Jeg har bare lest litt i den tyske, den er en ren kronologisk "dagbok", der alle opplysninger er gitt i kronologisk rekkefølge, uten noen sammenheng (til å begynne med en god del klager over hvor dårlig det går med anleggene i Norge grunnet norsk amatørskap, på den annen side er jo den norske NORDEP-boken en eneste klage over stivbeint tysk byråkrati).
Det nevnes et NATO-reglement fra mars 1964 om de tyske hær- og luftforsvarsmagasiner i Danmark, altså NADEP, "Retningslinjer for anvendelse av NATO-depotene (Hær/Luftforsvar) i fred og krig", utarbeidet under ledelse av AFNORTH, med dansk og tysk deltagelse.
Hovedsakene der var:
1) Danmark har det fulle ansvar for lagrene og deres drift i fred. Ingen tyske soldater skal stasjoneres i Danmark i forbindelse med lagrene.
2) Alle utgifter i forbindelse med lagrene skal dekkes av Tyskland.
3) I krig kan ikke det danske forsvar drifte lagrene. Det danske forsvar overtar da ansvaret for det ytre forsvar av dem. Selve lagrene skal overtas og administreres av tyske enheter. Den tyske overtagelsen skal senest foretas ved "Allgemeinem Alarm".
I Beredskapssystmet for Forsvaret (BFF) hadde man i Norge fire hovedtrinn som falt sammen med hovedtrinnene i NATOs beredskapssystem: 1) Forberedende beredskap (Military Vigilance i NATO), 2) Enkel beredskap (Simple Alert i NATO), 3) Forsterket beredskap (Reinforced Alert i NATO) og 4) Full beredskap (General Alert i NATO).
Forsterket beredskap/Reinforced Alert ville erklæres ved sikker etterretning om at angrep på Norge/NATO var nær foreståede og ville bl.a. innebære full mobilisering av alle mobiliseringsstyrker. Full beredskap/General Alert ville erklæres når Norge/NATO var i krig (men ikke før).
Jeg antar "Allgemeinem Alarm" her bety General Alert eller Full beredskap, dvs. tyske enheter skulle overta driften av lagrene senest når krig var et faktum (men det kunne tydeligvis også skje på et lavere beredskapstrinn). Det forekom forresten aldri under den kalde krigen at NATO innførte høyere beredskap enn Military Vigilance (som blant annet ble innført under Warszawapaktens innmarsj i Tsjekkosolovakia i 1968).
Det er vel sannsynlig at samme regler gjaldt for marinelagrene i Danmark og Norge, selv om jeg ikke har funnet noe om det ennå. Dvs. at NORDEP-lagrenes drift i krig (senest ved full beredskap) skulle overtas av tyske enheter, mens norske styrker skulle ha ansvaret for den ytre sikring. Det må jo i så fall ha vært planer for slik tysk overtagelse, men så langt har jeg ikke funnet noe om f.eks. øving av det. I hvert fall på Vestre Bolærne må det ha vært forholdsvis begrensede forlegningsmuligheter, så det kan vel neppe ha vært planlagt at hundrevis av tyskere skulle komme dit. Akkurat hvordan etterforsyning av tyske fartøyer i krig skulle skje fra anleggene står det lite om (om de enkelte mindre fartøyer skulle gå til Norge, eller om tankbåter og forsyningsskip skulle hente bunkers og utstyr i Norge for omlasting i danske/tyske farvann f.eks.), bortsett fra at lasting av torpedoer i ubåter i hvert var klargjort på Vestre Bolærne. Hvor mange folk trengtes og hvor lang tid ville det ta å laste en ubåt av Kobben-klassen (de tyske og danske ubåtene var svært like Kobben-klassen med 8 torpedorør og ingen reservetorpedoer) med 8 torpedoer og klargjøre for nytt tokt etter at den hadde skutt ut sine torpedoer? Jeg regner med at man hadde det som var nødvendig av kraner og annet utstyr.
