Gruppe Bolærne

[lilje]

Kort spørsmål: Inngikk flankefortene i ytre Oslofjord Kjøkøy fort, Torgauten fort, Mørvika fort, Folehavna fort, Malmøya fort, Oddane fort og Tangen fort i Gruppe Bolærne, eller besto Gruppe Bolærne bare av Bolærne fort og Rauøy fort (og flankefortene ville ved mobilisering ligge direkte under Østlandet Sjøforsvarsdistrikt)?

[Yngvar]

Når jeg tjenestgjorde i Gruppe Bolærne var det bare Rauøy og Bolærne som inngikk. Når gruppen var på et fort, var det bare en lite vaktstyrke på det andre. Intervallene var vel på et par år, men jeg er usikker på dette.

Mvh
Yngvar

[Benjaminsen]

I 95/96 når jeg tjenestegjorde på Bolærne, bestod Gruppe Bolærne av Bolærne og Rauøy. Da var flankefortene allerede nedlagt.

[lilje]

I sommer fikk jeg endelig vært et par ganger på Bolærne og fikk også utmerket omvisning ved Tønsberg Forsvarsforening. Men det er en god del jeg stadig lurer på om hvordan hele gruppe Bolærne egentlig var ment å fungere i strid, hvordan krigsoppsetningen var etc. Alt dette var selvfølgelig tidsavhengig, la oss holde oss til f.eks. 1980-tallet (1985-1990, slutten av den kalde krigen?).

Gruppe Bolærne besto da så vidt jeg forsto av Bolærne fort på Østre Bolærne og Rauøy fort på Rauøy. Tilknyttet var kontrollerbare minefelt i Rauøfjorden og i Huikjæla. For det siste var kommandoplass og sensorer på Vestre Bolærne. Dessuten var det installasjon på Skarvesete med (reserve?) ildledningssentral, KARI-radar og optiske sensorer. Var det installasjoner utover dette?

Bolærne fort var beredskapsfort med fredsoppsetning, mens Rauøy var mobiliseringsfort, normalt uten fredsoppsetning. Det ble sagt at fredsbemanningen på Bolærne var ca. 150 mann. Han som var omviser sa han trodde dette var den fulle krigsoppsetningen også, men var ikke sikker på om det var mobiliseringstillegg og om man i fredstid hadde mannskap til å bemanne alle stridsanlegg, luftvern, nærforsvar etc. Av andre har jeg hørt at krigsoppsetningen på Bolærne var en god del større enn fredstidsoppsetningen, hva var riktig (kanskje tidsavhengig)? Ut fra KOP fra omtrent samme tid fra et par andre fort som ble lagt ut her på forumet av avdøde entusiast RasmusTerne (en åpenbart fra Grøtavær, en som jeg regner med er fra Kråkenes, begge med KOP-bemanning på 400-500 mann), høres en krigsbemanning på 150 urealistisk lite ut for å dekke alle funksjoner med 4 127 mm kanoner, 3 75 mm tårnkanoner, flere ildledningssentraler, nærforsvarsavdeling, luftforsvar, samtg mineanlegget, jeg ville jo tro man også her måtte ha en KOP-bemanning opp i 400-500? I så fall, hvilke stridsanlegg kunne man bruke med fredsoppsetningen, og hvilke ville trenge mob-tillegg? Og hvor stor var krigsoppsetningen på Rauøy? Forresten, var Skarvesete kontinuerlig bemannet i fredstid?

Når det kommer til samlet stridsledelse av hele gruppen, Bolærne og Rauøy, var det separat gruppesjef og fortssjefer, eller var eldste fortssjef (Bolærne regner jeg med) også gruppesjef? (Hva var grad for fortssjef og gruppesjef forresten?) Hvis det var en separat gruppesjef, ville han normalt i strid være i en egen kommandoplass, eller sammen med fortssjef?

Omvisningen viste den tårnkanonen som er bevart og ildledningssentralen som er bevart (se bildet, under KARI (eller RANDI, brukte de samme dom?) radardomen). Omviser sa at det hadde vært tre ildledningssentraler for tårnkanonene på Bolærne, den vi så, en inne i det store fjellanlegget som nå er fullstendig tømt og murt igjen og en på Skarvesete. Han sa man kunne lede ilden fra tårnkanonene på både Bolærne og Rauøy fra hver av disse, men hva med 150 mm batteriet på Rauøy og 127 mm batteriet på Bolærne, hadde de separat ildledningssentraler, eller kunne de også ledes fra disse tre? Og hvor mange tilsvarende ildledningssentraler var det på Rauøy, jeg gjetter på en i fjellanlegget på Singelfjell og en ved KARI-radaren syd på øya, slik at man hadde fem til sammen? Forresten, radaren på bildet mener jeg det sto RANDI og ikke KARI på, jeg mener JEF skrev at RANDI-anlegg fra nedlagte fort ble flyttet til Bolærne og Rauøy på 1990-tallet, erstattet de da KARI? Var det totalt i gruppen tre KARI-radarer, en på hver av Rauøy, Østre Bolærne og Skarvesete? Antall elektrooptiske sensorer?

Faste installasjoner for luftvern og nærforsvar fikk jeg mindre innblikk i. Jeg så noen BK-stillinger, men er ikke sikker på totalantallet, et eller annet tall mellom 4 og 6 på Bolærne tror jeg.

Dette var mange spørsmål, men jeg håper noen kan svare på i hvert fall noen av dem.

[lilje]

Og unnskyld meg at jeg er dårlig på KA-terminologi! Min krumbaneerfaring er som BK-mann i infanteriet i Hæren og med litt kunnskap til feltartilleri....

Ildledningssentral er for meg der man mottar (elektronisk eller muntlig) måldata og omregner dem til skytedata og så sender dem ut (elektronisk eller muntlig) til kanonene. Jeg regner med at det også er gjeldende i KA. Jeg ser at man bruker betegnelsen målestasjon om detektorene. Gjelder det både radar og optisk?

[lilje]

Jeg fant nå det JEF hadde skrevet tidligere: http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 507#p46507

Men var det slik at en målestasjon/radar hørte til en ildledningssentral, jeg regner med at de kunne mates på tvers? Men det betydde at inntil RANDI kom (ut på 1990-tallet?) var det tre KARI-målestasjoner og lildledningssentraler?

[lilje]

Det jeg sammenlignet med fra RasmusTerne var udatert og det sto ikke hvilke kystfort det gjaldt, men det var uten tvil Grøtavær og ut fra hva som stod ganske sikkert Kråkenes. Ut fra væpning, regner jeg med at de var fra ca. 1990 (eller litt senere), i hvert fall for Grøtavær, det andre kan kanskje være noe eldre:

Grøtavær:
------------
Full krigsoppsetning: 67 befal, 338 menige, til sammen 405:
Fortsstab m. stabstropp

Sjøfrontbatteri m. 2 x dobbel 150 mm SKC/28
Ildledningsystem E (oppdatert m. termisk kamera)
Reserve ildledningssystem D-4 (DORIS)

Luftvernavdeling:
3 x RB70
4 x 20 mm RH202

Nærforsvarsavdeling:
3 geværtropper
BK-tropp m. 6 stk 81 mm BK
Støttetropp m. 1 pionerlag, 1 PV-lag, 2 mitraljøselag.


Kråkenes?
------------
Full krigsoppsetning: 508 befal og menige

Sjøfrontbatteri m. 3 stk. 105 mm SKC/32
Ildledningssystem E
2 stk. 150 cm lyskastere

Luftvernavdeling:
6 stk. 40 mm L/60
8 stk. 20 mm RH202

Nærforsvarsavdeling:
4 geværtropper
BK-tropp m. 4 stk 81 mm BK
Støttetropp m. 2 pionerlag, 1 PV-lag (2 stk. 84 mm RFK), mitraljøselag m. 3 stk Mitr-3.

