Kystfort

I månedsskiftet september/oktober 1943 sendes en gruppe på 130 jugoslaver fra anlegget på Mår til Skaugum. Det tyske byggfirmaet Konrad Hitz leder prosjektet i Asker og fører sirlige lister over arbeiderne de har til rådighet; navn, yrke, hvilke gruppe de kommer med, hvor lenge de skal være.

58 av arbeiderne er der på frivillig arbeidskontrakt for den tyske krigsmakten. De får utbetalt lønn, det vil si lommepenger, samt fri kost og losji. Resten sendes familien i hjemlandet. Den nye tariffavtalen av 19. januar 1943 fastslår at en vanlig utenlandsk arbeider i Norge skal 1,14 kroner i timen, eller 218 kroner i måneden. Etter at skatt og trygdeavgift trekkes fra ender regnestykket på 155 kroner – som sendes til familiene.

72 av arbeiderne er der høyst ufrivillig, deriblant Krsto Zoric. I arbeidslistene står også han oppført med lønnskrav, knappe 57.60 kroner i måneden. I virkeligheten får han ingen ting. Og i motsetning til de frivillige arbeiderne som går ettårskontrakter, har han ingen mulighet til å avslutte arbeidsforholdet.

Oppdraget i Asker får navnet «Byggeprosjekt Tennis», en avledningsmanøver for det virkelige prosjektet: et enormt bunkeranlegg med flere titalls rom og underjordiske tunneler.
Terboven protesterte mot boligbrakker i hagen

Tyskernes opprinnelige plan er å innkvartere arbeiderne i en brakke, ikke langt fra byggeplassen. Men Terboven er lite lysten på å ha arbeidslaget camperende nær hovedhuset.

Løsningen blir Jansløkka skole. Mens skoleelevene sendes til bakeriet Varden i Asker sentrum, gjøres klasserommene om til sovesaler med køyesenger tett i tett langs veggen. To mann i høyden, 20 på hvert rom. Kroater, serbere, slovenere, bosniere. Eldstemann er 63 år. Den yngste er 16. De arbeider åtte timer om dagen, i tre skift og uten fridager. De aller fleste med sprenging og lemping av stein i tilknytning til bunkersarbeidet. Zoric arbeider i smien. I tillegg til gruppen med arbeidere fra Balkan, arbeider også minst ni sovjetiske sivile tvangsarbeidere på området. Disse innkvarteres for seg selv, i en egen brakke inne på Skaugum.

Både tvangssendte arbeidere og de frivillige behandles som frie arbeidere. Utenom arbeidstiden kan de bevege seg fritt. De tyske vaktene skal i første rekke forhindre sabotasje på området. Så lenge arbeiderne følger reglementet og arbeider hardt, går det bra.

På fritiden leser de tysk propaganda og spiller poker. Ved tre anledninger får Zoric tyskernes velsignelse til å reise inn til Oslo, samt ti kroner i reisepenger. Zoric satser hele reisekassa i et pokerlag på brakka- og vinner stort. Hele 65 kroner. Vel fremme i Oslo er det lite å få kjøpt. Unggutten endre med å svi av gevinsten på ny dress.

– Maten var dårlig og vi arbeidet hardt, men ingen torturerte oss. Likevel følte jeg meg halvt død innvendig. Jeg døde den dagen jeg ble arrestert. Jeg følte at jeg ikke hadde noe å frykte, fordi jeg allerede var fortapt.