Nor dep
Moderators: Stutzpunkt, KOS
Jo mer jeg leser i de to bøkene, jo mer overrasket blir jeg over hva som synes som en viss mangel på seriøsitet. Man skulle tro at planer for mobilisering og operativ bruk i krig, og trening av iverksetting av disse, ville stå meget sentralt, men så vidt jeg leser i både den norske boken om NORDEP og den tyske som også omfatter NAFDEP og NADEP i Danmark (og faktisk mer enn det) virket det ikke som dette sto høyt på agendaen.
Særlig skulle man tro at planer for tyske overtagelse og bruk av lagrene i krig burde være et punkt som skulle trenge nøye planlegging og trening av disse planene (spesielt samarbeidet mellom tyske styrker og vertslandets styrker). Men i den tyske boken ser vi at aller første gang tysk overtagelse av et slikt lager i Danmark, og operativ bruk av det i krig (og dansk-tysk samarbeid i den forbindelse), ble øvet i full skala var i april 1988, altså 24 år etter at man hadde en avtale som sa at i krig skulle tyske styrker overta driften av lagrene og danske styrker være ansvarlige for deres ytre sikring. Under øvelse "Falster" i april 1988 ble altså tysk overtagelse av NATO-Naval Depot AALBAEK i Ålbæk ved Frederikshavn (med 87 soldater og 46 kjøretøy fra Marinetransportbataillon 2) trenet i full skala, inklusive transport av styrken fra Wilhelmshafen til Ålbæk med eskorte av dansk militærpoliti, overtagelse av depotet, forelegning av styrken i telt på depotet og forpleining med feltkjøkken, uttak og transport av sjøminer og lasting av dem på tyske mineleggere. På meg virker det temmelig useriøst at slike øvelser ikke var blitt foretatt 20 år tidligere og gjentatt forholdsvis hyppig.
Særlig skulle man tro at planer for tyske overtagelse og bruk av lagrene i krig burde være et punkt som skulle trenge nøye planlegging og trening av disse planene (spesielt samarbeidet mellom tyske styrker og vertslandets styrker). Men i den tyske boken ser vi at aller første gang tysk overtagelse av et slikt lager i Danmark, og operativ bruk av det i krig (og dansk-tysk samarbeid i den forbindelse), ble øvet i full skala var i april 1988, altså 24 år etter at man hadde en avtale som sa at i krig skulle tyske styrker overta driften av lagrene og danske styrker være ansvarlige for deres ytre sikring. Under øvelse "Falster" i april 1988 ble altså tysk overtagelse av NATO-Naval Depot AALBAEK i Ålbæk ved Frederikshavn (med 87 soldater og 46 kjøretøy fra Marinetransportbataillon 2) trenet i full skala, inklusive transport av styrken fra Wilhelmshafen til Ålbæk med eskorte av dansk militærpoliti, overtagelse av depotet, forelegning av styrken i telt på depotet og forpleining med feltkjøkken, uttak og transport av sjøminer og lasting av dem på tyske mineleggere. På meg virker det temmelig useriøst at slike øvelser ikke var blitt foretatt 20 år tidligere og gjentatt forholdsvis hyppig.
Jeg har en del kontakt med en pensjonert tysk kommandørkaptein som bla var skipssjef på MTB'er gjennom hele 80-tallet: Har sendt ham en del spørsmål rundt det du lurer på, så får vi se om han evt vet noe mer (regner med at skipssjefene måtte ha kjennskap til planverket i alle fall).
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Jeg satt sammen med en tidligere ansatt på Bolærne i går og vi leste gjennom tråden, han kjenner seg igjen i det meste som står skrevet her.
Men samtidig la han til at det ble øvet på lasting av miner på båt fra dette lageret, dette var noe de vistnok øvde på ofte.
Øvinger utover det på overtagelse hadde han ikke sett noe til.
Trolig var det slik at det norske forsvaret uansett ville holde det ytre forsvaret av hele øya, men tyskerene ville kun ha med lageret å gjøre.
Når det kommer til Marinesykehuset i Halden som ble nevnt tidligere undres jeg om det kan være et sivilt skip som er tiltenkt den rollen, slik Petter wessel var på 80 og 90 tallet.
Men samtidig la han til at det ble øvet på lasting av miner på båt fra dette lageret, dette var noe de vistnok øvde på ofte.
