K-bunkere på "småfort".

[RasmusTerne]

Hei.
Etter å ha vært rundt på en del kystfort i landsdelen er det noen spørsmål jeg lurer på: Fantes det noen plan bak byggingen av de forskjellige k.bunker typene? Hvorfor har Grøtavær en R 636, mens Elgsnes rett over fjorden har en liten sak med knapt nok plass til et par mann i observasjonsrommet? Den er riktignok i 2 etasjer,med loddrette leidere opp til obs. rommet. Disse to fortene hadde samme type skyts, K 418(f), sammen med Bjarkøy, som også har en liten k-bunker. Skrolsvik hadde en M 120-variant, mens Hagenes har en "småbunker" variant. Felles for disse og andre er at de har inngangen på baksiden. På Rolla er det en k-bunker med et stort obs. rom, og inngangen på siden. Den har dessuten et stort,(6x6x1,3m) "rom" over bakre del. Har prøvd å lage en skisse.
Noen som vet om det finnes en "regelbau" liste over disse og andre små k-bunkere?
Hilsen Sigfred R.

[Erik H]

Det første jeg tenker på er "hver mann (kystfort) er sin lykkes smed".. at den øverstkommanderende selv måtte jobbe hardt for å få sitt kystfort så bra som mulig med de tilgjengelige ressurser i nærheten. ikke noe mega svar dette, men interesant å se nærmere på.

Mange batterisjefer har vel sett ut mot fraktbåtene og tenkt "når får jeg en skikkelig kommandobunker?"

Erik H

[RasmusTerne]

Det første jeg tenker på er "hver mann (kystfort) er sin lykkes smed".. at den øverstkommanderende selv måtte jobbe hardt for å få sitt kystfort så bra som mulig med de tilgjengelige ressurser i nærheten. ikke noe mega svar dette, men interesant å se nærmere på.

Mange batterisjefer har vel sett ut mot fraktbåtene og tenkt "når får jeg en skikkelig kommandobunker?"

Erik H

Jo, tilgang på ressurser m.m. ville nok spille inn, men jeg synes jo det er litt merkelig at tyskerne,(som vel hadde forordninger om det meste), lot kommandanten på Evenestangen,3 x MRS 18, ved innløpet til Narvik, få en "pinglebunker", mens Brensholmen, (4x K332(f) ) fikk flotte seg med en R 636. Tilfeldig? Neppe. Men hvorfor? Kanskje man sendte melding til et kontor: "Jeg er tildelt X antall sekker sement, vennligst send meg en tegning av en passende bunker". Andre forklaringer?
Hilsen Sigfred R.

[Erik H]

19/972 Brensholmen og 31/973 Evenesstangen er jo milevis unna hverandre og et kjapt blikk på kartet viser at Brensholmen er et batteri som må dekke inngangen til en fjord nesten helt alene.. vil anta at denne fikk høy prioritet med tanke på utstyr i kommandobunker, mens Evenesstangen er jo et dekkningsbatteri som ligger bak 6 (!!) andre kystfort og torpedobatterier. Brensholmen har et større område å beskyte enn Evenesstangen.. hadde Brensholmen annet og større instrumenter til denne oppgaven?

Erik H

[RasmusTerne]

Hei.
Den strategiske plasseringen av fortet ville nok spille en stor rolle,som du sier.. Jeg var jo tilbøyelig til å anta at størrelsen på batteriet ville ha betydning, (21 cm versus 10,5), men ser jo på andre fort at dette ikke er en selvfølge.
Så har man f.eks Grøtavær/Elgsnes. To fort som skulle dekke Toppsundet/Kasfjord/Kvæfjord og indre Andfjorden. Samme skyte, men forskjellig utrustning Likeså med Bjarkøy,som var et MKB, og utbygget med en diminutiv k-bunker,før oppgraderingen av Skrolsvik,(Senjehesten)
Det irriterer meg at jeg ikke kan finne noen "rød tråd" i disse og andre utbygginger PDT_Armataz_01_19
Derfor undres jeg på om det kan finnes noe konkret,(direktiver, retningslinjer) fra tysk hold om dette.
Hilsen Sigfred R.

[Erik H]

Derfor undres jeg på om det kan finnes noe konkret,(direktiver, retningslinjer) fra tysk hold om dette

Det er iallefall noen direktiver som omhandler hvordan man skal plassere de enkelte kanonstillinger, bunkere, AT-bunkere, amo etc. Jeg leste om dette i boken "tyske kystfort i Norge", men jeg kan ikke publisere sidene direkte.. det er vel greit å ta noen utdrag etterhvert?

Erik H

[J E F]

Vi må huske på tidslinjen.
Batteriene med dårligste KO-plasser i 1945 var ofte de første som bygde slike, mens 636 bunkerne kom sent 44. Vi snakker om et program for bygging av KO-bunkere som havarerte på grunn av resurssituasjonen fra høsten 1944.
Da HKBene kom i 1941 hadde de oppsetning på linje med hvilket som helst feltbatteri. KO-bunker var ikke prioritert. Fra 1942 begynte de middelstunge batteriene å få ildledningsutstyr utover saksekikkert, skytetabell og ropert. Da kom også behovet for overdekkede kommandoplasser med sambandsopplegg opp på prioritetslistene. Det ble laget design innen de enkelte festningsbyggeområder - som feks i Ålesundstraktene hvor panserplater var en viktig ingrediens.
I nord ser vi en rekke design brukt, alle en funksjon av batteriets virkeområde - fra femkantede "rundskytende" til den mer tradisjonelle tre-sektor der man hadde tre fester for saksekikkerten. Ellers hadde man ved HKB en forkjærlighet for langbasismåling og i mindre grad bruk av avstandsmålere. Avstandsmålere kom inn litt etter hvert, og sammen med R636 kom det fra 1944 normalt en tildeling av en firemeter, som den nå ble overskudd av vpå grunn av at Luftwaffes Flak-batterier gikk over til radarildledning.

[RasmusTerne]

Hei.
Takk til JEF for avklaringen. Så man kan gå ut fra at det ikke var noen faste byggmaler for disse "småbunkerene", men at de ble utformet etter lokale behov og materialtilgang? Det forklarer jo alle de forskjellige løsningene man kan finne.

Jeg håpte at det kanskje fantes et "Kontor for Bygging og Planlegging av Små Kommando Bunkere i De Besatte Områder" (KBPSKBDBO)

Hilsen Sigfred R.