Hei.
Til "lilje". Litt bemanningslister fra et par store og ett mindre fort.
Hilsen Sigfred R.
Ny kategori - Det norske Kystartilleriet
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Kan dette være noen som har lest litt i overkant mye i navnet på denne leiren, eller finnes det 2 Vaterholmen i N-T?
Vaterholmen leir og tilhørende festningsgallerier ligger vel godt inne i landet, mot svenskegrensen. Finnes det en Vaterholmen langs kysten også, eller er det bare noen som har latt seg forlede av ordet "holmen" i navnet?
--
Tommy
Tommy
Er vel noen som har lest "fort" og tenkt at det må ligge ved kysten..?TommyG wrote:Kan dette være noen som har lest litt i overkant mye i navnet på denne leiren, eller finnes det 2 Vaterholmen i N-T?
Den artikkelen er vel forøvrig kommentert her inne tidligere (Vaterholmen er ikke eneste feil der).
EDIT: Hehe... skulle ikke lengre enn til første side i denne tråden
Fra 1903 til 1934 hørte landfestningene inn under våpenet, som i denne perioden het Festningsartilleriet. Anleggene på innlandet sorterte på slutten administrativt inn under Agdenes festning, så her ligger nok en del av misforståelsen. Forøvrig var det korrekte navnet Verdal befestninger.TommyG wrote:Kan dette være noen som har lest litt i overkant mye i navnet på denne leiren, eller finnes det 2 Vaterholmen i N-T?
Vaterholmen leir og tilhørende festningsgallerier ligger vel godt inne i landet, mot svenskegrensen. Finnes det en Vaterholmen langs kysten også, eller er det bare noen som har latt seg forlede av ordet "holmen" i navnet?
JEF
http://www.youtube.com/watch?v=KlPJAlxjVgU info film om kystateleriet kanon skyting , torpedo avfyring +++ hvert å se 
Hvor lenge ble «Agdenes festning» (Agdenes befestninger?) brukt som navn for fortene i utløpet på Trondheimsfjorden? Ble dette erstattet av «Gruppe Agdenes», eller er det et navn som ble brukt i parallell/i en annen betydning, ev. var det andre navn/betegnelser som ble benyttet mellom disse?
Hvilke fort var det som inngikk i denne gruppen? Før krigen var det vel Hysnes, Brettingen og Hambåra? Etter andre verdenskrig så kom vel Sørviknes med, men Hambåra ble vel ikke benyttet i noen særlig grad etter andre verdenskrig?
Var Kråkvåg med i denne gruppen? Kråkvåg ble vel forsåvidt ikke operativt før på 90-tallet, så innen den tid, så hadde man kanskje en helt annen organisering?
Hvilke fort var det som inngikk i denne gruppen? Før krigen var det vel Hysnes, Brettingen og Hambåra? Etter andre verdenskrig så kom vel Sørviknes med, men Hambåra ble vel ikke benyttet i noen særlig grad etter andre verdenskrig?
Var Kråkvåg med i denne gruppen? Kråkvåg ble vel forsåvidt ikke operativt før på 90-tallet, så innen den tid, så hadde man kanskje en helt annen organisering?
--
Tommy
Tommy
Står en artikkel om Agdenes Festning på Store Norske:TommyG wrote:Hvor lenge ble «Agdenes festning» (Agdenes befestninger?) brukt som navn for fortene i utløpet på Trondheimsfjorden? Ble dette erstattet av «Gruppe Agdenes», eller er det et navn som ble brukt i parallell/i en annen betydning, ev. var det andre navn/betegnelser som ble benyttet mellom disse?
Hvilke fort var det som inngikk i denne gruppen? Før krigen var det vel Hysnes, Brettingen og Hambåra? Etter andre verdenskrig så kom vel Sørviknes med, men Hambåra ble vel ikke benyttet i noen særlig grad etter andre verdenskrig?
Var Kråkvåg med i denne gruppen? Kråkvåg ble vel forsåvidt ikke operativt før på 90-tallet, så innen den tid, så hadde man kanskje en helt annen organisering?
http://www.snl.no/Agdenes_festning
". Stridsanleggene består nå av et moderne 12 cm kystbatteri på Kråkvåg fort og Sørviknes torpedobatteri."
Ikke helt oppdatert dog.
Festningsorganisasjonen ble opphevet som følge av Stortingsproposisjon nr 3 1960/61. I praksis skjedde overgangen trinnvis i 1962. Aktiviteten i Hasselvika ble da styrt fra Trondheim, men det ble opprettholdt et lite element under navnet Gruppe Agdenes. I svært mange sammenhenger levde denne sitt eget liv til tross for den nye organisasjonen. Gruppen var også et viktig element i mobiliseringsstrukturen i rollen som gruppesjef. Mens det andre steder i landet var ett av fortene som var utpekt som gruppefort, var gruppesjefen ikke fortsjef på Hysnes.TommyG wrote:Hvor lenge ble «Agdenes festning» (Agdenes befestninger?) brukt som navn for fortene i utløpet på Trondheimsfjorden? Ble dette erstattet av «Gruppe Agdenes», eller er det et navn som ble brukt i parallell/i en annen betydning, ev. var det andre navn/betegnelser som ble benyttet mellom disse?