Øvinger utover det på overtagelse hadde han ikke sett noe til.
Trolig var det slik at det norske forsvaret uansett ville holde det ytre forsvaret av hele øya, men tyskerene ville kun ha med lageret å gjøre.
Når det kommer til Marinesykehuset i Halden som ble nevnt tidligere undres jeg om det kan være et sivilt skip som er tiltenkt den rollen, slik Petter wessel var på 80 og 90 tallet.
Interessant, det som står om det tyske reservesykehuset i Halden var at det skulle være i lokalene (skolen og internatet) til Forsvarets gymnas på Fredriksten, som fra 1983 (da Forsvarets gymnas ble nedlagt) ble brukt til Hærens Forvaltningsskole, senere Forsvarets forvaltningsskole.
En del ved disse sykehusene syntes jeg var litt merkelig. Det var her snakk om svært store sykehus som skulle opprettes i norske militærleirer som ikke ville ha noen funksjon i krig. Det i Halden skulle ha 600 senger, de andre skulle være på 1200 senger hver, ett i Madlamoen og ett i Gimlemoen. Samtidig ble utstyret til dem (i volum for det meste senger og madrasser) lagret i fjellanlegg på Vestre Bolærne og på Rennesøy.
I følge den nevnte tyske boken var lagerkapaisteten (som var til rådighet for Bundesmarine, de var jo gjerne samlokalisert med norske lagre) som følger:
Håkonsvern:
2180 kvadratmeter materiell
1090 kvadratmeter sanitetsmateriell
Materiell og sanitetsmateriellager Rennesøy:
5030 kvadratmeter materiell
5280 kvadretmeter sanitetsmateriell
Ammunisjonslager Åmøy:
3070 kvadratmeter ammunisjon
Drivstoff- og smøreoljelager Risavika:
22.000 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Mandal:
29.040 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Arendal:
29.400 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Langesund:
17.000 kubikkmeter
Materiell, sanitetsmateriell- og ammunisjonslager Vestre Bolærne:
2890 kvadratmeter materiell
3060 kvadratmeter sanitetsmateriell
3750 kvadratmeter ammunisjon
Sanitetsmateriellet som skulle brukes til reservesykehuset i Madlaleiren var lagret i fjellhaller på Rennesøy, og det regner jeg med utstyret til Gimlemoen også var, eller kanskje en del på Vestre Bolæren (der var sikkert utstyret for Halden). Jeg har hørt fra en som var gjennom sanitetslageret på Rennesøy at der var det tegninger med detaljtegning for hver "lugar" hvordan KNM Harald Haarfagre skulle omgjøres til tysk sykehus, og alt utstyr, ned til søppelbøtter var lagret på Rennesøy.
Nå kan det jo synes rart at så mye fjellagerplass ble brukt på senger, madrasser etc. Det sto noe om de danske lagrene, at der fikk de snart bygget billige lagerhaller i friluft for slikt materiell, men det gjorde man tydeligvis ikke i Norge.
I Danmark var det jo dessuten (av naturlige grunner) ikke fjellhaller, men i hvert fall for ammunisjonen (og så vidt jeg forstår også for en del materiell) spredte igloo-lagere et stykke fra kysten. Det er jo dessuten begrenset med havner, så det så ut som om de tyske fartøyene først og fremst skulle benytte de danske flåtebasene i Frederikshavn og Korsør (lagrene var spredt rundt dem), samt en kai bygget for NATO-midler innerst i Ebeltoft Vig ("NATO-molen"), kanskje også sivile havner, og at ammunisjonen og utstyret skulle transporteres dit fra lagrene på lastebiler (som man så over hadde de som skulle betjene mine- og torpedolageret i Ålbæk med 46 kjøretøy). Det gikk rørledning for drivstoff fra lagre et godt stykke unna til bl.a. NATO-molen (og et NATO-finansiert drivstoff-rørledningsnett over store deler av Jylland).
