Hanekleiva stridsanlegg

[lilje]

Har du en skisse over anlegget? Antar det må være enten bygget eller planlagt enklere feltbefestninger (skyttergraver etc.) i området?

[Jon-Vegard]

Skisse over anlegget kommer. Ut fra opplysninger og papirer er det ingen andre fasiliteter i nærområdet her. Dette stemmer iht. Forsvarsbygg og grunneier også. Har selv trålet en del av området rundt, og kan ikke finne andre ting enn selve stridsanlegget.

[Espen K]

Skisse over anlegget kommer. Ut fra opplysninger og papirer er det ingen andre fasiliteter i nærområdet her. Dette stemmer iht. Forsvarsbygg og grunneier også. Har selv trålet en del av området rundt, og kan ikke finne andre ting enn selve stridsanlegget.

Har du funnet utedoen da ?

[Espen K]

Med tanke på den store bunten med tpkabel som lå i skråningen bak anlegget så er det ikke usansynlig at det har vert andre stillinger i nærmiljøet med telefonkontakt til anlegget.
Men hvorvidt dette er ren op eller strids stillinger er for meg ukjent.

Mulig også det bare er benyttet i øvelses sammenheng.

Da kabelene er nedgravd i grunn fra anlegget og bort til der fjellet skrår oppover så vill jeg tro den har ligget der en stund.

[Espen K]

Neste gang får vi kikke nærmere på Eidsfoss stridsanleg PDT_Armataz_01_11

[lilje]

Det skulle vært morsomt å vite mer i detalj hvordan forsvaret av Hanekleiva (og Eidsfoss samt Holmestrand) var planlagt, med basis i disse anleggene. Hvilke avdelinger skulle besette stillingen, nøyaktig hva ville de bestå av (geværtropp, kompani?), hva skulle ved beredskap bygges ut av feltbefestninger etc. Det var Vestre Oslofjord Forsvarsdistrikt/Telemark infanteriregiment nr. 3 (FDI 3/IR 3) som hadde ansvaret for planleggingen frem til det ble lagt ned i 1995. Deretter overtok Telemark Regiment (TMR) arkivene og planene, men da var jo alt dette allerede utdatert. TMR ble nedlagt i 2002, og hvor tok da gamle forsvarsplaner veien? Disse planene var selvfølgelig graderte, og problemet er ofte at graderte dokumenter må bevisst avgraderes før man kan få tilgang til dem. De hæravdelingene som var aktuelle (og som alle ble nedlagt midt på 1990-tallet) var Brig 3 samt de tre lokalvernbataljonene i IR 3, her var 1. lokalvernbataljon først og fremst forberedt på forsvar av Lågendalen, 2. lokalvernbataljon (der jeg selv var mobiliserings-oppsatt fra 1992 til den ble nedlagt et par år etterpå) hadde lokalforsvar i Grenland-området som sin oppgave, mens det var 3. lokalvernbataljon (med lagre i Skoppum-Borre området) som var til lokalforsvar i Vestfold, så jeg antar at det var den (samt kanskje avdelinger av HV) som hadde som oppgave å besette stillingene på Hanekleiva og i Eidsfoss. Dette er gjetting fra min side, og det kan hende jeg tar feil.

[Espen K]

Kommer her med en liten grunnplan tegning over anlegget.

[lilje]

Flott!

[lilje]

Bare litt høyttenkning som gammel HV-troppssjef (nå "pensjonert"). Dette var egentlig en litt merkelig sak. De stillinger fra 1970-tallet jeg har sett i Skibotndalen var temmelig forskjellige fra dette, det var dekningsrom for lag med trapp eller gang opp til feltbefestninger (skyttergraver) og med enkeltstående overdekte stillinger (med glugge som kunne dekkes med panser som her) for avdelingsvåpen (RFK og/eller MG/mitr) mellom dem. Her har vi et stort anlegg med mange temmelig store rom (f.eks. 106, 107, 108 og 111) med noen få overbygde stridsstillinger for avdelingsvåpen (132 og 152 for RFK og 142 og 122/123 for MG/mitr) og intet utbygd for geværlag el.l. Det kunne jo selvfølgelig vært planlagt bygget på et senere berdskapstrinn, slik at dette skulle være et felles deknings/tilfluktsrom for en hel tropp, og det bare er stillinger for avdelingsvåpen som er klare i fredstid. Men dette passer dårlig med alt jeg har lært om stridsteknikk for geværtropper (og jeg har vært troppssjef). Et stillingsområde for en geværtropp i forsvar bør dekke et område opp mot 200x200 m, og dekningsrom for de enkelte lag bør være spredd utover i forbindelse med hvert lags stilling, det er lite fornuft i at hele troppen skal være i et felles sentralt anlegg, for så å skulle løpe opp til 100 m til lagets stilling. En geværtropp i infanteriet på tiden det her er snakk om ville være oppsatt etter struktur 78, dvs. den ville ha tre geværlag (hvert med 8 mann og en MG3) og ett mitraljøselag (7 mann med 2 stk. MG3 på trefot [Mitr 3]), samt at den ville ha underlagt fra kompaniets støttetropp et kanonlag med 7 mann og 2 stk. 84 mm RFK. I tillegg en troppsstab på 5 mann. Ved normal gruppering for forsvar vil man ha troppen over et ca. 200x200 m område med to geværlag framme og ett bak. Kanonlaget ville være sentralt plassert med kanonene ca. 20-30 m fra hverandre og mitraljøselaget ville gjerne være på en flanke med igjen de to mitraljøsene 20-30 m fra hverandre.

