere.
Generelt
I papirene til LXX. Armeekorps finner man litt informasjon om disse planene. Så vidt jeg vet så er det ikke publisert noen samlet beretning over de tyske forsvarstiltakene rundt hovedstaden (?) Det at Oslo er Norges desidert største pressområde mht utbygging har vel også gjort sitt med rester av betong. En del ting har riktignok overlevd igjennom bruk av Forsvaret og Sivilforsvaret. Oslo ble nok heller ikke sett på et gunstig forsvarsområde som kan ha forklaringen med at WBN flyttet sitt hovedkvarter ut fra Oslo i februar 1945 og til Lillehammer som var lettere å forsvare. På dette tidspunktet hadde nok tyskerne gjort sine erfaringer med b.la Warsawaopprøret.
Med utgangspunkt i 1942 var det en egen ”Kommandant von Oslo” som hadde ansvaret for å stå i mot såkalt indre uro og et fiendtlig angrep utenfra. Området som kommandaten dekket var organisert som et eget ”Standort-Bereich” som dekket store deler av dagens Oslo kommune. I 1942 hadde Oslo-kommandanten følgende avdelinger direkte under seg Landeschützen-Btl 366, Wehrmachtgefängenis Akershus og et musikkorps (!) Ikke akkurat de helt store styrkene, men skulle Oslo-området komme under trussel av en invaderende fiende var det planlagt at den lokale hærdivisjonen skulle avsette styrker til Oslo. Fra de tallrike stabene stasjonert i Oslo var det planlagt egne alarmavdelinger som skulle rykke ut til forberedte stillinger. Alarmavdelingene var fine på papiret, men flere ganger klager 70. Armeekorps på at f.eks MOK Norwegen eller Luftgaukommando Norwegen ikke kan avsette flere mann til alarmavdelingene. I november 1943 blir ting mer formalisert med opprettelsen av ”Alarm-brigade Oslo” Mannskapsstyrken til denne avdelingen var basert på følgende mannskapsoppsett i Oslo i 1943:
Offiserer Adm.pers("beamte") mannskap
Hær 484 408 6994
Marine 137 129 2269
Flyvåpen 310 319 6109
OT. 0 0 324
Sivilister 55 0 1036
I tillegg skulle det oppføres en egen alarmartilleriavdeling direkte underlagt 70. Armeekorps.
Indre uro
Dette var sannsynligvis det tyskerne fryktet mest i Oslo, spesielt utover i krigen etter opprørene i Warsawa og til en viss grad i Paris. Skulle en slik oppstand skje i Oslo skulle kodeordet ”Ida – Ursula” gå ut til alle avdelinger i Oslo, det betydde at de forskjellige avdelingene skulle settes under direkte kontroll av Oslo-kommandanten. Første prioritet skulle være å slå ned den indre uroen med de tilgjengelige styrker, deretter kom vaktholdet av de forskjellige forlegninger. De sammenraskete alarmavdelingene skulle frigjøre bruken av politiavdelingene og Landeschützen-bataljonen slik at de kunne bli satt direkte inn mot oppstanden. Akershus festning ble sett på av tyskerne som kjernepunktet i sikringen av Oslo. Dokumentene levner liten tvil om hvordan tyskerne ville gå frem for å stoppe en oppstand. Det blir foreslått lastebiler med MG eller PaK-kanoner som skulle ”rydde” gatene raskt (sitat: ”rasche säuberung von strassen”)
Ytre angrep
Hvis en mer konvensjonell fiende skulle komme i retning Oslo, var de tyske direktivene litt annerledes lagt opp. Nå skulle de forskjellige alarmavdelingene bli kjørt i lastebiler til forberedte sperrestillinger sør for Oslo, ca 50-60 km unna bykjernen. Det er her man begynner å se en mulig ledelsekonflikt mellom Kommandant Von Oslo og Territorialbefehlshaber Süd, som skulle ha ansvaret for forsvaret av sperrestillingene (”Riegelstellungen”) Forsvaret av byen skulle ledes fra dagens forsvarsdepartement i Myntegata med en reservekommandoplass på Bygdø skole. Reserveavdelinger som 214. Inf-div, som i desember 1943 lå midlertidig i Oslo-området var satt opp en innsatsstyrke i tilfelle invasjon.
Sperrestillingene rundt byen
I 1943 blir Standortbereich Oslo utvidet, det blir lagt opp til sperrestillinger ved Ravensborg-Billingstad og ved Nordstrand. Senere får man også det såkalte ”Ostfeld” som skulle være et større forsvarsbelte nedover mot Østfold, kanskje som en reaksjon mot et mulig svensk angrep.
Dette var bare ment som en krusning i overflaten på emnet, mest for å gi folk et lite overblikk på de tyske forsvarsplanene for Oslo. Her er også et kart over Standortbereich Oslo i 1942 før utvidelsen et år senere.