Hvilke fort var det som inngikk i denne gruppen? Før krigen var det vel Hysnes, Brettingen og Hambåra? Etter andre verdenskrig så kom vel Sørviknes med, men Hambåra ble vel ikke benyttet i noen særlig grad etter andre verdenskrig?
Var Kråkvåg med i denne gruppen? Kråkvåg ble vel forsåvidt ikke operativt før på 90-tallet, så innen den tid, så hadde man kanskje en helt annen organisering?
Husker ikke lenger om Gruppe Agdenes overlevde nedleggelsen av Brettingen, det jeg husker skjedde var at logistikkavdelingen fra Persaunet flyttet ut til Hasselvika og tok over der som TSD Stasjon Hysnes. Fra da av eksisterte ikke "Gruppen" lengre.
JEF
Et lite apropos til det, hvordan var dette med mobiliseringsfort som f.eks. flankefortene i ytre Oslofjord? Ville de etter mobilisering ligge kommandomessig under Gruppe Bolærne, eller ville de motta kommando direkte fra ØSD (dvs. ville gruppesjefen for Gruppe Bolærne etter moibilisering bare ha kommando over Bolærne fort og Rauøy fort, ville det forresten etter mobilsering være separat gruppesjef, eller ville fortssjewfen på Bolærne også være gruppesjef?)?
Opprinnelig hadde vi Gruppe Oddane, Gruppe Bolærne og, om jeg husker rett, Gruppe Torgauten. Ved oppgraderingen av fortene på slutten av 60 tallet mistet flankefortene fortstatusen og ble redusert til bestrykningsbatterier, uten luftvern og nærforsvar, kun HV støtte. Fra da av var Gruppe Bolærne (Bolærne og Rauøy) eneste sted med gruppefortsjef.lilje wrote:Et lite apropos til det, hvordan var dette med mobiliseringsfort som f.eks. flankefortene i ytre Oslofjord? Ville de etter mobilisering ligge kommandomessig under Gruppe Bolærne, eller ville de motta kommando direkte fra ØSD (dvs. ville gruppesjefen for Gruppe Bolærne etter moibilisering bare ha kommando over Bolærne fort og Rauøy fort, ville det forresten etter mobilsering være separat gruppesjef, eller ville fortssjewfen på Bolærne også være gruppesjef?)?
JEF
Jeg prøvde for moro skyld å sette ned på papiret en oversikt over Kystartilleriets krigsoppsetning siste tiår av den kalde krigen, og for å ha noe konkret å holde meg til, valgte jeg året 1985. Dvs. mens den kalde krigen fremdeles var temmelig "varm" og man ikke kunne ane kommunismens fall. Det var altså så vidt jeg forsto etter at alle 75 mm tårnkanoner var operative, men før 120 mm, eller IDA-anleggene, var bygget eller klare.
Etter å ha gått gjennom "Klar til strid" og lett i dette forumet står jeg stadig med en del spørsmål, de fleste knyttet til hvilke batterier med 105 mm SKC/32 som fremdeles var operative og i krigsoppsetningen i 1985. Spesielt der 75 mm tårnkanon var blitt operativ:
På Bolærne ble 3 stk. 105 mm fjernet da 75 mm ble operative.
På Rauøy ble 105 mm batteriet beholdt i krigsoppsetningen etter at 75 mm ble operative.
Men hva med:
3 stk. 105 mm på Korsnes, 2 stk. 105 mm på Herdla og 3 stk. 105 mm på Skjeljanger? Var noen av de batteriene fortsatt i krigsoppsetningen i 1985 etter at 75 mm var operative på Visterøy og Skjeljanger?
Og det samme med 2 stk. 105 mm på hver av Breiviknes og Årøybukt, ble noen av de batteriene beholdt etter at de fikk 75 mm?
Dessuten: Ramnes sør for Ramsund står i "Klar til strid" oppført med 4 stk. 105 mm, men ut fra teksten virkler det som om det ble fjernet temmelig tidlig og var neppe i krigsoppsetning i 1985. Stemmer det?
Til slutt: I "Klar til strid" er nevnt tre amerikanske 3"/50 Mk 22 (samme som på Sleipner-klassen og (i dobbeltlavett) på Oslo-klassen regner jeg med) som enkeltskyts for bestrykning av de kontrollerbare minefeltene Brimse, Mastrafjorden og De Naue. Var disse fremdeles operative i krigsoppsetningen i 1985 (regner med at man kunne overføre artillerister fra Marinen til KA for disse?)?
Når jeg har kvalitetssikret litt mer regner jeg med å legge ut min tabell her for videre kritikk/rettelser.