En pussighet som sto omtalt var at blant mobiliseringsavdelingene til Rogaland Sjøforsvarsdistrkt var et feltsykehus som skulle opprettes i Rennesøy skule. Dets utstyr var tydeligvis lagret i Madlaområdet. Det var tydeligvis litt snakk om å bytte lager for sykehusutstyr, men det ble ikke noe av. Transporten (dette var jo dessuten før Rennfast, så biltransport måtte på ferge) fra Rennesøy til Madla av alt utstyret måtte jo være en formidabel oppgave (og det gjelder jo også til Gimlemoen i Kristiansand, og til en viss grad fra Vestre Bolæren til Halden). Det står at man fant at det ikke var noe problem med at de to sykehustransportene i Rogaland ville forstyrre hverandre (til og fra Rennesøy), for tyskerne ville ikke komme før etter at norsk mobilisering var fullført. Med 3 sykehus med til sammen 3000 sengeplasser ville det jo trengs en mengde personal, så transport av dem fra Tyskland i en krigssituasjon ville jo være en "interessant" sak.
En annen pussighet som er nevnt (sikkert derfor de satset på å plassere sykehusene i norske militærleire (og satset på at fienden ville følge krigens folkerett)), er at for tyskerene var forhåndsrekvirering av sivile ressurser for bruk i krig uhørt. Man kunne i krig rekvirere sivile ressurser, men i fredstid kunne man ikke engang gjøre forberedelser for det, det stred mot vesttysk lov. Det ble foreslått fra norsk side at norske skipsverft/verksteder på Sørlandskysten skulle forhåndsrekvireres til vedlikehold og reparasjon av tyske fartøyer i krig, og at man skulle gjøre noen forberedelser for det, men da steilet fullstendig tyskerne, det var "am strengsten verboten" å lage slike planer i fredstid…. Det gjør jo at jeg lurer ennå mer på hvordan alle nødvendige store transporter var planlagt utført.
En del ved disse sykehusene syntes jeg var litt merkelig. Det var her snakk om svært store sykehus som skulle opprettes i norske militærleirer som ikke ville ha noen funksjon i krig. Det i Halden skulle ha 600 senger, de andre skulle være på 1200 senger hver, ett i Madlamoen og ett i Gimlemoen. Samtidig ble utstyret til dem (i volum for det meste senger og madrasser) lagret i fjellanlegg på Vestre Bolærne og på Rennesøy.
I følge den nevnte tyske boken var lagerkapaisteten (som var til rådighet for Bundesmarine, de var jo gjerne samlokalisert med norske lagre) som følger:
Håkonsvern:
2180 kvadratmeter materiell
1090 kvadratmeter sanitetsmateriell
Materiell og sanitetsmateriellager Rennesøy:
5030 kvadratmeter materiell
5280 kvadretmeter sanitetsmateriell
Ammunisjonslager Åmøy:
3070 kvadratmeter ammunisjon
Drivstoff- og smøreoljelager Risavika:
22.000 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Mandal:
29.040 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Arendal:
29.400 kubikkmeter
Drivstoff- og smøreoljelager Langesund:
17.000 kubikkmeter
Materiell, sanitetsmateriell- og ammunisjonslager Vestre Bolærne:
2890 kvadratmeter materiell
3060 kvadratmeter sanitetsmateriell
3750 kvadratmeter ammunisjon
Sanitetsmateriellet som skulle brukes til reservesykehuset i Madlaleiren var lagret i fjellhaller på Rennesøy, og det regner jeg med utstyret til Gimlemoen også var, eller kanskje en del på Vestre Bolæren (der var sikkert utstyret for Halden). Jeg har hørt fra en som var gjennom sanitetslageret på Rennesøy at der var det tegninger med detaljtegning for hver "lugar" hvordan KNM Harald Haarfagre skulle omgjøres til tysk sykehus, og alt utstyr, ned til søppelbøtter var lagret på Rennesøy.
Nå kan det jo synes rart at så mye fjellagerplass ble brukt på senger, madrasser etc. Det sto noe om de danske lagrene, at der fikk de snart bygget billige lagerhaller i friluft for slikt materiell, men det gjorde man tydeligvis ikke i Norge.
