Oscarsborg: Kontrollerbart minefelt og andre "nyere" anlegg.

[lilje]

Jeg tilbrakte dagen på Oscarsborg, og har noen spørsmål angående krigsoppsetting la oss si i tiden 1960-1990 (derfor poster jeg her og ikke i anlegg fra før 2. verdenskrig). I denne tiden var, ved siden av å være BSKA (og SKSK/KA) samt et musealt klenodium, fremdeles Oscarsborg viktig som fort, som siste skanse i forsvaret av Oslofjorden. I denne tiden var det viktigste stridsmiddelet sannsynligvis torpedobatteriet, for så vidt det samme som skjøt den første torpedo i 1901, men som mange ganger var modernisert og ombygd før det ble lagt ned i 1993 (like etter en stor og kostbat ombygging/modernisering). Så var det det kontrollerte minefeltet som ble tatt opp i 1989. I tillegg var det to 105 mm SKC/32 kanoner i paddeskjold plassert på det gamle Søndre Batteri (med kommandoplass/ildledesentral i en travers på hovedbatteriet), først og fremst som øvingskanoner, men jeg regner med at de også hadde en krigstidsoppgave som bestrykningsbatteri for minefelt.

Det var svært lite informasjon å finne om det kontrollerbare minfeltet, både det som var her på begynnelsen av 1900-tallet og det som var her i tiden ca. 1960-1989. Så vidt jeg forstår av informasjon på http://www.oscarsborg.no var lager, verksteder etc. for mineforsvaret på Bergholmen i hele Oscarsborgs historie. Men hvor var de stridstekniske installasjonene i moderne tid (kommandoplass, siktestasjon eller hva man nå brukte for avfyring, hvorfra gikk kablene ut i sjøen til minene etc.?)? Og hvor var minene plassert (hvor mange var det?), mellom jeteen/Småskjær og Drøbak eller lenger opp i sundet?

En ting jeg lurte på angående det siste: Jeg antar det ha må ha vært en hovedkommandoplass for festingen (kommandant) som omfattet både mine- og torpedoanlegg (samt kanonene). Hvor var den?

[Natter]

Det begynner å bli lenge siden jeg jobbet med torpedo/mine i KA, og jeg tjenestegjorde aldri på Oscarsborg (som var spesiell på mange måter), men jeg kan jo prøve meg med noen merknader:

I denne tiden var det viktigste stridsmiddelet sannsynligvis torpedobatteriet, for så vidt det samme som skjøt den første torpedo i 1901, men som mange ganger var modernisert og ombygd før det ble lagt ned i 1993 (like etter en stor og kostbat ombygging/modernisering).

Ombyggingen på 80-tallet omfattet vel primært etablering av ny forlegning i fjellanlegget. For selve torpedobatteriet (og minestasjonen) var det kun snakk om montering av Norcontrol DB-7 "TMK" radardisplay (mulig at man fikk ny radar også, da noen av batteriene - og de fleste minefeltene - fikk tilført Racal-Decca 1290 tranciever om jeg ikke husker feil). TMK-versjonen av DB-7 (TMK=TorpedoMineKontroll) hadde i torpedoutgaven planleggingsfunksjon for torpedofyring, men den hadde ingen forbindelse med torpedo og ramper. Tilsv. hadde den for de kontrollerbare minefeltene mineplott, men ingen forbindelse med våpen, og var således et "planleggingsverktøy" (husker ikke om/ hvordan den evt. inngikk som målesystem sammen med radar og TV/laser).

Så var det det kontrollerte minefeltet som ble tatt opp i 1989.

Her hadde man som for de fleste kontrollerbare feltene US Mk 1 systemet.

I tillegg var det to 105 mm SKC/32 kanoner i paddeskjold plassert på det gamle Søndre Batteri (med kommandoplass/ildledesentral i en travers på hovedbatteriet), først og fremst som øvingskanoner, men jeg regner med at de også hadde en krigstidsoppgave som bestrykningsbatteri for minefelt.

Kopås-batteriet var opprinnelig bestrykningsbatteri, men ble senere erstattet av batteriet på Kaholmen.

Det var svært lite informasjon å finne om det kontrollerbare minfeltet, både det som var her på begynnelsen av 1900-tallet og det som var her i tiden ca. 1960-1989. Så vidt jeg forstår av informasjon på http://www.oscarsborg.no var lager, verksteder etc. for mineforsvaret på Bergholmen i hele Oscarsborgs historie.

