Nyholmen Skanse

[Thomas L]

Kilde: Salten Museum

Skrevet av Aasta Karlsen

På begynnelsen av 1800-tallet herjet Napoleonskrigene i Europa.
Norge var fremdeles i union med Danmark
og Danmark-Norge stod på Napoleons (Frankrikes) side i krigen.

Samtidig gikk handelen fra Bergen dårlig,
det var ikke lønnsomt for nordlendingene å selge fisken sin der.
Dermed fikk de heller ikke handlet korn og andre viktige varer.
Krigsårene var harde her i nord,
og mange sultet.

Gjestgiverne i landsdelen hadde plikt til å holde kornlager,
men av forskjellige årsaker var lagrene nesten tomme i 1807.
Myndighetene bestemte at lagrene måtte fylles.

Siden den russiske tsaren også stod på Napoleons side,
kunne nordlendingene handle med Arkhangelsk i Russland.
Her fikk de solgt tørrfisken,
og de fikk kjøpt det kornet de trengte.

Sommeren 1808 kom det flere tusen tønner korn til Hundholmen.

Dessverre opphørte denne handelen allerede i 1812,
fordi havna i Arkhangelsk ble stengt.
Dette året ble det verste hungersåret.

I 1808 fikk faktor Geelmuyden på Hundholmen
beskjed om at han hadde fått ansvar for å organisere et forsvar i Salten.
Han fikk ordre om å samle alle våpendyktige menn i området til øvelser
og for å undersøke hva slags våpen de hadde tilgang på.
Han måtte også sette i stand vardene,
slik at varslingssystemene kom i orden.

I Salten ble Hundholmen sentrum i organiseringen av forsvaret.
Her bodde de fleste embetsmennene,
og her var verdifulle kornlager som måtte forsvares.
Allerede samme sommeren ble det anlagt
små kystbatterier i nærheten.
Det ene lå på Falchodden.
De hadde lite ammunisjon til kanonene på batteriene,
slik at de brukte stein i stedet for ordentlige kanonkuler.
Samtidig planla de en skanse som skulle ligge på Nyholmen

I 1809 ble Christian Frederich von Friis
utnevnt til ingeniørkaptein for forsvarsanleggene i Nord-Norge.
Allerede året etter fikk han ordre om å bygge festningsanlegg ved Hundholmen.
Han gikk raskt i gang,
og startet arbeidet med festningen på Nyholmen samme sommer.
På Nyholmen var 150 mann som arbeidet på skansen.
De fleste av dem var ungkarer som nektet å betale barnebidrag for sine uekte barn.
Resten av mannskapene var ordentlige militære,
og noen håndverkere.
Midt i september sendte Friis melding om at arbeidet var ferdig.

Skansen hadde fire 12-punds kanoner
og minst åtte 8-pundere.
Selve skansen bestod av to deler.
Hoveddelen var en skjev firkant med ei smal åpning,
slik man kan se skansen i dag.
Murene var en til to meter tykke,
og mesteparten av byggematerialene var hentet på fastlandet.

I tillegg til selve skansen var der en del andre anlegg,
Øst for skansen var der et krutt-tårn, vakthus og materialhus
i tillegg til to små batterier med en kanon hver.
Vest for skansen var et litt større frontbatteri.
I tillegg hadde de en liten kanonbåt,
med plass til en kanon.

Skansen kom aldri i kamp,
og det ble stadig færre mannskaper stasjonert der.
Da krigen sluttet i 1814 var der bare en liten vaktstyrke.
Skansen forfalt, og i 1835 ble det bestemt at den skulle legges ned.
Kanonene ble sendt sørover til Trondheim.

------

Under andre verndeskrig ble det etablert et støttepunkt på Nyholmen
Skanse, det ble sprengt ut et dekningsrom som i dag er et velholdt lokale for besøkende.
12 punds-kanonene fra 1800 tallet ble erstattet med luftvernkanoner og maskingevær.

Thomas

[Thomas L]

Når man nå først snakket om Nyholmen, så dukket dette opp i avisa i dag;

Bra tiltak!

Thomas

[Thomas L]

Lys ble det gitt, utklipp fra Avisa Nordland 2/10-08

[Thomas L]

Her er et snitt av et postkort fra rundt 50 tallet som viser de tyske stillingene på Nyholmen Skanse.

Mvh
Thomas L

[Thomas L]

Nyholmen Skanse brukes til så mangt. I natt var det konsert der med Bo Kaspers Orkester.
Over 2000 møtte opp og alle billettene var utsolgte.
Konserten varte til klokka 0200 i natt og ferga til Lofoten samt hurtigruten passerte scenen og publikum underveis.

Noe dårlig kvalitet på bildene grunnet nattens mørke

Thomas