Pz 38(t) tårn - Historien bak dem & identifikasjonsguide
Posted: 13 Aug 2008 1:12
Hallo
Her følger en "infotråd" om bruk & utplassering av Pz38(t) tårn i Norge.
Mulig mye av dette blir litt overkill på et forum for kystfort, men håper det en dag kan komme til nytte hos noen der ute
Da Tyskland okkuperte Tjekkoslovakia i mars 1939, ble hele produksjonen av stridsvognen Vz.38 underlagt Wehrmacht. Allerede da annen verdenskrig brøt ut i 1939, sto man klar med i overkant av 100 Ex-tjekkiske stridsvogner som nå gikk under betegnelsen Panzerkampfwagen 38(t).
Det første store felttoget var mot Polen i 1939, hvor PzKpfw38(t) seilte opp som flaggskipet i de Tyske pansertropper.
Videre ble den brukt i 3 divisjoner under felttoget i vest 1940, også her med stor kampverdi.PzKpfw38(t) viste seg snart å være en stor suksess og store mengder vogner ble bestilt av Wehrmacht. Med sin 37mm kanon representerte den en betydelig trussel for datidens fiendtlige stridsvogner og panserkjøretøy.
Fronterfaringene man fikk førte til stadige forbedringer på vognene. Allerede i 1941 var det produsert 7 forskjellige versjoner, fra Ausf.A til Ausf.G
www.achtungpanzer.com
Ved invasjonen av Russland i 1941 deltok ca 600 PzKpfw38(t) fordelt over 5 divisjoner og utgjorde flere steder spydspissen av Barbarossa. Russernes materiell viste seg raskt å være en hardere nøtt å knekke og allerede ved årsskiftet til 1942 så man behovet for bedre pansring og ikke minst kraftigere kanoner. Gradvis ble Pzkpfw38(t) erstattet av nyere, mer moderne stridsvogner og den siste Pz38(t) Ausf.G gikk av samlebåndet i juni 1942. Dette viser hvor fort utviklingen gikk, her hadde man altså en stridsvogn som gikk fra "spydspiss" til "ubrukelig" på under 3 år!
Omtrent alle PzKpfw38(t) ble trukket tilbake og pr. juni 1943 var det kun 22 stridsvogner av denne typen igjen på hele østfronten.
Ved fabrikkene i Tjekkia ble skrogene forsterket, tårnet ble tatt av og erstattet med en 75mm kanon og returnerte til fronten som Panzerjäger 38(t). Andre vogner ble bygget om til andre formål som f.eks selvdrevet artilleri/luftvern, bergningsvogner osv.
Panzerjäger "Marder III" med 7,5cm PAK på Pz38(t) chassis:
www.achtungpanzer.com
Selvdrevet 15cm SIG33 artilleri "Grille" på Pz(38(t) chassis:
www.achtungpanzer.com
Som et resultat av alle ombygningene satt man igjen med en drøss med komplett bestykkede pansertårn. Dette kom som en gave fra himmelen da man for alvor rustet opp Atlanterhavsvollen.
Totalt ble 351 tårn klargjort for innmontering i bunkere, hvorav 75 stk ankom Norge i 1944.
Tårnene som dukket opp i Norge ble hovedsakelig oppsatt rundt de store flyplassene med tanke på nærforsvar av rullebaner. Pz38(t) ble med sikkerhet brukt i store antall på Lista, Forus og Sola flyplasser, men også Gossen og Værnes hadde sine tårn av denne typen. Pr. 2008 er det et sted mellom 15-20 tårn igjen som fortsatt står på bunkere i sine opprinnelige stillinger, for 10 år siden var nok tallet omtrent det doble, men en del er reddet av museer rundt om i landet. Dessverre er fortsatt ingen restaurert og utsitlt i opprinnelig stand....
Slik hadde det seg altså at ex-tjekkiske tårn dukket opp i Norge etter en rundreise gjennom Europa. Hvis tårnene kunne fortalt sin historie kunne det sikket vært skrevet en bok om hver av dem
Nok om det, videre nedover følger en del bilder fra forskjellige typer tårn som er identifisert oppigjennom årene:
Her følger en "infotråd" om bruk & utplassering av Pz38(t) tårn i Norge.