[Natter]

Det jeg sammenlignet med fra RasmusTerne var udatert og det sto ikke hvilke kystfort det gjaldt, men det var uten tvil Grøtavær og ut fra hva som stod ganske sikkert Kråkenes. Ut fra væpning, regner jeg med at de var fra ca. 1990 (eller litt senere), i hvert fall for Grøtavær, det andre kan kanskje være noe eldre

Jeg har satt sammen en zip-fil med den komplette historikken til disse fortene for deg, samt noen flere (se PM).

Tror det er vanskelig å sette opp noen generell oversikt, da forholdene varierte fra sted til sted. Et fort/batteri med et relativt snevert geografisk dekningsområde ville naturlig nok ha et mye mer beskjedent nærforsvar enn et stort anlegg som kanskje også var spredd over flere øyer/holmer osv.
Tilsvarende ville luftvernoppsetning også delvis være bestemt av hvilke avdelinger som lå i umiddelbar nærhet (feks hadde Korshamn kun 1 stk 20mm RH - primært ift forsvar mot helikopterangrep/landsetting, da fortet lå et steinkast unna Evenes flystasjon og Ramsund Orlogsstasjon, med Nes og Tjeldøy forter lengre ute og således var innunder "paraplyen" fra annet luftvern).
Malangen fort, som i praksis kun var en tunellinngang ville også hatt et ganske beskjedent nærforsvar og neppe noe luftvern (uten at jeg skal være for sikker: Tror ikke det ble gjort noe/mye arbeid på planverket der...).

Krigsoppsetningen ville i alle fall være betydelig større enn i fredstid, med unntak av betjening for hovedvåpen som på et beredsskapfort/øvingsfort ville være ganske lik oppsetningen i krig (typisk var det noe redundans i KOP da man ville få et par ekstra mann på visse funksjoner - typisk ammunisjonsmenn, klargjøringsmannskaper osv). Ingen fort var satt opp med fulle avdelinger på NF/LF og andre støttefunksjoner som ABC, sanitet, pionertjeneste osv. I den grad man hadde slikt, var det vanligvis et par befal og det antall menige som skulle utdannes til å supplere mob-oppsetningen.

[Espen K]

Jeg tror forfatterene av "Vestfold under den kalde krigen" ville ha stor interesse av denne innformasjonen.

[lilje]

De meget flotte historikkene Natter sendte meg var altså for fort i Harstad Sjøforsvarsdistrikt og Tromsø Sjøforvarsdistrikt, bl.a. Grøtavær og Kråkenes, og også Skrolsvik, Sandsøy, Grøtsund og Stangenes (jeg lastet dem ned på laptopen som jeg glemte igjen på jobben i dag, så jeg husker ikke alle), dvs. både beredskapsfort og mobiliseringsfort, og hovedfort i gruppe og sekundærfort i gruppe. De går gjennom historikken til fortet fra det ble opprettet til det ble nedlagt, men det jeg fant mest interessant for mine kaldkriger-interesser var en detaljert beskrivelse av oppsetningen like før det ble nedlagt, med antall befal og menige, hvor mange nærforsvarstropper av forskjellig slag, våpen på fortet (ikke bare kanonene, men også luftvern og nærforsvar), nøyaktig ammunisjonsoversikt, liste over hvilke sivile kjøretøy og fartøyer som skulle rekvireres ved mobilisering, hvordan matforsyning var planlagt, og til og med hvor døde var planlagt begravet. Dette var bare etter en kort kikk i går, som sagt glemte jeg laptopen på jobben i dag så jeg har ikke fått sett mer på den i dag. Hver er på flere hundre sider, så Natter har gjort en diger jobb med å scanne dem.