Ut fra dette kan for så vidt dette være stillinger og dekningsrom for et mitraljøselag (den ene i 142 og den andre i 123 med skiftestilling i 122) og et kanonlag (132 og 152) samt troppsstaben, men forlegningskapasiteten virker unødvendig stor for dette. Geværlagene kan jo ha også ha hatt dette som dekningsrom med stillinger helt i nærområdet, men normalt vil det da være for liten spredning på troppen. En annen sak er at man bør fra en geværtroppsstilling alltid kunne skyte samtidig med to RFK mot samme mål. Det virker ikke mulig her, skyteretningene står 90 grader på hverandre! Å dekke en større sektor burde være ordnet via en skiftestilling for hver RFK. Dessuten litt merkelig med både kanonlag og mitraljøselag samlet i midten av stillingsområdet....

En annen mulighet er at dette er ment som et slags hovedkvarter, og at våpenstillingene kun er til nærforsvar. Hvis det er forholdsvis god oversikt sørover, kunne dette være ment som bataljons-OP, dvs. stillingen sjefen for en infanteribataljon vil føre striden fra. Men hvis den ligger kloss opp i veien man skal sperre, virker ikke dette så sannsynlig.

Jeg vil gjerne høre fasiten!

[Espen K]

Som sees på tegningen er det to rom som er overdekt stilling for RFK84mm rekylfri kanon.

Rom 121, 131, 141 samt 151 har to luker pr rom som er ment til benyttelse som åpen stilling for RFK84mm rekylfri kanon.
Dermed øker antallet RFK84mm kanoner til 6 stk og det kan skytes på skift.

Doble og enkle plogformede MITR.-stillinger er tiltenkt MG3 festet i to fot.

Anlegget er oppsatt med sengeplasser til 18mann. Ukjent om det er tiltenkt stillinger i nærområde i form av sandsekkstilling eller lignende.

Rom 105 (lager og trapperom) har også to etasjer over seg som heter 205 (sjefensrom) og 305 (opservasjonsrom).
i rom 305 er en OP-hatt montert med panserglass og den gjør det mulig å se i alle retninger i horisontalplanet.

[Espen K]

Liten rom oversikt:

104 Inngang/vaktpost.
106 Operasjonsrom.
107 Forlegningsrom med vanntank.
108 Kjøkken og ventilasjon
111 Aggregatrom


De resterende rom sier seg selv som stillinger og amunisjonslager.

[Jon-Vegard]

Dette anlegget er beregnet for å stoppe og hindre evt. fi, for så å ødelegge evt. fremrykkningsvei for dem. det samme er anlegget på Eidsfoss. De 2 mitraljøse/maskingeværstillingene er for nærforsvar av anlegget. Det er ingen andre fasiliteter utenom dette anlegget og 1 utedo i dette området. I så tilfelle er det så hemmelig at selv ikke forsvaret vet om det. RFK-stillingene er laget slik for å dekke veien fra begge retninger. Etter hva jeg har forstått er dette altså såkalte "kommød", altså ment for ødeleggelse. Stemmer ikke det Espen? I det største rommet er det stor vanntank og beregnet sengeplass for 18 personer.