Etter å ha gått gjennom "Klar til strid" og lett i dette forumet står jeg stadig med en del spørsmål, de fleste knyttet til hvilke batterier med 105 mm SKC/32 som fremdeles var operative og i krigsoppsetningen i 1985. Spesielt der 75 mm tårnkanon var blitt operativ:
På Bolærne ble 3 stk. 105 mm fjernet da 75 mm ble operative.
På Rauøy ble 105 mm batteriet beholdt i krigsoppsetningen etter at 75 mm ble operative.
Men hva med:
3 stk. 105 mm på Korsnes, 2 stk. 105 mm på Herdla og 3 stk. 105 mm på Skjeljanger? Var noen av de batteriene fortsatt i krigsoppsetningen i 1985 etter at 75 mm var operative på Visterøy og Skjeljanger?
Og det samme med 2 stk. 105 mm på hver av Breiviknes og Årøybukt, ble noen av de batteriene beholdt etter at de fikk 75 mm?
Dessuten: Ramnes sør for Ramsund står i "Klar til strid" oppført med 4 stk. 105 mm, men ut fra teksten virkler det som om det ble fjernet temmelig tidlig og var neppe i krigsoppsetning i 1985. Stemmer det?
Til slutt: I "Klar til strid" er nevnt tre amerikanske 3"/50 Mk 22 (samme som på Sleipner-klassen og (i dobbeltlavett) på Oslo-klassen regner jeg med) som enkeltskyts for bestrykning av de kontrollerbare minefeltene Brimse, Mastrafjorden og De Naue. Var disse fremdeles operative i krigsoppsetningen i 1985 (regner med at man kunne overføre artillerister fra Marinen til KA for disse?)?
Når jeg har kvalitetssikret litt mer regner jeg med å legge ut min tabell her for videre kritikk/rettelser.
Interessant - og krevende - prosjekt... Jeg begynte på noe tilsvarende (mer omfattende ift detaljgrad og tidsperiode mm), for undervannsforsvaret, men det har ligget på is lenge nå. Burde være overkommelig når en holder seg til ett bestemt år, selv om det kan bli en utfordring feks å finne ut ekaskt når ting ble tatt ut av strukturen (ikke det samme som fysisk fjerning). Regner med at etterslepet på avgradering av arkivene fremdeles vil gi store hull ved feks et besøk på RA.lilje wrote:Jeg prøvde for moro skyld å sette ned på papiret en oversikt over Kystartilleriets krigsoppsetning siste tiår av den kalde krigen, og for å ha noe konkret å holde meg til, valgte jeg året 1985. Dvs. mens den kalde krigen fremdeles var temmelig "varm" og man ikke kunne ane kommunismens fall. Det var altså så vidt jeg forsto etter at alle 75 mm tårnkanoner var operative, men før 120 mm, eller IDA-anleggene, var bygget eller klare.
De sto i alle fall i stillingene inntil ca 1998, men da var de godt rustne, så de var tatt ut av strukturen lenge før jeg kom dit i 1995. Kan ikke huske status på batteriet da jeg var på kurs på Herdla på 80-tallet, men jeg bladde gjennom en del papirer på Riksarkivet som kunne tyde på at det ble nedlagt lenge før dette.lilje wrote:2 stk. 105 mm på Herdla
En annen indikasjon kan være at kanonene (3 stk) er med på et inventarkart fra 1966, men fraværende på tilsvarende fra 70-tallet.
Igjen: Disse var oppmontert til ut på 90-tallet. Jeg var selv med på demontering av den på Skarvøy (Det Naue) i 1995. Den var da fullt operativ og i topp stand, så den hadde vært gjenstand for vedlikehold inntil dette tidspunkt. Jeg vil derfor tro at de var operative så lenge de amerikanske/britiske minesystemene var satt opp (til rundt 1992-94).lilje wrote:Til slutt: I "Klar til strid" er nevnt tre amerikanske 3"/50 Mk 22 (samme som på Sleipner-klassen og (i dobbeltlavett) på Oslo-klassen regner jeg med) som enkeltskyts for bestrykning av de kontrollerbare minefeltene Brimse, Mastrafjorden og De Naue. Var disse fremdeles operative i krigsoppsetningen i 1985 (regner med at man kunne overføre artillerister fra Marinen til KA for disse?)?
Informasjon som ikke deles, går tapt!
+ minefeltet med 76mm (De Naue).meteor wrote:Når det gjelder Herdla kan kanskje oversikten over oppsetningene vinteren 1966 i "Klar til strid"(s.335) være til hjelp? Her står i hvert fall Herdla oppført med kun torpedobatteriet.
Husker ikke hva som sto om kanonbatteriet ("Herdla batteri") i papirene jeg så på RA, men om man kikker i arkivlistene er det i alle fall materiale frem til 1955, så jeg vil tro at det antagelig var nedlagt før 1960 (inventarlisten fra 1966 som jeg nevnte ovenfor kan ha vært gjenbruk av eldre kart: Den fra 1979 er en justert utgave originalt laget i 1954).
Informasjon som ikke deles, går tapt!