Det stemmer neppe... Uten at jeg skal være for skråsikker var det nok Østøya (Horten) som ivaretok dette. De kontrollerbare systemene vi hadde i etterkrigstiden krevde ikke hyppig vedlikehold på undervannskomponentene, som typisk lå ute i sjøen 10 år før de rutinemessig ble tatt opp for inspeksjon og "oppussing". Installasjonene på Bergsholmen mener jeg var knyttet til de gamle (opprinnelige) minefeltene - det var også et i Svelvik som sorterte under festningen - og evt. de uavhengige minene som inngikk i forsvaret på denne tiden.

Men hvor var de stridstekniske installasjonene i moderne tid (kommandoplass, siktestasjon eller hva man nå brukte for avfyring, hvorfra gikk kablene ut i sjøen til minene etc.?)? Og hvor var minene plassert (hvor mange var det?), mellom jeteen/Småskjær og Drøbak eller lenger opp i sundet?

Jeg mener minestasjonen var i fjellet bak kasernen (ca. UTM32: E 590458 N 6616426). Peilestasjon var på nordre Kaholmen (usikker på posisjonen).
Selv om bunnminene (Mk 51) i det amerikanske minesystemet kunne utstyres med magnetisk sensor, var feltene i praksis (i alle fall de senere år av systemets levetid) kun benyttet som "sikteminer" - dvs. måling vha. krysspeiling basert på optisk (perisokop) peiling fra hhv. LEST og PEST, hvis peilinger man la ut på et mekanisk plottebord for å bestemme aktuell mine/ minegruppe og fyrtidspunkt. Radar og TV/laser var også aktuelt målesystem (husker ikke i farten hva som var HMET hhv. RESMET).
Jeg er usikker på hvor minelinjen(e) gikk, men mtp. LEST/PEST og bestrykningsbatterienes plassering, må feltet nødvendigvis ha vært lagt i området mellom søndre Kaholmen og Drøbak (forbudsområde for ankring og fiske med bunnredskaper på sjøkartet underbygger dette). Minene ble lagt med en avstand på ca. 50m, og man hadde typisk to linjer som sperret leden. For Drøbaksundet (650-700m) vil jeg tro at man hadde ca. 13 miner i hver linje (ca. 25 i alt hvis det var 2 linjer).


Som sagt: Er ganske "rusten" på detaljene etter over 15 år (jobbet også mye mer med torpedo enn miner), så jeg tar alle mulige forbehold om feil i det ovenstående

[J E F]

Natter har tatt de generelle tekniske detaljene, så jeg skal prøve å holde meg til situasjonen på Oscarsborg.
Oscarsborg Festning var oppsettende ledd for Kaholmen fort.
For å forstå fysisk plassering så må jeg ta en rask gjennomgang av Hovedbatteriet. Dette består av 6 standplasser, 7 traverser og 3 underjordiske magasiner. 28 cm kanonene står i standplass 4, 5 og 6. Traversene er skillet mellom standplassene slik at travers 1 er den vest for standplass 1 og travers 7 er den østligste (nærmest fastlandet). Oppå traversene var det opprinnelig åpne kommandoplasser med panserskjold som var åpne bak. Ammunisjonsmagasinene ligger under travers 2, 4 og 6, mens det er nedgang til de underjordiske tunnellene i travers 1, 3 og 5. Oppå travers 5 og 6 ble det bygd bunkere for de nyere anleggene, oppå travers 4 stod radarantenne (i radom) for ildledningsradar.

Fordelingen av funksjoner var som følger:
Magasin I (vestligste): Ammunisjonslager
Magasin II (midtre): Fortskommandoplass, sambandssentral og ildledningssentral for kanonbatteriet på Søndre (Først B-system, deretter RANDI radar ildledningssystem)
Magasin III (østligste): Ammunisjonslager

Travers 1, 2, 3: intet spesielt
Travers 4: Radarantenne på toppen
Travers 5: Optisk målestasjon samt lyskasterledelse for 10,5 cm batteriet i bunker (BODIL-system)
Travers 6: Minekontrollstasjon (US-system) inne i travers, optisk mineorograf i bunker.
Travers 7: Lyskasterledelse for minefelt. (Provisorisk innredet - ingen fortifikasjon utover to gamle panserskjold)
Oscarsborg hadde som eneste minefelt en mineorograf, og hadde ikke fremskutt PEST. Ved siste oppgraderingen av utstyret fikk man nytt kontrollutstyr til hydrofonene samt fjernbetjent elektrooptisk målestasjon nede ved vannet.