I Danmark var det jo dessuten (av naturlige grunner) ikke fjellhaller, men i hvert fall for ammunisjonen (og så vidt jeg forstår også for en del materiell) spredte igloo-lagere et stykke fra kysten. Det er jo dessuten begrenset med havner, så det så ut som om de tyske fartøyene først og fremst skulle benytte de danske flåtebasene i Frederikshavn og Korsør (lagrene var spredt rundt dem), samt en kai bygget for NATO-midler innerst i Ebeltoft Vig ("NATO-molen"), kanskje også sivile havner, og at ammunisjonen og utstyret skulle transporteres dit fra lagrene på lastebiler (som man så over hadde de som skulle betjene mine- og torpedolageret i Ålbæk med 46 kjøretøy). Det gikk rørledning for drivstoff fra lagre et godt stykke unna til bl.a. NATO-molen (og et NATO-finansiert drivstoff-rørledningsnett over store deler av Jylland).
En pussighet som sto omtalt var at blant mobiliseringsavdelingene til Rogaland Sjøforsvarsdistrkt var et feltsykehus som skulle opprettes i Rennesøy skule. Dets utstyr var tydeligvis lagret i Madlaområdet. Det var tydeligvis litt snakk om å bytte lager for sykehusutstyr, men det ble ikke noe av. Transporten (dette var jo dessuten før Rennfast, så biltransport måtte på ferge) fra Rennesøy til Madla av alt utstyret måtte jo være en formidabel oppgave (og det gjelder jo også til Gimlemoen i Kristiansand, og til en viss grad fra Vestre Bolæren til Halden). Det står at man fant at det ikke var noe problem med at de to sykehustransportene i Rogaland ville forstyrre hverandre (til og fra Rennesøy), for tyskerne ville ikke komme før etter at norsk mobilisering var fullført. Med 3 sykehus med til sammen 3000 sengeplasser ville det jo trengs en mengde personal, så transport av dem fra Tyskland i en krigssituasjon ville jo være en "interessant" sak.
En annen pussighet som er nevnt (sikkert derfor de satset på å plassere sykehusene i norske militærleire (og satset på at fienden ville følge krigens folkerett)), er at for tyskerene var forhåndsrekvirering av sivile ressurser for bruk i krig uhørt. Man kunne i krig rekvirere sivile ressurser, men i fredstid kunne man ikke engang gjøre forberedelser for det, det stred mot vesttysk lov. Det ble foreslått fra norsk side at norske skipsverft/verksteder på Sørlandskysten skulle forhåndsrekvireres til vedlikehold og reparasjon av tyske fartøyer i krig, og at man skulle gjøre noen forberedelser for det, men da steilet fullstendig tyskerne, det var "am strengsten verboten" å lage slike planer i fredstid…. Det gjør jo at jeg lurer ennå mer på hvordan alle nødvendige store transporter var planlagt utført.
Siden vi nå har utvidet til Danmark:
http://dinby.dk/ebeltoft-folketidende/n ... liedepoter
Tenke seg til at jeg lykkelig uvitende har tilbrakt barndommens ferier midt i et oljedepot.
http://dinby.dk/ebeltoft-folketidende/n ... liedepoter
Tenke seg til at jeg lykkelig uvitende har tilbrakt barndommens ferier midt i et oljedepot.
Det var to lagre for Bundesmarine i forbindelse med "NATO-molen" i Ebeltoft Vig, det ene var Handrup drivstoff- og smøreoljelager (det står dessverre ikke hvor mange kubikkmeter det tok), det andre var Dråby ammunisjonlager med 3080 kvadratmeter lagerplass for tysk ammunisjon. Ammunisjonslageret finner du lett på flyfoto på f.eks. krak.dk. Det er stort antall bunkere spredd utover det meste av skogen "Skærsø Plantage", det brukes visst stadig som sprengstofflager, nå av det danske forsvaret.
Her er NATO-molen og Dråby-ammunisjonslager fra flyfoto på Krak. Ved å se litt etter, ser du ammunisjonsbunkere (iglooer) ut til siden fra småveiene i skogen.
