Ny kategori - Det norske Kystartilleriet

[J E F]

Etter å ha gått gjennom "Klar til strid" og lett i dette forumet står jeg stadig med en del spørsmål, de fleste knyttet til hvilke batterier med 105 mm SKC/32 som fremdeles var operative og i krigsoppsetningen i 1985. Spesielt der 75 mm tårnkanon var blitt operativ:
På Bolærne ble 3 stk. 105 mm fjernet da 75 mm ble operative.
På Rauøy ble 2x105 mm batteriet beholdt i krigsoppsetningen etter at 75 mm ble operative.
Men hva med:
3 stk. 105 mm på Korsnes, 2 stk. 105 mm på Herdla og 3 stk. 105 mm på Skjeljanger? Var noen av de batteriene fortsatt i krigsoppsetningen i 1985 etter at 75 mm var operative på Visterøy og Skjeljanger?
Og det samme med 2 stk. 105 mm på hver av Breiviknes og Årøybukt, ble noen av de batteriene beholdt etter at de fikk 75 mm?
Dessuten: Ramnes sør for Ramsund står i "Klar til strid" oppført med 4 stk. 105 mm, men ut fra teksten virkler det som om det ble fjernet temmelig tidlig og var neppe i krigsoppsetning i 1985. Stemmer det?

Bolærne hadde aldri 10,5 cm - det er snakk om tre 15 cm Bofors.
En 10,5 cm Rauøy ble demontert - BODIL ildledning montert for resterende 2. Demontert kanon brukt til modernisering av Oddane på 80-tallet.
3 x 10,5 cm på Korsnes, etablert på Kroken i 1949 og flyttet til stillingene etter 15 Bofors i 1960, Batteriet nedlagt 1.1.1977. Demontert på 90-tallet. Første LAIKA øvingskanon herfra.
2x10,5 på Herdla, nedlagt våren 1964-ble stående i mange år.
3x10,5 Skjeljanger avløst av 75 mm TK, utfaset 1983 men ble delvis stående på plass.
4x10,5 cm Ramnes ble nedlagt 1963 men stod igjen i stilling. Demontert 1996, to kanoner pusset opp og utdeponert Ramsund og krigsmuseet i Narvik. Resten kassert.
10,5 cm Breiviknes og Årøybukt ble stående som reservemateriell frem til 1983.

[lilje]

Flott! Det var hva som virkelig var i krigsoppsetningen (med mob-disponert personell jeg var ute etter). Så da var det altså 2 stk. 105 mm på Rauøy, og ingen av de øvrige midt på 80-tallet.

Da har jeg et par spørsmål til: Vigdel med 2 stk. 105 mm SKC/32, var det i krigsoppsetningen i 1985?

Og ildledningssystemer på fort med 75 mm tårnkanonon, 127 mm SKC/34 eller 150 mm SKC/28 i 1985:

Så vidt jeg forsto hadde alle 75 mm batterier system E (KARI), det samme med 150 mm batteriene (Rauøy, Brettingen, Nes, Grøtavær og Skrolsvik. Av 127 mm batterier finner jeg i "Klar til strid" at Bolærne, Randøya, Tjeldøy, Sandsøy og Rødbergodden hadde E (KARI), mens Fjøløy og Skorliodden hadde F (RANDI). Ildledningssystem for Bremnes er ikke nevnt. Hadde det bare optisk ildledningsystem på 80-tallet?

[J E F]

Flott! Det var hva som virkelig var i krigsoppsetningen (med mob-disponert personell jeg var ute etter). Så da var det altså 2 stk. 105 mm på Rauøy, og ingen av de øvrige midt på 80-tallet.

Da har jeg et par spørsmål til: Vigdel med 2 stk. 105 mm SKC/32, var det i krigsoppsetningen i 1985?

