Torpedobatterier!

[Natter]

Utsparingen til reservesiktet som ble flyttet fra kanonen:

[Natter]

Og til slutt slik man endte opp. Merk at lagringsreolene langs veggene ikke ble realisert: Det ble i stedet laget en reol for tre torpedoer i bredden og to i høyden bak ladeposisjonene. HT-flaskebank ble plassert på høyre side i hallen omtrent der det er anført en arbeidsbenk på tegningen.

[Natter]

Foto fra sjøsiden på 60-tallet, etter ombyggingen på Lerøy:

[meteor]

Ser ut som om svenskene også syslet med tanken om å etablere torpedobatterier under den kalde krigen. Illustrasjonen ser ut til å vise lette torpedoer noe som kanskje indikerer at anlegget var tenkt i en anti-ubåtrolle? Vet ikke helt hva som var betegnelsen på svenskenes letter torpedoer på 70-tallet, men kan det ha vært "Torped 41" eller noe slikt?

Hentet fra den svenske foreningen Pennan & Svärdets instagramkonto.

[Natter]

Illustrasjonen ser ut til å vise lette torpedoer noe som kanskje indikerer at anlegget var tenkt i en anti-ubåtrolle? Vet ikke helt hva som var betegnelsen på svenskenes letter torpedoer på 70-tallet, men kan det ha vært "Torped 41" eller noe slikt?

Lette torpedoer som dette (torpedoen på tegningen mangler "T41" sine styrefinner på hodet, så "T42" er kanskje en mer aktuell kandidat...) er stort sett utviklet for AU-rollen, bla fordi man kan uskadeliggjøre en ubåt med en relativt liten/lett (rettet) ladning, og fordi de er velegnet som luftbårne våpen (fly og helikopter, som er ubåtenes verste fiende).

Det er dog ikke noe i veien for at de kan benyttes i overflaterollen ved å endre programvaren. Man vil nok trenge mer enn en torpedo i målet for å oppnå effekt dog, og illustrasjonen ser ut til å ta høyde for dette mtp lagringskapasiteten.

Svenskene jobbet med et konsept for mobile/lette torpedobatterier på 90-tallet, som også ble reklamert for mot Norge (jeg innbiller meg at vi faktisk hadde et formalisert samarbeid på dette - slik vi hadde på utdanningssiden, hvor personell fra svensk KA hospiterte på våre minekurs og vice versa). Jeg husker at vi fikk briefer på dette av svensk personell ifbm et kurs.

I boken "Kystartilleriets Undervannsforsvar 100 år" ser man en illustrasjon og en kort forklaring (tegningen avviker stort fra svenskenes illustrasjoner, men prinsippet kommer godt frem).

Konseptet gikk ut på å lage en kontainerløsning for 4 lettvektstorpedoer som ble plassert ut på strategiske steder, med kabler til en mobil kontrollstasjon på land, hvor en evt også kunne ha mobile sensorer (radar/EO). Kontainerne var utstyrt med egne sensorer, og kunne evt settes i autonom modus - bla mot undervannsmål.

Svenskene definerte dog dette som et minesystem ("M10").


Tyskland har også jobbet med mobile torpedobatterier de senere år, men de baserte seg på utskytning fra land, hvor "batteriet" besto i en kontainerløsning på lastebil som kunne rygges ut på en kai el (aner ikke om dette konseptet evt er videreført).

[Engelbrektson]

Det virker som det er mye kompetanse her når det kommer til landbaserte torpedobatterier her inne og jeg sitter på et spørsmål jeg ikke finner svar på (prøvd det snevre utvalget av bøker om undervannsforsvar på Nasjonalbiblioteket) og lest det jeg fant her på forumet om temaet.

Hva er årsaken til at man bygde om visse torpedobatteriet til at torpedoene avfyres under vann? Hva er fordelene/ulempene med både avfyring over og under vann? Jeg var nylig på Herdla og tok en titt på batteriet der, fikk forklart at det ble ombygd i 1987, men tenkte da selvfølgelig ikke på å spørre om årsaken til at man gikk over til undervannsavfyring.

[Natter]

Hva er årsaken til at man bygde om visse torpedobatteriet til at torpedoene avfyres under vann? Hva er fordelene/ulempene med både avfyring over og under vann? Jeg var nylig på Herdla og tok en titt på batteriet der, fikk forklart at det ble ombygd i 1987, men tenkte da selvfølgelig ikke på å spørre om årsaken til at man gikk over til undervannsavfyring.