Mulig mye av dette blir litt overkill på et forum for kystfort, men håper det en dag kan komme til nytte hos noen der ute
Da Tyskland okkuperte Tjekkoslovakia i mars 1939, ble hele produksjonen av stridsvognen Vz.38 underlagt Wehrmacht. Allerede da annen verdenskrig brøt ut i 1939, sto man klar med i overkant av 100 Ex-tjekkiske stridsvogner som nå gikk under betegnelsen Panzerkampfwagen 38(t).
Det første store felttoget var mot Polen i 1939, hvor PzKpfw38(t) seilte opp som flaggskipet i de Tyske pansertropper.
Videre ble den brukt i 3 divisjoner under felttoget i vest 1940, også her med stor kampverdi.PzKpfw38(t) viste seg snart å være en stor suksess og store mengder vogner ble bestilt av Wehrmacht. Med sin 37mm kanon representerte den en betydelig trussel for datidens fiendtlige stridsvogner og panserkjøretøy.
Fronterfaringene man fikk førte til stadige forbedringer på vognene. Allerede i 1941 var det produsert 7 forskjellige versjoner, fra Ausf.A til Ausf.G
www.achtungpanzer.com
Ved invasjonen av Russland i 1941 deltok ca 600 PzKpfw38(t) fordelt over 5 divisjoner og utgjorde flere steder spydspissen av Barbarossa. Russernes materiell viste seg raskt å være en hardere nøtt å knekke og allerede ved årsskiftet til 1942 så man behovet for bedre pansring og ikke minst kraftigere kanoner. Gradvis ble Pzkpfw38(t) erstattet av nyere, mer moderne stridsvogner og den siste Pz38(t) Ausf.G gikk av samlebåndet i juni 1942. Dette viser hvor fort utviklingen gikk, her hadde man altså en stridsvogn som gikk fra "spydspiss" til "ubrukelig" på under 3 år!
Omtrent alle PzKpfw38(t) ble trukket tilbake og pr. juni 1943 var det kun 22 stridsvogner av denne typen igjen på hele østfronten.
Ved fabrikkene i Tjekkia ble skrogene forsterket, tårnet ble tatt av og erstattet med en 75mm kanon og returnerte til fronten som Panzerjäger 38(t). Andre vogner ble bygget om til andre formål som f.eks selvdrevet artilleri/luftvern, bergningsvogner osv.
Panzerjäger "Marder III" med 7,5cm PAK på Pz38(t) chassis:
www.achtungpanzer.com
Selvdrevet 15cm SIG33 artilleri "Grille" på Pz(38(t) chassis:
www.achtungpanzer.com
Som et resultat av alle ombygningene satt man igjen med en drøss med komplett bestykkede pansertårn. Dette kom som en gave fra himmelen da man for alvor rustet opp Atlanterhavsvollen.
Totalt ble 351 tårn klargjort for innmontering i bunkere, hvorav 75 stk ankom Norge i 1944.
Tårnene som dukket opp i Norge ble hovedsakelig oppsatt rundt de store flyplassene med tanke på nærforsvar av rullebaner. Pz38(t) ble med sikkerhet brukt i store antall på Lista, Forus og Sola flyplasser, men også Gossen og Værnes hadde sine tårn av denne typen. Pr. 2008 er det et sted mellom 15-20 tårn igjen som fortsatt står på bunkere i sine opprinnelige stillinger, for 10 år siden var nok tallet omtrent det doble, men en del er reddet av museer rundt om i landet. Dessverre er fortsatt ingen restaurert og utsitlt i opprinnelig stand....
Slik hadde det seg altså at ex-tjekkiske tårn dukket opp i Norge etter en rundreise gjennom Europa. Hvis tårnene kunne fortalt sin historie kunne det sikket vært skrevet en bok om hver av dem
Nok om det, videre nedover følger en del bilder fra forskjellige typer tårn som er identifisert oppigjennom årene: