Torpedobatterier!

[RasmusTerne]

Natter skrev:

Det nevnte kartoteket inneholder 34 pdf-filer med rapporter fra Harstad-området.

Skulle gjerne hatt fingrene i slikt materiale!
Når det gjelder nevnte torpedobatteri finnes det ingenting om dette i HSD-dokumentene fra 1945, så det må eventuelt blitt flyttet, i og med at Kystbrigade Nord,(HSD), "arvet" installasjonene fra Kriegsmarine.
Når det kommer til annet skyts,(LV), var det nok av denne sorten fra Stangnes til Nordvik-Sørvik.
(se vedlegg). På Arnøya er det jo tydelige rester, på St.Rogla ikke noe som man kan se fra "luften".
Dog litt merkelig at ikke Arnøya er nevnt i dokumentene fra Stangnes.
Sigfred R.

[Natter]

Når det gjelder nevnte torpedobatteri finnes det ingenting om dette i HSD-dokumentene fra 1945, så det må eventuelt blitt flyttet, i og med at Kystbrigade Nord,(HSD), "arvet" installasjonene fra Kriegsmarine.

Henvisningen til et torpedobatteri trenger jo ikke være riktig i det hele tatt (dette er jo rapporter fra informanter, og de kan ha misforstått), evt. er det snakk om en pram eller båt som har vært ankret opp der en kortere/ lengre periode.

Når det kommer til annet skyts,(LV), var det nok av denne sorten fra Stangnes til Nordvik-Sørvik.
(se vedlegg). På Arnøya er det jo tydelige rester, på St.Rogla ikke noe som man kan se fra "luften".
Dog litt merkelig at ikke Arnøya er nevnt i dokumentene fra Stangnes.

OT nå, men det trenger jo ikke å ha vært et Kriegsmarine batteri?

[Einherjer]

Bilder fra Lerøy:

[Natter]

Torpedo-Schusstafel, für landfeste Torpedosperrbatterie "Hambara" im Drontheimfjord mit Torpedo T. I. Lut T 28 sider med kart osv.

Interessant! Jeg var temmelig sikker på at man ikke ville ha benyttet gyroskop med LUT ("Lageunabhängiger Torpedo") eller FAT ("Flähchen Absuchender Torpedo") fra landbaserte batterier... Disse innretningene sørget for at torpedoen ville gå i et søkemønster etter en viss distanse (FAT), evt. også på vei mot målet (LUT). Dette var jo primært tiltenkt brukt mot konvoier i mer åpent hav for å øke treffsannsynligheten ved evt. bom på primærmålet. Torpedoen hadde en rimelig stor svingradius (180m), så disse må åpenbart ha hatt store begrensinger ved bruk i en norsk fjord - selv om tyskerne ikke var bundet av like strenge sikkerhetsregler som oss i etterkrigstiden

Nå har jeg også fått tak i den komplette "Torpedo Shusstafel" for Hambåra, og det er ingen tvil om at det var planlagt med bruk av LUT her. Meget interessant

[Natter]

Nå har jeg også fått tak i den komplette "Torpedo Shusstafel" for Hambåra, og det er ingen tvil om at det var planlagt med bruk av LUT her. Meget interessant

Ser at det refereres til et "regelstelle" her - mao et verksted for torpedoregulering knyttet til selve batteriet med jernbane lik den man hadde på bla. Ledangsholm (formodentlig en enkel manuell tralle som man ser på bildeserien fra Vlissingen hvor en åpenbart fikk levert torpedoer fra et støttefartøy med "verksted" i lasterommet).

Jeg ser ikke noe spor etter denne i dag (muligens bare et enkelt treskur?). Noen som vet mer - evt. hvor langt jernbanelinjen strakk seg under krigen?

[J E F]

Nå har jeg også fått tak i den komplette "Torpedo Shusstafel" for Hambåra, og det er ingen tvil om at det var planlagt med bruk av LUT her. Meget interessant

Ser at det refereres til et "regelstelle" her - mao et verksted for torpedoregulering knyttet til selve batteriet med jernbane lik den man hadde på bla. Ledangsholm (formodentlig en enkel manuell tralle som man ser på bildeserien fra Vlissingen hvor en åpenbart fikk levert torpedoer fra et støttefartøy med "verksted" i lasterommet).

Jeg ser ikke noe spor etter denne i dag (muligens bare et enkelt treskur?). Noen som vet mer - evt. hvor langt jernbanelinjen strakk seg under krigen?

Torpedowerkstatt lå mellom dine to spørsmåltegn, med vei videre til kai. Skinnegang fra kai via torpedoverksted og rundt til batteriet.