Torpedobatteriet hadde kun radar og de gamle modifiserte torpedosiktene som datagivere. Det var montert et overvåkningskamera i en av siktesjaktene, samt at det var en egen lysledestasjon i en av siktesjaktene.

Totalt var det bygd 3 fortifiserte stillinger for M76 lyskaster - to på Søndre Kaholmen og en på Nordre Kaholmen.

[lilje]

Takk til Natter og J E F!

Lyskasterne er beskrevet med bilder i Verneplanen (men beskrivelsen av nyere anlegg ser generelt ut til å ha en god del mangler), de på Søndre Kaholmen var lett synlige og er beskrevet i verneplanen her (lenke). Lyskasterledelsen for disse er beskrevet her (lenke) (det spesielle er jo at det var fra denne plassen oberst Eriksen ledet kampen om morgenen 9. april 1940, han foretrakk å oppholde seg her fremfor i festningens hovedkommandoplass på Håøya), dvs. J E F skriver dette var for lysledelse kun for minefeltet. Lyskasteren på Nordre Kaholmen er beskrevet og avbildet her (lenke).

Ellers er bekrivelsen under Hovedbatteriet (her) mangelfull når det gjelder de nyere anleggene. Det står at ildledesentral for 105 mm var i magasin II, men ikke at dette var fortets hovedkommandoplass. Radomen på travers 4 står der stadig og er selvfølgelig meget lett synlig, men er overhodet ikke nevnt i verneplanen.

[Natter]

jeg skal prøve å holde meg til situasjonen på Oscarsborg.

Takk for utfyllende og interessant informasjon!

Oscarsborg hadde som eneste minefelt en mineorograf, og hadde ikke fremskutt PEST.

Jeg ser at jeg har blandet sammen nyere og eldre installasjoner, så takk igjen for korreksjon. Oscarsborg var litt "avvikende" på flere måter...
Det "nye" feltet må dermed ha ligget enda litt lenger sør ift. det jeg angav i forrige post.
Regner med at kabelbrønnen til US-systemet må ha vært plassert i området nedenfor hovedbatteriet - muligens i nærheten av den elektro-optiske bunkeren?

Ved siste oppgraderingen av utstyret fikk man nytt kontrollutstyr til hydrofonene samt fjernbetjent elektrooptisk målestasjon nede ved vannet.

Det "nye" hydrofonsystemet (SM 2000 om jeg husker riktig) som erstattet det originale US Mk6 var en komponent fra (det ellers relativt mislykkede) M75-prosjektet. Jeg trodde dog at EO-sensor (Philips LLTV og Ericsson laser avstandsmåler på fjernstyrt plattform) kom tidligere - sammen med TOKE71 på torpedobatteriene. Er dette feil (dvs. at også dette evt. var noe som overlevde fra M75), eller var det bare Oscarsborg som fikk dette senere?

Radomen på travers 4 står der stadig og er selvfølgelig meget lett synlig, men er overhodet ikke nevnt i verneplanen.

Den er vel nevnt - sjekk merknad for 1960 under hovedbatteriet.


Slenger også med et par bilder relatert tråden:

[lilje]

Flotte bilder! Etter å fra Nordre Kaholmen ha sett Color Magic passere Drøbaksundet var det ganske åpenbart at det ikke var nødvendig med noe avansert ildledningsutstyr for å treffe et skip med torpedo der. Å bomme på 300 m avstand i et farvann man ikke kan ha særlig høy fart i antar jeg er nesten litt vanskelig.

[J E F]

jeg skal prøve å holde meg til situasjonen på Oscarsborg.

Takk for utfyllende og interessant informasjon!

Oscarsborg hadde som eneste minefelt en mineorograf, og hadde ikke fremskutt PEST.

Jeg ser at jeg har blandet sammen nyere og eldre installasjoner, så takk igjen for korreksjon. Oscarsborg var litt "avvikende" på flere måter...
Det "nye" feltet må dermed ha ligget enda litt lenger sør ift. det jeg angav i forrige post.
Regner med at kabelbrønnen til US-systemet må ha vært plassert i området nedenfor hovedbatteriet - muligens i nærheten av den elektro-optiske bunkeren?

Kabelbrønnen lå rett ut for Østre strandbatteri (nedgravd nå).

Ved siste oppgraderingen av utstyret fikk man nytt kontrollutstyr til hydrofonene samt fjernbetjent elektrooptisk målestasjon nede ved vannet.

