De siste årene ser en at bruken av metallsøker rundt gamle fort og anlegg økt,det er nå ofte ikke gull det som blir funnet men spor etter kansje over 150 år med militær aktivitet.En ser da gjerne små grupper med entusiaster som søker og graver,det meste som gjør utslag blir da spadd opp og presentert som "Dagens fangst".Når en ser på kulturminner av eldre dato så er dette strengt regulert hvor du kan søke og ikke minst hva du kan ta med deg hjem,når en kommer til senere epoker så er det blitt greit å ta med seg alt en finner.En ser for eksempel gutter som støvsuger stillinger fra kampene i 1940,her blir alle tomhylser og annet som "piper" gjerne fjernet og blir "dagens fangst".Slike små spor kan også i fremtiden fortelle hvem som lå og skjøt akkurat i denne stillingen,småting kan også fortelle om det ble brukt håndgranater der,kansje et par medisinflasker og en flaske Brandy også forteller litt..
Er det riktig å gjøre det på denne måten,går det an kansje å la litt ligge igjen til neste generasjon "krigshistorikere" ? Hva skjer med "fangsten" etter noen måneder/år,søppla ? Er det en ide med restriksjoner på denne type hobby rundt historiske steder ? Hva mener dere ?