[Natter]

Torpedowerkstatt lå mellom dine to spørsmåltegn, med vei videre til kai. Skinnegang fra kai via torpedoverksted og rundt til batteriet.

Mange takk! Kaien ved det nyere bygget var mao etablert sammen med batteriet.
Må jo si at dette virket som et litt rart og tungvint arrangement - en burde jo bare kunne utvidet batteriet med plass til verksted, sammen med kai, og spart seg skinnegang og ekstra bygg.

[J E F]

Torpedowerkstatt lå mellom dine to spørsmåltegn, med vei videre til kai. Skinnegang fra kai via torpedoverksted og rundt til batteriet.

Mange takk! Kaien ved det nyere bygget var mao etablert sammen med batteriet.
Må jo si at dette virket som et litt rart og tungvint arrangement - en burde jo bare kunne utvidet batteriet med plass til verksted, sammen med kai, og spart seg skinnegang og ekstra bygg.

Husk, det var ikke vei ut til Hambåra fra Lensviksiden, kun en vei fra Selva. Kaia nord for torpedoverkstedet var nok den opprinnelige til 1897-batteriet. Det var egen torpedokai for torpedobatteriet i forlengelse av torpedoskuret (vekk fra den enden som 60-cm sporet kom inn).

[Natter]

Husk, det var ikke vei ut til Hambåra fra Lensviksiden, kun en vei fra Selva. Kaia nord for torpedoverkstedet var nok den opprinnelige til 1897-batteriet. Det var egen torpedokai for torpedobatteriet i forlengelse av torpedoskuret (vekk fra den enden som 60-cm sporet kom inn).

Ja, er med på det.
Likevel er det en rar konstruksjon: Her må det vel ha vært ønske om å få etablert noe kjapt som styrte (sikkert raskere/enklere å etablere en verkstedbrakke i bakkant og legge skinner rundt odden, enn å sprenge seg inn på andre siden for å lage et større anlegg lignende f.eks. Korshavn/Porsøy).

Rutledal, Angelshaug og Ljones var jo også små batterier uten eget klargjøringsverksted, hvor torpedoene ble rullert fra sentralt verksted (eks. Bakervågen). Kan det ha vært noe lignende her i starten, og verkstedet lagt til senere?

[J E F]

Husk, det var ikke vei ut til Hambåra fra Lensviksiden, kun en vei fra Selva. Kaia nord for torpedoverkstedet var nok den opprinnelige til 1897-batteriet. Det var egen torpedokai for torpedobatteriet i forlengelse av torpedoskuret (vekk fra den enden som 60-cm sporet kom inn).

Ja, er med på det.
Likevel er det en rar konstruksjon: Her må det vel ha vært ønske om å få etablert noe kjapt som styrte (sikkert raskere/enklere å etablere en verkstedbrakke i bakkant og legge skinner rundt odden, enn å sprenge seg inn på andre siden for å lage et større anlegg lignende f.eks. Korshavn/Porsøy).

Rutledal, Angelshaug og Ljones var jo også små batterier uten eget klargjøringsverksted, hvor torpedoene ble rullert fra sentralt verksted (eks. Bakervågen). Kan det ha vært noe lignende her i starten, og verkstedet lagt til senere?

I april 1940 ble aktre firling torpedosats fra den tyske jageren Theodor Riedel i all hast demontert og satt om bord på en pram. Denne prammen ble slept ut til Selva og fortøyd som provisorisk torpedobatteri. I august 1940 ble torpedokanonen tatt på land på Hambåra og etablert som landbasert torpedobatteri, kamuflert som et treskur. Tilsvarende skjedde på Hysnes, og om du ser motbakken fra batteriet til torpedoverkstedet på Hysnes, så er det en større utfordring der. Uansett lå torpedoverkstedet på Hambåra beskyttet bak veien opp i batteriet. Denne beskyttelsen er sprendt bort i forbindelse med omlegging av veien, slik at det kan være vanskelig å få en helhetlig bilde.

[Natter]

I april 1940 ble aktre firling torpedosats fra den tyske jageren Theodor Riedel i all hast demontert og satt om bord på en pram. Denne prammen ble slept ut til Selva og fortøyd som provisorisk torpedobatteri. I august 1940 ble torpedokanonen tatt på land på Hambåra og etablert som landbasert torpedobatteri, kamuflert som et treskur. Tilsvarende skjedde på Hysnes, og om du ser motbakken fra batteriet til torpedoverkstedet på Hysnes, så er det en større utfordring der. Uansett lå torpedoverkstedet på Hambåra beskyttet bak veien opp i batteriet. Denne beskyttelsen er sprendt bort i forbindelse med omlegging av veien, slik at det kan være vanskelig å få en helhetlig bilde.