Men jeg regner med at tilsvarende ble laget for fortene i ØSD da de ble nedlagt. Er de på Oscarsborg eller på FMU i Oslo? Ved anledning vil jeg svært gjerne gå gjennom tilsvarende for alle fort i ØSD, det er jo absolutt av høyeste interesse for "Kald krig i Vestfold". Men jeg ser dessverre ikke for meg å ha tid til å besøke museum og kopiere hundre- eller tusenvis av sider I nærmeste fremtid... Hvis det er slike tilsvarende historikker for alle fort som ble nedlagt på 1990- og 2000-tallet burde vi kanskje organisere en dugnad blant interesserte?

Rent personlig er min hovedinteresse (på ren hobbybasis) å få et totalbilde av hvordan Forsvaret rundt Oslofjorden og med spesiell vekt på vestsiden av ytre Oslofjord, Vestfold med nærliggende andre områder, ville sett ut etter en mobilisering på 1980-tallet ut fra de planene som fantes, dvs. bl.a. bemanning av kystfort, gruppering av marinefartøy og rekvirerte fartøy, utlegning av minefelt, utgruppering av hær og HV (der jeg kjenner grupperingsplanene for FDI 3 grovt, men ikke i detalj), og bemanning og bruk av bl.a. Torp flystasjon, kanskje også på sivil side (sivilforsvar og annen sivil beredskap som fylkesmannenens krigsstab, transportberedskapsorganisasjonen, ERU-tjenesten etc.). Det ville vært morsomt å se et slikt totalbilde for en landsdel, hvordan ville egentlig dette svære apparatet som var planlagt sett ut hvis man (heldigvis skjedde ikke det) hadde "blåst i fløyta"?

[Natter]

Hver er på flere hundre sider, så Natter har gjort en diger jobb med å scanne dem.

Vel, jeg kan ikke ta all æren: Historikkene fra HSD var det RasmusTerne som scannet i sin tid...

Men jeg regner med at tilsvarende ble laget for fortene i ØSD da de ble nedlagt. Er de på Oscarsborg eller på FMU i Oslo? Ved anledning vil jeg svært gjerne gå gjennom tilsvarende for alle fort i ØSD, det er jo absolutt av høyeste interesse for "Kald krig i Vestfold". Men jeg ser dessverre ikke for meg å ha tid til å besøke museum og kopiere hundre- eller tusenvis av sider I nærmeste fremtid... Hvis det er slike tilsvarende historikker for alle fort som ble nedlagt på 1990- og 2000-tallet burde vi kanskje organisere en dugnad blant interesserte?

Da Kystartilleriet ble nedlagt fikk de tidligere distriktene i oppgave å dokumentere historikken til hvert fort, noe som ble løst ganske forskjellig: Husker ikke nå status på alle, men det varierte fra løsbladsystem i permer (TRSD, HSD og NSD) til innbundne bøker (TSD, muligens også ØSD). Detaljnivået (og kvaliteten) varierer også endel - her har det vært forskjell både på datakunnskap og hvor mye arbeid som ble lagt ned i research og innhenting av dokumentasjon fra distrikt til distrikt.

I VSD ble en pensjonert høyere offiser engasjert til å gjøre jobben, men da han ikke var datakyndig ble det avtalt at han skulle gjøre research og innhente dokumentasjon, mens en annen skulle gjøre selve skrivejobben. Sistnevnte fikk man aldri på plass(!), så derfor mangler altså desverre slik historisk dokumentasjon for fortene under VSD (jeg har for øvrig scannet store deler av arkivet til vedkommende offiser, men heller ikke researchen ble gjennomført i noe grad så det var lite å hente ift den type informasjon som etterspørres i denne tråden).

Det ble kopiert/trykt opp flere eksemplarer av historikkene, og jeg vet at enkeltpersoner i flere tilfeller fikk kopier (ex-fortsjefer ol). Komplette utgaver finnes pd på Forsvarsmuseets Bibliotek (de står inne på magasinet, ikke ute i hyllene). Jeg tar også for gitt at OFM på Oscarsborg har ett sett.

[Yngvar]

Oscarsborgs festnings museum har disse bøkene (ØSD) som man kan lese der. F. eks fra Tangen fort.