View unanswered posts | View active topics It is currently 23 May 2017 1:09



Reply to topic  [ 13 posts ] 
 Festningsverk langs Langesundsfjorden under Napoleonskrigene 
Author Message

Joined: 28 Aug 2007 14:57
Posts: 307
Location: Hedmark
I forbindelse med en båttur til og fra Helgeroa fra Langesund, så oppdaget jeg noe jeg ble nyskjerrig på;

På en øy som jeg fant ut hadde navnet Fugløya, med plassering vest for Mølen i området ved Helgeroa, så la jeg merke til at det er plassert et radarhode med en åpen roterende "sivil" radarantenne oppå et rimelig flatt bygg på øyas høyeste punkt. Jeg så dette i siluett fra en rutebåt, og har ikke undersøkt dette på nærthold. På gule siders karttjeneste med hybridkart/flyfoto, så kan en se selve radarhodet som en liten hvit flekk der øyas høyeste punkt er i følge kart. Det er også bryggeanlegg samt en litt større bygning nære bryggeanlegget, men jeg kan ikke se noen form for vei eller større sti på bildet "fra oven". Ser også noen merkelig rette kanter som kan lure en til å tro at det er kunstige byggverk i nærheten av den ordinære bygningen. Kan minne om et bunkersanlegg som er bygget inn i fjellformasjonene på stedet, men dette kan selvsagt være tilfeldigheter. :)

I følge dokumentasjonen jeg har for Oddane og Tangen fort som, når de var operative, ville bestryke Langesundsbukta utenfor dette radarhodet, så ser jeg ikke noe nevnt om noe militært på denne Fugløya, og jeg lurer dermed på om det er noen flere som vet mere om dette.

Slik jeg ser det, så er dette radarhodet sivilt bygget og drevet, med datalink til Brevik trafikkstasjon (og kansje flere) som styrer skipstrafikken i dette området, og jeg regner med at det er fjernstyrt og helautomatisk som de fleste andre tilsvarende anleggene rundt omkring.
Men er det noen som vet om det tidligere var tyske anlegg på denne øya? OP/Vaktpost eller liknende? Er jo ikke uvanlig at disse radarhodene utnytter allerede eksisterende bebyggelse etterlatt fra forsvaret, så hvem vet...

Noen som kjenner til det? Er dette noe spennende kystfort-relatert, eller er det en vanlig "kjedelig" sivil radarstasjon? hehe... Var en tur å trasket ute på Tangen fort også, men det blir en annen historie... PDT_Armataz_01_29

Hilsen Marius


29 Jun 2011 22:37
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
Hvis du bruker kartløsningen til 1881.no, vil du finne greie skråfoto over Fugløya :-)

Noen av de spesielle murene og fundamentene som er synlige på flyfotoene stammer fra ufredstid noe tidligere enn 2. verdenskrig. Under Napoleonskrigene ble det flere steder langs norskekysten opprettet mindre kanonbatterier som skulle hindre den engelske marinen å bombardere norske havner.

På Fugløya ble det i 1812 opprettet et kanonbatteri med 15 kanoner som skulle beskytte innseilingen til Langesundsfjorden slik at engelske skip ikke skulle kunne ta seg opp fjorden og bestryke b.la Porsgrunn og Skien. (nå skal det sies at det også fantes mindre kanonbatterier lengre inne i fjorden ved Stathelle og Brevik) Kanonbatteriet på Fugløya var operativt frem til rundt 1830.

Bakgrunnen til romanen "Kommandantens datter" av Karen Sundt er visstnok basert på livet til kommandanten på Fugløya i 1814, Jacob Rørdam.

Såvidt jeg vet, så anla tyskerne aldri noen stillinger ute på Fugløya bortsett fra at de satte opp skyteskiver for skytset til HKB Langesund under øvelser.

_________________
Mvh
Tormod


30 Jun 2011 10:15
Profile

Joined: 28 Aug 2007 14:57
Posts: 307
Location: Hedmark
Stutzpunkt wrote:
Hvis du bruker kartløsningen til 1881.no, vil du finne greie skråfoto over Fugløya :-)

Noen av de spesielle murene og fundamentene som er synlige på flyfotoene stammer fra ufredstid noe tidligere enn 2. verdenskrig. Under Napoleonskrigene ble det flere steder langs norskekysten opprettet mindre kanonbatterier som skulle hindre den engelske marinen å bombardere norske havner.

På Fugløya ble det i 1812 opprettet et kanonbatteri med 15 kanoner som skulle beskytte innseilingen til Langesundsfjorden slik at engelske skip ikke skulle kunne ta seg opp fjorden og bestryke b.la Porsgrunn og Skien. (nå skal det sies at det også fantes mindre kanonbatterier lengre inne i fjorden ved Stathelle og Brevik) Kanonbatteriet på Fugløya var operativt frem til rundt 1830.

