Feltkanon mod.1887 8,4cm

[jacob160]

Norge hadde i 1905 183 stk. feltkanoner mod. 1887.
Det var de første bakladningskanoner som ble masseprodusert, men de var fort-
satt uten rekylbrems så de hoppet og spratt etter at skuddet var avfyrt.
Krupp fabrikken sto for produksjonen av 140, mens resten utrolig nok ble levert
fra Bofors.
Alt i 1895 var de gamledagse da kom nemlig det som ble aprobert og er kanon
mod.1905 med rekylbrems i 75mm.
Mod.1887 ble etter vært kun brukt som skole kanon og på slutten av 1930 tallet
gikk den i opplag.
Etter 1940 sendte tyskerne så godt som alle til omseltning. Kun 2 komplette +
3 kanonrør finnesi Norge i dag.

[Stutzpunkt]

Bra at noen kommer med litt fakta rundt førkrigs artilleri! ...men flytter denne til en mer passende seksjon.

[J E F]

Norge hadde i 1905 183 stk. feltkanoner mod. 1887.
Det var de første bakladningskanoner som ble masseprodusert, men de var fort-
satt uten rekylbrems så de hoppet og spratt etter at skuddet var avfyrt.
Krupp fabrikken sto for produksjonen av 140, mens resten utrolig nok ble levert
fra Bofors.
Alt i 1895 var de gamledagse da kom nemlig det som ble aprobert og er kanon
mod.1905 med rekylbrems i 75mm.
Mod.1887 ble etter vært kun brukt som skole kanon og på slutten av 1930 tallet
gikk den i opplag.
Etter 1940 sendte tyskerne så godt som alle til omseltning. Kun 2 komplette +
3 kanonrør finnesi Norge i dag.

Vel, litt fort i svingene her
Feltartilleriet fikk Rheinishe (Erhardt) M/01. Dermed var FELT-artilleriet modernisert. De gamle 8,4 cm kanonene ble da frigjort og et stort antall havnet i Festnings/ kystartilleriet. En del skyts ble brukt som provisorisk luftvern under første verdenskrig Mesteparten gikk ut av tjeneste ved saneringen i 1933/34, men et antall ble stående igjen i sine stillinger og var vedlikeholdt. Derfor fant tyskerne hele monterte batterier i Bergen festning i 1940, og kanonene ble brukt en periode før tyskerne besluttet å utfase alle kanoner som ikke hadde rørrekyl.

[aks]

M 1887 var utplassert på Trøgstad fort og Høytorp fort helt til tyserne smelta de om. Antallet skulle være 8 stk. på hvert fort, men det er usikkert om det i virkligheten var så mange.
Jeg har lest at M 1887 ble utstyrt med "Carlmeyers rekylbrems". Er det noen som kjenner til hvordan denne så ut? At det finnes rester av noen slik er vel helt usansynlig, men kansje det finnes en tegning av en.
Legger ved tegning av M 1887 brukt som luftvernkanon.

Antibalong-kanon2.jpg (126.83 KiB) Viewed 208 times

[ludvig]

Hei aks ,
Antall er 129 x stk , hvorav 80 x Krupprør og 42 x Boforsrør . I tillegg
kommer et prøvebatteri på 6 stk kanoner og 1 kruttprøvekanon på
Raufoss .
Trøgstad og Høytorp Forter ble tildelt 8 x kanoner hver .
Kanonene ble plassert slik :
Høytorp : 4 x faste på Calmyers og 4 x mobile
Trøgstad : 4 x faste på Calmyers og 4 x mobile
Calmyers skuddbremsesystem :
Retangulær treramme hvor kanonen stod på hjullavett . Rekylbremsen
var festet i jernpivoten foran og rekylstangen var festet i kanonen .
I Svend Soelberg : 8,4 cm feltkanon M / 1887 ( Særtrykk av Hærmuseet
årbok 1973 - 1975 ) finner du 2 x gode bilder av Calmyers skuddbremsesytem
Både Sverige og Sveits brukte tilsvarende systemer .
Heftet fåes kjøpt på FMU eller jeg kan scanne disse til deg .
Mvh
ludvig

[ludvig]

Hei igjen ,
Funnet en link omtilsvarende system fra Sveits :

http://www.schweizer-festungen.ch/image ... tthard.jpg

Mvh
ludvig

[aks]

Hei Ludvig! Takk for svaret. Hvis du kunne scanne bildene for meg hadde jeg blitt kjempeglad! Står det noe skrevet i heftet om rekylbremsen eller M 1887 som er av interesse? Kansje jeg skulle bestille det. Bilder, tegning og data på kanonen har jeg.
Mvh aks