Melsomvik som en fremskutt opplag og beredskapsbase
Posted: 16 Jan 2017 19:20
• Allerede på 1860-tallet ble det påpekt at Marinens hovedstasjon i Horten var for svakt beskyttet både mot sjøsiden og landsiden. Da spenningen i forhold til Sverige økte tidlig på 1890-tallet økte bekymringen for at fartøyene kunne bli låst inne i hovedbasen av en fiendtlig styrke i Kristianiafjorden.
• Den senere admiral Christian Sparre var i 1894 en av de som sterkest anbefalte oppbyggingen av en fremskutt base i Melsomvik.
• En base her ville ligge godt skjult bak Nøtterøy og man ville ha to utløpsmuligheter til Kristianiafjorden.
• Beslutningen om å etablere Melsomvik som en fremskutt opplagsbase og beredskapsbase ble ikke truffet før i 1897.
• På Håøya, i den søndre hovedinnløpet til Melsomvik, hadde man allerede i 1896 etablert et festningsanlegg for beskyttelse av Tønsberg. Nå ble dette anlegget ytterligere forsterket for beskyttelse av Melsomvik.
• I tillegg opprettet man et mindre festningsanlegg ved Sundåsen, på vestsiden av Tønsbergfjorden, og i fjorden planla man et minefelt.
• De nødvendige landområder, i hovedsak gården Solnes, ble kjøpt av Forsvaret i 1897. Frem til 1899 ble det bygget både verksteder, mobiliseringslager, torpedolager og kaianlegg i Melsomvik. Mye av bygningsmassen, blant annet kanonbåtskurene, ble flyttet fra den gamle hovedbasen på Fredriksvern. På grunn av de nye panserskipene ble hovedkaien hele80 meter. Det ble også opprettet kull-lager både på Håøya og den nærliggende Gåsøykalven.
• Selv om vi primært så anlegget som et forsvarsanlegg mot Sverige ble det formelt og offisielt sett på som en styrking av unionens forsvar. Kong Oscar II var selv på inspeksjon så sent som sommeren 1901.
• I fredstid var bemanningen rundt 50 mann og den første tiden ble basen brukt til vedlikehold av opplagsfartøy, herunder monitorer og 2-klasses torpedobåter.
• Under spenningen i 1905 fartøyene i Horten evakuert til Melsomvik allerede i mai og det var via Melsomvik at panserskipseskadren fikk høre om unionsoppløsningen.
• Under den senere mobiliseringen, høsten 1905, ønsket eskadre sjef Børresen å operere fartøyene offensivt, mens Sparre, som da var Kommanderende Admiral, ønsket å holde de nærmere Melsomvik. Noen krig ble det som kjent ikke, men senere fikk vi vite at Sverige hadde planer om besettelse av Melsomvik.
• I årene etter 1905 ble Melsomvik fortsatt brukt som havn og verksted for opplagte fartøy i fredstid.
• Under første verdenskrig lå panserskipene, som ble holdt som reserve, mye i Melsomvik. Det samme gjaldt undervannsbåtene, men på grunn av is-problemer lå de om vinteren normalt ved Husøy.
• Som en del av forsvarsreduksjonene i mellomkrigstiden ble også virksomheten ved Melsomvik nedjustert fra opplagshavn til marine depot.
• Under nøytralitetsvakten i 1939-40 kunne fartøyene for en del forsyninger slippe å gå helt inn til Horten.
• Etter krigen valgte Sjøforsvaret å ikke satse videre på Melsomvik. Det var likevel fortsatt en viss virksomhet ved verkstedene til 1964 da Sjøforsvaret flyttet sin hovedbase til Bergen.