Bakgrunnen til romanen "Kommandantens datter" av Karen Sundt er visstnok basert på livet til kommandanten på Fugløya i 1814, Jacob Rørdam.

Såvidt jeg vet, så anla tyskerne aldri noen stillinger ute på Fugløya bortsett fra at de satte opp skyteskiver for skytset til HKB Langesund under øvelser.


Oki, kjempefint at noen kjenner til øya. :-) En får inspisere øya med båt en gang en har egnet båt tilgjengelig og inspisere disse veldig gamle befestningene litt mere nøye.

Hilsen Marius


30 Jun 2011 20:09
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
Ta gjerne noen bilder til forumet hvis du skulle klare å komme deg i land der. Har selv aldri vært i land på den øya, så det kunne vært artig å ha sett bilder derfra :-)

_________________
Mvh
Tormod


30 Jun 2011 22:27
Profile

Joined: 28 Aug 2007 14:57
Posts: 307
Location: Hedmark
Stutzpunkt wrote:
Ta gjerne noen bilder til forumet hvis du skulle klare å komme deg i land der. Har selv aldri vært i land på den øya, så det kunne vært artig å ha sett bilder derfra :-)


Klart en må ta med kamera så en får beviser for hvor en har vært... :-) og ikke minst dele med forumister...


30 Jun 2011 23:16
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
Her er et kart fra ca 1808 som viser andre skanser i området oppsatt med lettere skyts. (Fra Nasjonalbiblioteket) Nå tar jeg dette fra hukommelsen, men ifølge boka "Stathelle" av Gunnar Sem (1974) fortelles det at batteriene var bemannet med delvis lokalt borgervern og utskrevne soldater som var stasjonert i området. Kanonmateriellet var av slett status; enkelte av kanonene var såpass utskutt at det ville ha vært direkte livsfarlig å ha brukt skytset i strid. Med unntak av Fugløya som ble nedlagt i 1830, ble alle de mindre skansene umiddelbart lagt ned etter Napoleonskrigene. I tillegg var det planlagt et søsterbatteri til Fugløya på Arøya, men dette ble ikke gjennomført.

Følgende steder var satt opp med skyts rundt Brevik og Stathelle:

1. Blokkhustangen på Sylterøen/Øya i Brevik. Det var synlige rester av dette batteriet helt frem til ca 1941 da det ødelagt av en Vf MG-bunker. Det var også her en av de siste halshuggingene i Norge fant sted. Ole Berg som hadde overfalt og drept postfører Søren Hansen Rogn ble dømt til døden og halshugget på stedet i 1837.

2. Strømtangen i Brevik. Denne skansen forsvant under byggingen av Jernbaneområdet på 1880-tallet. Det sies at det ble funnet en muskett inne i det ene kruttkammeret under rivingen av batteriet.

3. Gjermundsholmen / Croftholmen. Her kan man ennå såvidt påvise noen av vollene på østsiden av holmen.

4. Nedre Stathelle, dette batteriet må ha blitt tatt bort ganske fort etter utbyggingen av postvegen på 1850-tallet.

Etableringen av kanonbatteriene var en konsekvens av besøket til den engelske briggen "Pelican". Det engelske krigsskipet forsøkte i 1807 å ta seg opp Frierfjorden for å bombardere Skien og Porsgrunn. Dette forsøket ble imidlertid stoppet av norske kanonbåter sendt ut ifra Fredriksvern. Man kan lese mer om denne episoden her:

http://home.no/frankjohannessen/pelican.htm
http://home.no/frankjohannessen/kystvakt.htm
http://www.paaneset.no/index.php?side=1&sak=505

Jeg endrer litt på tittelen her og legger tråden over til eldre norske festningsverk.


You do not have the required permissions to view the files attached to this post.

_________________
Mvh
Tormod


01 Jul 2011 15:46
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
Ifølge denne artikkelen så ble batteriene oppført i 1801. Det ser også ut som det var enda et batteri i Langesund, men hvor dette stod er ukjent for undertegnede.