Og ildledningssystemer på fort med 75 mm tårnkanonon, 127 mm SKC/34 eller 150 mm SKC/28 i 1985:

Så vidt jeg forsto hadde alle 75 mm batterier system E (KARI), det samme med 150 mm batteriene (Rauøy, Brettingen, Nes, Grøtavær og Skrolsvik. Av 127 mm batterier finner jeg i "Klar til strid" at Bolærne, Randøya, Tjeldøy, Sandsøy og Rødbergodden hadde E (KARI), mens Fjøløy og Skorliodden hadde F (RANDI). Ildledningssystem for Bremnes er ikke nevnt. Hadde det bare optisk ildledningsystem på 80-tallet?

Vigdel demontert 1980/81, skytset sendt til ØSD.
Fordelingen av E og F system korrekt for 150 og 127.
Bremnes var ikke oppsatt i 1985. Batteriet ble reetablert i 1961 med 12,7 cm kanoner (holder meg til gammel skrivemåte- 12,7 cm kanonene var egentlig 128 mm kaliber mens 15 cm var 149,1 mm kaliber) mottatt fra Danmark, men fikk begrenset utbygging og hadde ikke noe ildledning utover enkle optiske systemer.
Ser av mine notater at det ble nedlagt i 1980, ref diskusjonen om Bodø fort (75 mm kanonene som senere havnet på Skjellanger). Kanonene stod til høsten 1994.

[lilje]

Da gjør jeg et forsøk på å laste opp en første versjon av det jeg hadde skrevet ned nå som Kystartilleriets krigsoppsetning ca. 1985, det er sikkert en god del feil og mangler. Jeg startet med ambisjon å skrive hvilke kanoner som var i kasematt, i åpen stilling, i skipsskjold eller i paddeskjold, men det ga jeg delvis opp. Det samme med hva slags optisk (reserve)ildledningssystem de hadde.

[Natter]

Da gjør jeg et forsøk på å laste opp en første versjon av det jeg hadde skrevet ned nå som Kystartilleriets krigsoppsetning ca. 1985, det er sikkert en god del feil og mangler.

Glimrende.
En skulle hatt en slik for hver aktuell epoke (evt tiår: 1945 - 1955 - 1965 - 1975 - 1985 - 1995 - 2005) for å synliggjøre utviklingen.

Jeg startet med ambisjon å skrive hvilke kanoner som var i kasematt, i åpen stilling, i skipsskjold eller i paddeskjold, men det ga jeg delvis opp. Det samme med hva slags optisk (reserve)ildledningssystem de hadde.

Burde være overkommelig når utgangspunktet (det foreliggende) er verifisert og korrekt. Oppsett i tabellform, evt bruk av Excel, gjør det kanskje mer oversiktlig og enklere å holde oppdatert?

[lilje]

Da tok jeg noen rettelser og laster opp ny versjon. Den viktigste var at så vidt jeg fant på en tråd her at de fire 105 mm kanonene som var på Trondenes i tillegg til de tre på Kråkenes fort ikke var et eget fort, men enkeltstående kanonposter som sikkert var tatt ut av oppsetningen før 1980, så de har jeg fjernet. Dessuten har jeg satt opp monteringstype for fort med 12,7 cm SKC/34. Men der vil jeg gjerne ha tilbakemelding fra folk om jeg har fått det riktig (og det vil jeg selvfølgelig på alt annet):
Bolærne: 4 stk. i kasematter
Randøya: 4 stk. i gruber i skipsskjold++
Fjøløy: 4 stk. i kasematter
Tjeldøy: 3 stk. i kasematter
Sandsøy: 4 stk. i kasematter
Skorliodden: 2 stk. i kasematter
Rødbergodden: 3 stk. i kasematter

Så vidt jeg forsto var det en del forskjell på kasemattene, bl.a. om de hadde skikkelig panserskjold som tettet åpningen eller ikke.

Om Randøya fant jeg denne websiden (lenke). Her ser man bilde fra montering av kanon i skipsskjold i grube i 1953, og så står det:

Mot slutten av 1950 tallet fikk kanon I, II, og III en bedre overdekning i form av et splintsikkert skjold. Over dette la man et dekke av plastmateriale for å bedre kamuflasjen. Kanon IV sto i en åpen stilling.

Var dette splintsikre skjoldet noe som kun ble laget på disse kanonene, muligens etter modell fra paddeskjoldene på 10,5 cm SKC/32?