Sjøforsvarets Materiellprosjekt 6077 (SMP6077) som omfattet modernisering av kystartilleriets torpedobatterier og kontrollerbare minefelt + erstatning for minekontrollfartøyet KNM Borgen, var gjenstand for en rekke endringer i årene fra det startet (ca 1986) til det ble avsluttet i 2001. Det var bla mye frem og tilbake ift antall anlegg - det endte opp med at 10 eksisterende anlegg skulle moderniseres/erstattes, hvorav kun 6 ble realisert. Flere årsaker til dette, inkl både politikk, teknologisk utvikling, oppfatning av sårbarhet for stasjonære anlegg osv.
Herdla var det første og eneste anlegget som ble ombygd (tatt i bruk i 1994), og var på mange måter en "prøveklut". Spesielt gjenbruk av det tyske torpedobatteriet var uheldig: Svært dårlig fortifikatorisk beskyttelse, lekkasjer og dårlig plass (derav bygging av eget torpedoklargjøringsverksted og eget fjellanlegg med kommandoplass og torpedokontrollrom). Prosjektledelsen viste at kostnadene ved nybygg var mindre enn ombygging av eksisterende anlegg og fikk da aksept for at resterende anlegg skulle bygges nye fra grunnen av (minestasjonen på Visterøy var for så vidt et unntak da den ble sprengt inn i eksisterende fjellanlegg for kommandoplass til Visterøy fort, men det var jo i utgangspunktet et nyere anlegg fra 80-tallet).
At gjenbruk av tyske fjellanlegg med dårlig fortifikatorisk beskyttelse ikke hadde livets rett ble jo også understreket av videobildene fra allierte bomber og missiler som tok ut irakiske bunkere under den første Gulfkrigen i 1990. Krav til bedre fortifikatorisk beskyttelse var også hovedårsaken til at man gikk bort fra overvannsutskytning for torpedobatteriene.

Overvannsutskytning
Fordeler: Billigere/enklere konstruksjon. Enklere vedlikehold (kan diskuteres).
Ulemper: Dårlig fortifikatorisk beskyttelse. Vanskelig å kamuflere anlegget. Sårbart ift sabotasje. Begrenset "skuddtakt". Krever bruk av trykkluft eller kardus.

Undervannsutskytning
Fordeler: Svært god fortifikatorisk beskyttelse. "Usynlig" installasjon. Godt beskyttet mot sabotasje. Ingen begrensinger på "skuddtakt". Utskytning vha gravitasjon.
Ulemper: Begrenset antall skudd før omfattende vedlikehold må gjøres (i praksis neglisjerbart mtp at en har begrenset beholdning av torpedoer). Mer krevende vedlikehold av deler av anlegget (utskytningstunellene).

Man gikk også fra maks 4 torpedoer pr salve til maks 2 som kanskje kan sies å være en ulempe, men dette ble mer en kompensert for ved at man i de nye anleggene kunne avfyre torpedoer fortløpende, hadde mer presis lokalisering av torpedoene under løpet og i tillegg hadde ildledning som kunne håndtere 8 torpedoer samtidig i sjøen og opp til 50 mål.

Ovenstående er mine personlige vurderinger basert på kunnskap og erfaring fra torpedobatterier med TOKE71 (til 1990) vs IDA-system (fra 1994). Andre tekniske løsninger for undervannsutskytning kan sikkert gi andre utfall.

[Engelbrektson]

Takk skal du ha Natter.

Et svært godt svar på spørsmålet mitt. Jeg hadde fått for meg at det var flere batterier som ble bygget om på samme måte som Herdla, men da var det altså kun Herdla og Malangen som benyttet undervannsskytning før Torpedobatteriene ble historie? Finner det også interessant å høre at nybygg ende opp med å være mer økonomisk gunstig enn ombygning av de x-tyske anleggene, men det var jo gått en del år siden dem ble oppført så det gir for så vidt mening.

Skjønner også at batteriet på Herdla helt klart oppleves best med en guide som kan bistå med litt mer utdypende informasjon. Da jeg var innom i starten av juni var museet teknisk sett fortsatt stengt pga. pandemien, men svært interessant å få tatt en titt. Skal definitivt sørge for å få tatt en tur med guide neste gang jeg er i området.