Quote:
For aa tryggja Skiensfjorden, bygde staten i 1801 fire batteri ved Breivik, avdi fjorden her er svært smal. Batterichef var i 1807 kapteinløytnant C. C. van Deurs. Dertil kom 3 maanadsløytnantar og 80 mann. Utlegget til mannskapet kosta byane i Langesundsfjorden. Det var eit batteri paa Sylterøyi («Blokhustangen») for 2 - 18 punds og 2-12 punds jarnkanonor,6) eit paa Straumtangen for 5-12 pds. kanonor, eit paa Stathelle for 4-12 pds. kanonor og eit paa Gjermundsholmen for 3-18 pds. og 2-12 pds, kanonor. I 1811 laag det 22 mann fotfolk paa desse vollverki. Kanokrut og kulor, byrsor og skjotvaror kom fraa Akershus. I 1819 tok dei kanonorne burt, men vollane skulde faa vera ifred.7) I Langesund ser det og ut til at ha vore eit batteri i krigsaari. Ein stad er det nemnt, at det hadde 12 kanonor. Dei sende krut og kulor dit fraa Akershus i 1801.

(...)
Quote:
I Nevlunghamn, Helgeroi og paa Fugløyi var det og batteri. Det var dessutan paatenkt eit batteri paa Arøyi. I Nevlunghamn laag det ein jægerflokk i 1808, og i 1814 bygde dei tri skansar der med tilsaman 8 kanonor. I Helgeroi laag det eit kompani dragonar i 1808, og batteriet der hadde 4 kanonor. Paa Fugløyi, sud for Helgeroi, tenkte dei ut ein skans i 1809. Planen til denne lagde Christoffer Gedde, ingeniørløytnant ved Stavern, seinare toll-inspektør i Halden. Løytnant Breda av Teleregimentet hadde tilsyn med arbeidet, og dette gjorde 130 til 150 mann av same regimentet. I 1810 tok dei ut med ein stor undermur paa skaafjellet; paa den lagde dei ein stengd, trikanta skans med vakthus og ein krutkjellar, som laag under. Vollverket var ferdigt 1812 og hadde 15 «ildsvælg»:8) 10 stk. 24 punds kanonor og 5 stk. 100 pds. mørsarar.9) Paa hi sida av øyi var det eit vollverk av jord for fotfolket, og med 4 skothol for artilleriet. Utanum var det skansepaalar. (Kort i generalstaben sin kort-samling). Daa batteriet i Helgeroi vart rive i 1815 sende dei 2-18 punds kanonor derifraa til Fugløyi. Der sette dei kanonorne i eit batteri av flettverk. I 1814 hadde artilleri-stabskaptein Jacob Rørdam kommandoen yver batteriet. Kanonorne tok dei burt kring 1830. Øyi vart seld i 1880 for 100 krunor til kommandanten i Stavern, kommandør Finn Wedel Jarlsberg. Han gav ho til brorsonen sin, Georg Wedel Jarlsberg, og denne hev seinare avhenda øyi til minister Fritz Wedel Jarlsberg.

_________________
Mvh
Tormod


01 Jul 2011 19:41
Profile

Joined: 02 Feb 2009 1:42
Posts: 24
Location: Langesund
marius wrote:
Oki, kjempefint at noen kjenner til øya. :-) En får inspisere øya med båt en gang en har egnet båt tilgjengelig og inspisere disse veldig gamle befestningene litt mere nøye.

Husk at denne øya er privateid og eier liker nok ikke at folk flyr rundt på øya hans helt uten vidre (samme som Gjeterøya).
Ville kontaktet eier av øya før du løper rundt "i hagen hans" å tar bilder av den. Da ordner det seg nok sikkert :wink:


07 Jul 2011 13:27
Profile

Joined: 28 Aug 2007 14:57
Posts: 307
Location: Hedmark
Mads wrote:
marius wrote:
Oki, kjempefint at noen kjenner til øya. :-) En får inspisere øya med båt en gang en har egnet båt tilgjengelig og inspisere disse veldig gamle befestningene litt mere nøye.

Husk at denne øya er privateid og eier liker nok ikke at folk flyr rundt på øya hans helt uten vidre (samme som Gjeterøya).
Ville kontaktet eier av øya før du løper rundt "i hagen hans" å tar bilder av den. Da ordner det seg nok sikkert :wink:


Ja, det er nok ikke dumt å høre med eieren av øya. Spesiellt at han har en offentlig radarstasjon på øya si da. Sikkert ei grei leieinntekt med penger fra Kystverket eller no. :-)

Private øyer er forhåpentligvis godt merket med skilting osv langs bryggene, slik at "uvedkommende" blir advart. :)

Hilsen Marius


07 Jul 2011 16:39
Profile
User avatar

Joined: 31 Oct 2009 22:05
Posts: 610
Location: stjørdal
marius wrote:
Mads wrote:
marius wrote:
Oki, kjempefint at noen kjenner til øya. :-) En får inspisere øya med båt en gang en har egnet båt tilgjengelig og inspisere disse veldig gamle befestningene litt mere nøye.