Takk igjen for svar. Det slo meg faktisk først nå at vi er i 1940 så det var vel ikke etablert noe sentralt torpedoverksted i Trondheim enda. Naturlig da at det ble bygd verksteder her i motsetning til enkelte av batteriene på Vestlandet.

Verkstedet på Hysnes er jeg ikke kjent med, men kan det være bygget jeg har ringet inn på vedlagte bilde?

[J E F]

I april 1940 ble aktre firling torpedosats fra den tyske jageren Theodor Riedel i all hast demontert og satt om bord på en pram. Denne prammen ble slept ut til Selva og fortøyd som provisorisk torpedobatteri. I august 1940 ble torpedokanonen tatt på land på Hambåra og etablert som landbasert torpedobatteri, kamuflert som et treskur. Tilsvarende skjedde på Hysnes, og om du ser motbakken fra batteriet til torpedoverkstedet på Hysnes, så er det en større utfordring der. Uansett lå torpedoverkstedet på Hambåra beskyttet bak veien opp i batteriet. Denne beskyttelsen er sprendt bort i forbindelse med omlegging av veien, slik at det kan være vanskelig å få en helhetlig bilde.

Takk igjen for svar. Det slo meg faktisk først nå at vi er i 1940 så det var vel ikke etablert noe sentralt torpedoverksted i Trondheim enda. Naturlig da at det ble bygd verksteder her i motsetning til enkelte av batteriene på Vestlandet.

Verkstedet på Hysnes er jeg ikke kjent med, men kan det være bygget jeg har ringet inn på vedlagte bilde?

Stemmer.

[Tarjei]

Linker til et bilde jeg snublet over som viser torpedokanonen som ligger på Kvarven ved siden av Moniermagasinet. Nå er det lenge siden jeg faktisk var på Kvarven, men sist jeg var der kan jeg ikke huske å ha sett denne. Den har ligget der siden 2005 i alle fall. Noen som vet om det er en av dem som faktisk stod i batteriet?



Bildet er hentet fra Halvor Olsens flickr set, Bergen: http://www.flickr.com/photos/83901206@N ... 523508198/

[Natter]

Linker til et bilde jeg snublet over som viser torpedokanonen som ligger på Kvarven ved siden av Moniermagasinet. Nå er det lenge siden jeg faktisk var på Kvarven, men sist jeg var der kan jeg ikke huske å ha sett denne. Den har ligget der siden 2005 i alle fall. Noen som vet om det er en av dem som faktisk stod i batteriet?

Dette er et nyere norsk MTB-rør fra SNØGG-klasse.
Jeg var på en befaring her med Laksevåg Kulturhistoriske Forening (LKHF) sist sommer, men jeg husker ikke om de faktisk så for seg å bruke røret til noe konkret ifbm batteriet (det er som kjent sikret, og det vil nok bli en omfattende jobb å sette det i stand - i alle fall med noenlunde originalt/tidsriktig materiell).

Torpedobatteriet var ved etablering utstyrt med 3 stk torpedokanoner:
* 2 stk 40,6cm av type Canet (opprinnelig benyttet som sidekanon på en kanonbåt av 1.klasse)
* 1 stk 45cm av type Whitehead (fra kanonbåten "Frithjof")
Se vedlagte tegninger, hentet fra "Tegninger til Haandbok i Torpedomateriel II. Utskytningsapparater" (1910)

Iflg "Kystartilleriets Undervannsforsvar 100år" ble batteriet i 1918 satt opp med 9 stk Whitehead Mod Vd torpedoer og rørene skiftet ut (3 x 45cm), noe jeg går ut fra også var situasjonen i 1940. I november 1940 ble rørene igjen byttet for å kunne benytte norske 45cm Modell VIII og IX torpedoer.
Iflg JEF har batteriet også vært satt opp med Whitehead Mod IIIb og Vb1 - formodentlig ila tiden før 1918.

Etter krigen ble visstnok rørene skiftet ut nok en gang til 53cm rør for å kunne benyttte G7a (TI) torpedo.

Har sett skrevet et sted at tyskerne på ett tidspunkt under krigen skiftet ut minst et av 45cm rørene til 53cm for å benytte G7a (TI) torpedoer, men jeg finner ikke referansen nå. Det er uansett mest sannsynlig feil, da rapportene etter krigen lister opp 3 x 45cm rør og Norske Mod IX torpedoer.

Det er også ting som tyder på at tyskerne hadde G7e (TII) torpedoer her, men det var formodentlig kun lagring (antar at det var før anlegget i Bakervågen ble etablert?).

EDIT 2013-01-14: Korrigert innlegget med opplysninger om tyskernes rørbytter og torpedobeholdning.

[torjoha]

Nå er alt støpt igjen, ikke mulig å komme inn noensteder