Bare litt høyttenkning som gammel HV-troppssjef (nå "pensjonert"). Dette var egentlig en litt merkelig sak. De stillinger fra 1970-tallet jeg har sett i Skibotndalen var temmelig forskjellige fra dette, det var dekningsrom for lag med trapp eller gang opp til feltbefestninger (skyttergraver) og med enkeltstående overdekte stillinger (med glugge som kunne dekkes med panser som her) for avdelingsvåpen (RFK og/eller MG/mitr) mellom dem. Her har vi et stort anlegg med mange temmelig store rom (f.eks. 106, 107, 108 og 111) med noen få overbygde stridsstillinger for avdelingsvåpen (132 og 152 for RFK og 142 og 122/123 for MG/mitr) og intet utbygd for geværlag el.l. Det kunne jo selvfølgelig vært planlagt bygget på et senere berdskapstrinn, slik at dette skulle være et felles deknings/tilfluktsrom for en hel tropp, og det bare er stillinger for avdelingsvåpen som er klare i fredstid. Men dette passer dårlig med alt jeg har lært om stridsteknikk for geværtropper (og jeg har vært troppssjef). Et stillingsområde for en geværtropp i forsvar bør dekke et område opp mot 200x200 m, og dekningsrom for de enkelte lag bør være spredd utover i forbindelse med hvert lags stilling, det er lite fornuft i at hele troppen skal være i et felles sentralt anlegg, for så å skulle løpe opp til 100 m til lagets stilling. En geværtropp i infanteriet på tiden det her er snakk om ville være oppsatt etter struktur 78, dvs. den ville ha tre geværlag (hvert med 8 mann og en MG3) og ett mitraljøselag (7 mann med 2 stk. MG3 på trefot [Mitr 3]), samt at den ville ha underlagt fra kompaniets støttetropp et kanonlag med 7 mann og 2 stk. 84 mm RFK. I tillegg en troppsstab på 5 mann. Ved normal gruppering for forsvar vil man ha troppen over et ca. 200x200 m område med to geværlag framme og ett bak. Kanonlaget ville være sentralt plassert med kanonene ca. 20-30 m fra hverandre og mitraljøselaget ville gjerne være på en flanke med igjen de to mitraljøsene 20-30 m fra hverandre.

Ut fra dette kan for så vidt dette være stillinger og dekningsrom for et mitraljøselag (den ene i 142 og den andre i 123 med skiftestilling i 122) og et kanonlag (132 og 152) samt troppsstaben, men forlegningskapasiteten virker unødvendig stor for dette. Geværlagene kan jo ha også ha hatt dette som dekningsrom med stillinger helt i nærområdet, men normalt vil det da være for liten spredning på troppen. En annen sak er at man bør fra en geværtroppsstilling alltid kunne skyte samtidig med to RFK mot samme mål. Det virker ikke mulig her, skyteretningene står 90 grader på hverandre! Å dekke en større sektor burde være ordnet via en skiftestilling for hver RFK. Dessuten litt merkelig med både kanonlag og mitraljøselag samlet i midten av stillingsområdet....

En annen mulighet er at dette er ment som et slags hovedkvarter, og at våpenstillingene kun er til nærforsvar. Hvis det er forholdsvis god oversikt sørover, kunne dette være ment som bataljons-OP, dvs. stillingen sjefen for en infanteribataljon vil føre striden fra. Men hvis den ligger kloss opp i veien man skal sperre, virker ikke dette så sannsynlig.

Jeg vil gjerne høre fasiten!

[Jon-Vegard]

Noen flere bilder inne og ute.

[lilje]

Flotte bilder! Dette er for så vidt ikke en KOMØD, en KOMØD lager man med sprengstoff. Det er en form for sperrestilling der det sannsynligvis er planlagt enten en KOMØD eller et stridsvognminefelt i tilknytning til den, og som denne sikrer. Men, man ville aldri planlegge å ha dette alene på Hanekleiv-veien, man må ha planlagt å ha større styrker (fortrinnsvis mobile) i området omkring, ellers blir dette svært sårbart! Stillinger for dette trenger ikke å ha vært laget i fred, men det har sannsynlig vært detaljplaner for utbygging av feltbefestninger i en beredskapssituasjon.

[lilje]

Flotte bilder! Dette er for så vidt ikke en KOMØD, en KOMØD lager man med sprengstoff. Det er en form for sperrestilling der det sannsynligvis er planlagt enten en KOMØD eller et stridsvognminefelt i tilknytning til den, og som denne sikrer. Men, man ville aldri planlegge å ha dette alene på Hanekleiv-veien, man må ha planlagt å ha større styrker (fortrinnsvis mobile) i området omkring, ellers blir dette svært sårbart! Stillinger for dette trenger ikke å ha vært laget i fred, men det har sannsynlig vært detaljplaner for utbygging av feltbefestninger i en beredskapssituasjon.