Husk at denne øya er privateid og eier liker nok ikke at folk flyr rundt på øya hans helt uten vidre (samme som Gjeterøya).
Ville kontaktet eier av øya før du løper rundt "i hagen hans" å tar bilder av den. Da ordner det seg nok sikkert :wink:


Ja, det er nok ikke dumt å høre med eieren av øya. Spesiellt at han har en offentlig radarstasjon på øya si da. Sikkert ei grei leieinntekt med penger fra Kystverket eller no. :-)

Private øyer er forhåpentligvis godt merket med skilting osv langs bryggene, slik at "uvedkommende" blir advart. :)

Hilsen Marius

Nå er det faktisk slik at allemannsretten gjelder også her. så det skulle ikke være noe problem :smile: MEN Det er alltid greit å ha grunneier på sin side PDT_Armataz_01_18 http://www.miljostatus.no/tema/Friluftsliv/Allemannsretten/

_________________
ow


07 Jul 2011 23:01
Profile

Joined: 22 Apr 2009 21:10
Posts: 373
Location: Grenland
Hei!

Jeg er lokalkjent i områdene rundt Store Arøya, som er beskrevt i historien om Pelican.

Jeg har også vært i land på Fugløya, og det er kun undermuren som er igjen. Denne er ganske massiv og godt bygget, så det er lett å forestille seg at det har stått en trekantet skanse oppe på denne muren. Har ikke tatt bilder der.

Når det gjelder tolkningen som er gjort i PaaNeset.no, så er vel den rimelig i nærheten av hva som kan ha skjedd. Men bildet nr 5 er nok noe feilplassert, både i bilderekkefølgen og i historien. På bildet nr 5 kan man skimte "bukkespranget" i bakgrunnen, som ligger mellom Lille Arøya og Vesle Arøya. De har neppe rodd inn der. Og hvis de rodde forbi Lammeskjæra, så har de heller ikke vært inne i Stokksundet. De har enten rodd rundt både Stokkøya, Vesle Arøya og Lille Arøya for å prøve og sperre Pelican inne, da denne var for stor til å gå inn imellom disse øyene. Eller de har rundet Stokkøya og rodd inn mellom Store Arøya og Vesle Arøya/Lille Arøya (og passert fotografen som har tatt bilde nr 5) for å jage Pelican mot de tre andre båtene som sansynligvis lå i eller like utenfor Slåvika og ventet.
Soldatene som gikk i land har høyst sansynlig gått i land i Sandbukta/Hølen og tatt seg ut til området nord for fyret (Jernbaugen/Brentodden - til høyre på bildet av kirketopphullet. Gården man skimter inn imellom kirketopphullet ligger bare noen hundre meter nord for Sandbukta/Hølen). Der kunne de evt. følge båten et stykke utover i ulendt terreng når den forsøkte å flykte, og samtidig ha ganske god beskyttelse i terrenget.

Det er også mange grunner i Jernbaugbukten, så det er ikke så rart at de ikke fikk båten til land.

http://kart.gulesider.no/m/aoXmN

_________________
_____________________
Med vennlig hilsen Henrik


08 Aug 2011 4:12
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
hentet fra http://home.no/frankjohannessen/BREVIK% ... 201814.htm

Quote:
Omkring 1800 ble det bygd 4 batterier ved Brevik og Stathelle, og med disse batteriene kunne man effektivt beherske oppseilingen til Porsgrunn og Skien. Det første batteriet lå på sydspissen av Gjermunds­holmen, og kunne beskyte fiendtlige fartøyer i den ytre delen av Lan­gesundsfjorden samtidig som det kunne yte motstand mot skip som gikk opp Kalven og viste seg mellom Sandøya og Bjørkøya. Den sist­nevnte adkomsten til hovedløpet i fjorden kunne også bestrykes fra et batteri på Stathelle. Batteri nr. 3 lå på Sylterøen, d.v.s. Øya i Brevik. Det var oppført på Blokkhustangen, altså den sørøstre pynten av Øya.' Dette batteriet kunne for det første understøtte batteriet på Gjermundsholmen m.h.t. skyting utover Langsunds-fjorden.


You do not have the required permissions to view the files attached to this post.

_________________
Mvh
Tormod


20 Apr 2014 17:14
Profile
Moderator
User avatar

Joined: 02 Mar 2006 20:20
Posts: 2033
Skisse over batteriet på Fugløy, hentet fra NB.


You do not have the required permissions to view the files attached to this post.

_________________
Mvh
Tormod


31 Jan 2017 17:46
Profile
Display posts from previous:  Sort by  
Reply to topic   [ 13 posts ] 

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 1 guest


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum
You cannot post attachments in this forum

Search for:
Jump to:  
Powered by phpBB® Forum Software © phpBB Group
Designed by ST Software for PTF