- Attachments
-
- NATO-molen.JPG (77.14 KiB) Viewed 171 times
-
- Dråby.JPG (95.05 KiB) Viewed 171 times
Tok et par stikkprøver, og det virker ikke som NADEP-anleggene er med på dette kartet (feks "Lyngsbæk Bakker" nevnt ovenfor, som jeg mener er godt synlig på luftfoto et stykke ovenfor "NATO-molen")?Tarjei wrote:Noen flere: http://www.ir-d.dk/forsvaret-oplyser-om ... iedepoter/
Informasjon som ikke deles, går tapt!
Såvidt jeg kan lese av diverse avisoverskrifter er det nedlagt.Natter wrote:Tok et par stikkprøver, og det virker ikke som NADEP-anleggene er med på dette kartet (feks "Lyngsbæk Bakker" nevnt ovenfor, som jeg mener er godt synlig på luftfoto et stykke ovenfor "NATO-molen")?Tarjei wrote:Noen flere: http://www.ir-d.dk/forsvaret-oplyser-om ... iedepoter/
Ser ut som jeg også var litt kjapp. Kartet viser også sivile anlegg, og forsvarets anlegg (gule) er ikke nøyaktig plassert.Natter wrote:Ja, jeg var nok litt kjapp: Kartet viser bare operative anlegg
Et litt mer relevant kart som viser NEPS med tankanlegg. Kilde: damila.dk http://i62.tinypic.com/2j3sjz5.jpg
På NATO's sider finner man også litt info om Central European Pipeline System (CEPS) men for øyeblikket ser det ut som nettsidene er under angrep av Ukrainske hackere.
Her er flyfoto fra Norgeibilder av de norske NORDEP-anleggene. Helt på tampen av karrieren (på 90-tallet, dvs. etter slutten av den kalde krigen) ble anlegget på Rennesøy vesentlig utvidet med ammunisjonslager og den tyske ammunisjonen (torpedoer, miner etc.) flyttet fra Åmøy til Rennesøy. Bildet fra Rennesøy viser derfor et større anlegg enn slik det var under den kalde krigen.
Det er selvfølgelig bare kaiene som er synlige, resten var i fjell.
Det er selvfølgelig bare kaiene som er synlige, resten var i fjell.
- Attachments
-
- Vestre Bolæren ammunisjons- og utstyrslager
- NORDEP_Bolærne.JPG (39.82 KiB) Viewed 119 times
-
- Langesund drivstoff- og smøreoljelager
- NORDEP_Langesund.JPG (67.55 KiB) Viewed 119 times
-
- Arendal drivstoff- og smøreoljelager
- NORDEP_Arendal.JPG (33.99 KiB) Viewed 119 times
-
- Mandal drivstoff- og smøreoljelager
- NORDEP_Mandal.JPG (77.2 KiB) Viewed 119 times
-
- Risavika drivstoff- og smøreoljelager
- NORDEP_Risavika.JPG (49.91 KiB) Viewed 119 times
-
- Rennesøy ammunisjons- og utstyrslager
- NORDEP_Rennesøy.JPG (46.97 KiB) Viewed 119 times
Et spørsmål til Vestre Bolærne: Dette var jo samlokalisert med det norske sjøforsvarets minelager. Dvs. det står i NORDEP-boken at de norske minene som skulle brukes bl.a. til sperring av Oslofjorden (utlagt med Bastøfergene) var lagret i fjellanlegg på østsiden av Vestre Bolærne, mot Jensesundet. Men da man fikk større Bastøferger som ikke kunne gå inn i Jensesundet ble det sprengt tunnel gjennom hele øya ut på vestsiden, med utgang sammen med NORDEP-anlegget, slik at samme kai kunne brukes. På Rennesøy ser det ut som om det er en typisk fergekai, men det er det ikke på bildene fra Bolærne. VIlle det ikke være lettere å laste miner hvis man hadde en fergekai (dvs. man hadde kanskje en som er fjernet).
Hvis man går til historiske bilder, ser man at NORDEP-anleggene er retusjert bort (merkelig nok er det motsatt på Haakonsvern, der er tørrdokken retusjert bort på de nyere bildene, mens man ser den på de eldste historiske).
Hvis man går til historiske bilder, ser man at NORDEP-anleggene er retusjert bort (merkelig nok er det motsatt på Haakonsvern, der er tørrdokken retusjert bort på de nyere bildene, mens man ser den på de eldste historiske).