Tekst: Marinemuseet
Tyskerne overtok basen under krigen da den hadde dypvannskai og lå beskyttet mot vær og vind med kort vei til Danmark
På Trælsodden, tvers av bukta i Melsomvik bygget de tre infanteristillinger og en luftvernstilling. Litt inn fra odden er det støpt vegger og trapp i en kløft med åpning mot Vestfjorden, delvis stengt av rullesteiner. Kanskje det var meningen at dette skulle være et dekningrom men taket ble aldri fullført
• Den senere admiral Christian Sparre var i 1894 en av de som sterkest anbefalte oppbyggingen av en fremskutt base i Melsomvik.
• En base her ville ligge godt skjult bak Nøtterøy og man ville ha to utløpsmuligheter til Kristianiafjorden.
• Beslutningen om å etablere Melsomvik som en fremskutt opplagsbase og beredskapsbase ble ikke truffet før i 1897.
• På Håøya, i den søndre hovedinnløpet til Melsomvik, hadde man allerede i 1896 etablert et festningsanlegg for beskyttelse av Tønsberg. Nå ble dette anlegget ytterligere forsterket for beskyttelse av Melsomvik.
• I tillegg opprettet man et mindre festningsanlegg ved Sundåsen, på vestsiden av Tønsbergfjorden, og i fjorden planla man et minefelt.
• De nødvendige landområder, i hovedsak gården Solnes, ble kjøpt av Forsvaret i 1897. Frem til 1899 ble det bygget både verksteder, mobiliseringslager, torpedolager og kaianlegg i Melsomvik. Mye av bygningsmassen, blant annet kanonbåtskurene, ble flyttet fra den gamle hovedbasen på Fredriksvern. På grunn av de nye panserskipene ble hovedkaien hele80 meter. Det ble også opprettet kull-lager både på Håøya og den nærliggende Gåsøykalven.
• Selv om vi primært så anlegget som et forsvarsanlegg mot Sverige ble det formelt og offisielt sett på som en styrking av unionens forsvar. Kong Oscar II var selv på inspeksjon så sent som sommeren 1901.
• I fredstid var bemanningen rundt 50 mann og den første tiden ble basen brukt til vedlikehold av opplagsfartøy, herunder monitorer og 2-klasses torpedobåter.
• Under spenningen i 1905 fartøyene i Horten evakuert til Melsomvik allerede i mai og det var via Melsomvik at panserskipseskadren fikk høre om unionsoppløsningen.
• Under den senere mobiliseringen, høsten 1905, ønsket eskadre sjef Børresen å operere fartøyene offensivt, mens Sparre, som da var Kommanderende Admiral, ønsket å holde de nærmere Melsomvik. Noen krig ble det som kjent ikke, men senere fikk vi vite at Sverige hadde planer om besettelse av Melsomvik.
• I årene etter 1905 ble Melsomvik fortsatt brukt som havn og verksted for opplagte fartøy i fredstid.
• Under første verdenskrig lå panserskipene, som ble holdt som reserve, mye i Melsomvik. Det samme gjaldt undervannsbåtene, men på grunn av is-problemer lå de om vinteren normalt ved Husøy.
• Som en del av forsvarsreduksjonene i mellomkrigstiden ble også virksomheten ved Melsomvik nedjustert fra opplagshavn til marine depot.
• Under nøytralitetsvakten i 1939-40 kunne fartøyene for en del forsyninger slippe å gå helt inn til Horten.
• Etter krigen valgte Sjøforsvaret å ikke satse videre på Melsomvik. Det var likevel fortsatt en viss virksomhet ved verkstedene til 1964 da Sjøforsvaret flyttet sin hovedbase til Bergen.
Tekst: Marinemuseet
Tyskerne overtok basen under krigen da den hadde dypvannskai og lå beskyttet mot vær og vind med kort vei til Danmark
På Trælsodden, tvers av bukta i Melsomvik bygget de tre infanteristillinger og en luftvernstilling. Litt inn fra odden er det støpt vegger og trapp i en kløft med åpning mot Vestfjorden, delvis stengt av rullesteiner. Kanskje det var meningen at dette skulle være et dekningrom men taket ble aldri fullført