Det "nye" hydrofonsystemet (SM 2000 om jeg husker riktig) som erstattet det originale US Mk6 var en komponent fra (det ellers relativt mislykkede) M75-prosjektet. Jeg trodde dog at EO-sensor (Philips LLTV og Ericsson laser avstandsmåler på fjernstyrt plattform) kom tidligere - sammen med TOKE71 på torpedobatteriene. Er dette feil (dvs. at også dette evt. var noe som overlevde fra M75), eller var det bare Oscarsborg som fikk dette senere?

Husker ikke hvordan dette var, men det kom samtidig som ARPA displayet.

Radomen på travers 4 står der stadig og er selvfølgelig meget lett synlig, men er overhodet ikke nevnt i verneplanen.

Den er vel nevnt - sjekk merknad for 1960 under hovedbatteriet.


Slenger også med et par bilder relatert tråden:

[Natter]

Vanskelig å finne bilder/ informasjon om minesystemet US Mk1 mod 0 (husker ikke om det er bevart ett sett ved KA-museet..?), men her er en amerikansk side med noen bilder fra klargjøring og utlegging av miner (artig å se at arbeidet ble gjort nærmest identisk hos oss i nyere tid - inkl. det rimelig tungvinte og tidkrevende kabelarbeidet med vanntette skjøter og "tyrkerhode". Jeg kjenner igjen verktøy og arbeidsbenker fra de amerikanske bildene som jeg antar er fra 50/60-tallet...):
http://www.hartshorn.us/Navy/navy-14.htm
http://www.hartshorn.us/Navy/navy-mines-06.htm

Minesystemet ble utviklet og brukt som havneforsvar (primært mot ubåter) av amerikanerne, men vi brukte det altså som et mer "generelt" våpen, og utnyttet heller ikke sensorene - i alle fall de siste 15-20 årene (delvis pga. vårt bruksområde og delvis pga. påliteligheten).

[J E F]

Vanskelig å finne bilder/ informasjon om minesystemet US Mk1 mod 0 (husker ikke om det er bevart ett sett ved KA-museet..?), men her er en amerikansk side med noen bilder fra klargjøring og utlegging av miner (artig å se at arbeidet ble gjort nærmest identisk hos oss i nyere tid - inkl. det rimelig tungvinte og tidkrevende kabelarbeidet med vanntette skjøter og "tyrkerhode". Jeg kjenner igjen verktøy og arbeidsbenker fra de amerikanske bildene som jeg antar er fra 50/60-tallet...):
http://www.hartshorn.us/Navy/navy-14.htm
http://www.hartshorn.us/Navy/navy-mines-06.htm

Minesystemet ble utviklet og brukt som havneforsvar (primært mot ubåter) av amerikanerne, men vi brukte det altså som et mer "generelt" våpen, og utnyttet heller ikke sensorene - i alle fall de siste 15-20 årene (delvis pga. vårt bruksområde og delvis pga. påliteligheten).

Vi tok vare på hele minestasjonen. I et eget rom på Oscarsborg står en utstilling av en US minestasjon med kontrollpanel, periskop, plott og SM2000 hydrofonstasjon. Videre står det amerikanske hydrofonpanelet der samt en utstilling med åpne selektorbokser, ferroantenne, ARPA display, Oscarsborgs mineorograf (Ottway - snarlik den som ble bruk i artillerisammenheng) med feltet inntegnet på kartplata, en eldre mineorograf (Eriksens), innmaten fra EO-bunkeren, samt det engelske systemet fra Rauøy (the big bang) med plottebord. Ikke åpent for publikum, men kan sees etter spesiell avtale med museet. Videre finnes rom med fortsoperasjonsrom, ildledningssystem A, B, C, D E og G, samt rom med eldre ildledningsinstrumenter og ammunisjon. Interesserte må be om spesialomvisning hos museet.

Museet har også dokumentasjon for systemene.

[Natter]

Vi tok vare på hele minestasjonen. I et eget rom på Oscarsborg står en utstilling av en US minestasjon med kontrollpanel, periskop, plott og SM2000 hydrofonstasjon. Videre står det amerikanske hydrofonpanelet der samt en utstilling med åpne selektorbokser, ferroantenne, ARPA display, Oscarsborgs mineorograf (Ottway - snarlik den som ble bruk i artillerisammenheng) med feltet inntegnet på kartplata, en eldre mineorograf (Eriksens), innmaten fra EO-bunkeren, samt det engelske systemet fra Rauøy (the big bang) med plottebord. Ikke åpent for publikum, men kan sees etter spesiell avtale med museet. Videre finnes rom med fortsoperasjonsrom, ildledningssystem A, B, C, D E og G, samt rom med eldre ildledningsinstrumenter og ammunisjon.

