lilje wrote:En erfaren ingeniør i Forsvarsbygg jeg nylig snakket med, var av den mening at de nyere fortifikatoriske anlegg (spesielt 120 mm) også i dag ville ha meget god virkning og være meget vanskelige å slå ut for en fiende, i hvert fall en som ikke har et absolutt og fullstendig luftherredømme. Men han mente det, i tillegg til bortfall av trusselen, var en vesentlig grunn til at KA i dag ville hatt mindre verdi: Amfibieangrep vil i dag av de nasjoner som har kapasiteten (stort sett USA med US Navy og US Marines) gjennomføres fra moderskip med dokk (
http://en.wikipedia.org/wiki/San_Antoni ... sport_dock) og helikopterdekk (
http://en.wikipedia.org/wiki/Wasp_class ... sault_ship) som legger seg til langt utenfor artillerirekkevidde fra kysten (utenfor horionten) og foretar all landsetting av landstyrker dels med helikoptre og dels med luftputelandgangfartøyer (
http://en.wikipedia.org/wiki/Landing_Craft_Air_Cushion). Hadde ikke Sovjetunionen "tapt" den kalde krigen, ville de og sikkert i dag hatt store slike kapasiteter. De hadde jo dessuten utviklet store luftputelandgangsfartøyer på 80-tallet (
http://en.wikipedia.org/wiki/Zubr_class_LCAC).
Så med andre ord, hvis vi så bort fra manglende trussel, og bygger ut/beholder et fortifikatorisk sterkt KA med godt utbygget lokalt luftvern (kombinert kanon- og missil-) og tilsvarende effektivt mellom- og langtrekkende luftvern som dekker eventuellt landgangsområde, så vil både moderne og gammeldagse landgangsforsøk bli svært vanskelig og risikabelt med potensiale for omfattende tap for en evt fiende. Slik ser jeg det.
Mange vil gjerne ta for seg at en kanonstilling, også i fjell, lett vil kunne slås ut med presise kryssermissiler, men hvis en tar lærdom fra utrolig sofistikerte maskinkanonsystemer på marinefartøy som nettopp må beskytte seg mot slike trusler, så går det også ann å beskytte permanente anlegg med denne teknikken.
Det er klart at et effektivt forsvar er lik summen av alle forsvarsgrener og systemer, og da vil det si at så lenge det ikke satses på noe helhetlig forsvar, så vil naturligvis også permanente anlegg av alle slag bli sårbare. Slik sett så har et KA liten eller ingen hensikt. Det faktum at slike anlegg er forholdsvis billige i drift sammenliknet med andre våpensystemer, og at de er tidkrevende og resurskrevende å bygge opp på nytt hvis ting skulle endre seg, har ingen gehør hos politiske forsvarsmyndigheter, i allefall ikke per 2011.
Jeg hadde i allefall ikke vært høy på pæra hvis jeg satt i et landgangsfartøy på vei inn oslofjorden mellom Bolærne og Rauøy når en kom inn i sektorene til bofors tårnskyts og 127 mm batteriet på Bolærne og 150 mm batteriet på Rauøy. Tryggest å prøve seg på Hvaler eller Tjøme da, og satse på en lengre rusletur og håpe det ikke er noen godt nedgravde hær-avdelinger som ligger og venter på meg rundt neste sving.