Jeg har dessverre ikke så mye å bidra med i tråden, men for å unngå at svaret blir helt bidragsløst så legger jeg med et bilde av batteriet på Herdla tatt i ruskeværet

[Natter]

Jeg hadde fått for meg at det var flere batterier som ble bygget om på samme måte som Herdla, men da var det altså kun Herdla og Malangen som benyttet undervannsskytning før Torpedobatteriene ble historie?

Nei.
* Herdla: Opprinnelig tysk batteri. Flere større ombygginger (perioden 1969-75: Lukket front, trykksluse/ABC-rensestasjon, ventilasjonsrom. Ca 1980: Ombygging av batterifront, torpedokanon med tre rør erstatte av fire enkle rør. Etablering av TKR med TOKE71 torpedokontrollsystem og trådstyrte T1 mod 1 torpedoer. 1994: IDA-system med undervannsutskytning. 2000-01: Ombygging fra T1 mod1 til TP613).
* Korsnes: Nytt anlegg (IDA, undervannsutskyting), 1998. Ombygd fra T1 mod 1 til TP613 i 2000-01
* Malangen: Nytt anlegg (IDA, undervannsutskyting) for TP613 i 2001.

Så har vi selvsagt Kaholmen på Oscarsborg som var konstruert med undervannsutskytning originalt i 1901 (dog med et helt annet prinsipp enn IDA-systemet).

[meteor]

Skjønner også at batteriet på Herdla helt klart oppleves best med en guide som kan bistå med litt mer utdypende informasjon. Da jeg var innom i starten av juni var museet teknisk sett fortsatt stengt pga. pandemien, men svært interessant å få tatt en titt. Skal definitivt sørge for å få tatt en tur med guide neste gang jeg er i området.

Vi har nå åpnet opp igjen, så en tur til Herdla kan absolutt anbefales!

[meteor]

Jeg hadde fått for meg at det var flere batterier som ble bygget om på samme måte som Herdla, men da var det altså kun Herdla og Malangen som benyttet undervannsskytning før Torpedobatteriene ble historie?

Nei.
* Herdla: Opprinnelig tysk batteri. Flere større ombygginger (perioden 1969-75: Lukket front, trykksluse/ABC-rensestasjon, ventilasjonsrom. Ca 1980: Ombygging av batterifront, torpedokanon med tre rør erstatte av fire enkle rør. Etablering av TKR med TOKE71 torpedokontrollsystem og trådstyrte T1 mod 1 torpedoer. 1994: IDA-system med undervannsutskytning. 2000-01: Ombygging fra T1 mod1 til TP613).
* Korsnes: Nytt anlegg (IDA, undervannsutskyting), 1998. Ombygd fra T1 mod 1 til TP613 i 2000-01
* Malangen: Nytt anlegg (IDA, undervannsutskyting) for TP613 i 2001.

Så har vi selvsagt Kaholmen på Oscarsborg som var konstruert med undervannsutskytning originalt i 1901 (dog med et helt annet prinsipp enn IDA-systemet).

...pluss at det ble prosjektert tilsvarende nye anlegg på Korshamn og Brettingen (som jo aldri ble realisert)

[Natter]

...pluss at det ble prosjektert tilsvarende nye anlegg på Korshamn og Brettingen (som jo aldri ble realisert)

Du får ta med Lerøy også i den kategorien, hvor en skulle gjøre mer eller mindre som på Herdla (anleggene på Lerøy og Korshamn ble dog realisert, men flyttet til hhv Korsnes og Malangen).

[Tarjei]

Hva var den strategiske tanken bak å flytte fra Korshamn til Malangen? Dekke innseilingen til Olavsvern? Hadde ikke Ramsund og Evenes hadde mer taktisk verdi?


Sent from my iPhone using Tapatalk

[meteor]

Skal ikke svare for bombastisk her, men mener å ha hørt/lest at "flyttingen" av Korshamn kom delvis som en konsekvens av at Rødbergodden ble nedlagt. Tp.batteriet i Malangen dekket på den måten de innseilingene til Indre-Troms som ikke allerede var dekket av eksisterende fort.

[artholl]

Torpedo batteriet Siebruniemi i Liinahamari, skyting sommeren 2020
https://www.youtube.com/watch?v=D5vEtcmc4z8&t=2s