Strålende - må nok få ordnet en liten "mimretur" dit igjen...
Museet burde jo også tatt vare på komponentene fra "IDA-systemet" - ikke bare mtp. kontrasten til 40-talls teknologien, men også som en kuriositet siden ingen felt ble operative...
Torpedosystemet blir jo etter hvert ivaretatt med museet på Herdla, men jeg vet ikke om de der også vil dekke minesystemet (Herdla hadde jo begge deler, så det ville jo være en grei løsning i så fall)?

[J E F]

Vi tok vare på hele minestasjonen. I et eget rom på Oscarsborg står en utstilling av en US minestasjon med kontrollpanel, periskop, plott og SM2000 hydrofonstasjon. Videre står det amerikanske hydrofonpanelet der samt en utstilling med åpne selektorbokser, ferroantenne, ARPA display, Oscarsborgs mineorograf (Ottway - snarlik den som ble bruk i artillerisammenheng) med feltet inntegnet på kartplata, en eldre mineorograf (Eriksens), innmaten fra EO-bunkeren, samt det engelske systemet fra Rauøy (the big bang) med plottebord. Ikke åpent for publikum, men kan sees etter spesiell avtale med museet. Videre finnes rom med fortsoperasjonsrom, ildledningssystem A, B, C, D E og G, samt rom med eldre ildledningsinstrumenter og ammunisjon.

Strålende - må nok få ordnet en liten "mimretur" dit igjen...
Museet burde jo også tatt vare på komponentene fra "IDA-systemet" - ikke bare mtp. kontrasten til 40-talls teknologien, men også som en kuriositet siden ingen felt ble operative...
Torpedosystemet blir jo etter hvert ivaretatt med museet på Herdla, men jeg vet ikke om de der også vil dekke minesystemet (Herdla hadde jo begge deler, så det ville jo være en grei løsning i så fall)?

Nå dro jeg fra Oscarsborg i 2002, men planen var å ta vare på et IDA-system. Tror ikke det er helt fulgt opp - men vet ikke. Får vel vite det når jeg skal på avskjedstur til Oscarsborg neste tirsdag.

[Morkolv]

Ditto, mimretur til Oscarsborg lagt i todo listen. Så får vi se hvor mye IDA informasjon/matriell de har eller ønsker seg, noe må det jo finnes rundt omkring, det burde jo vært mulig med en kontrollroms kontainer? Noen som vet hva som skjedde med disse?

Mvh
Morten

[Natter]

Ditto, mimretur til Oscarsborg lagt i todo listen. Så får vi se hvor mye IDA informasjon/matriell de har eller ønsker seg, noe må det jo finnes rundt omkring, det burde jo vært mulig med en kontrollroms kontainer? Noen som vet hva som skjedde med disse?

Mtp at Herdla fort blir ett av "kald-krig" museene, er det neppe aktuelt med noen kontainere på Oscarsborg... Minepanel, distribusjonsboks og et par miner kanskje?
Tviler på at det blir gjort noe med kontainerne på de øvrige anleggene (på Malangen og Korsnes er det for så vidt mulig å ta dem ut uten å sprenge seg inn i fjellanlegget, men hvorfor skulle man ta de kostnadene?).

[Morkolv]

Minepanel, distribusjonsboks og et par miner kanskje?

Det burde vel være mulig å få til, litt avhengig av hvilken status matriellet har og hvem som har det.

Tviler på at det blir gjort noe med kontainerne på de øvrige anleggene (på Malangen og Korsnes er det for så vidt mulig å ta dem ut uten å sprenge seg inn i fjellanlegget, men hvorfor skulle man ta de kostnadene?).

Sant nok, så får en forsøke å overbevise seg selv at det er bedre at IDA systemene er murt inne fremfor på vei til en eller annen fylling..

[Natter]

Ditto, mimretur til Oscarsborg lagt i todo listen. Så får vi se hvor mye IDA informasjon/matriell de har eller ønsker seg, noe må det jo finnes rundt omkring, det burde jo vært mulig med en kontrollroms kontainer? Noen som vet hva som skjedde med disse?

Mtp at Herdla fort blir ett av "kald-krig" museene, er det neppe aktuelt med noen kontainere på Oscarsborg...

Ser ut til at dette vil bli ivaretatt på Herdla.

Vedlagt bilde av et "IDA" minepanel. Kapasitet på 5 grupper à 15 miner, dvs. maks 75 miner (på Grøtsund måtte man mao ha to paneler):