Innfesting av bunkertelefon

[AYF]

Kan godt være at dem er fra monteringen under krigen,har likevel ikke noen stor tro på at dette var mot rystelser. Små rystelser klare neppe å skade en batterikasse i støpestål eller denne telefonen.. En ser jo en markant støpekant i betongen bak disse boksene,har det ikke vært for foringene har telefonen blitt liggende å vippe over denne..Istedet for å slipe ned kanten var det enklere å legge mellom noe.

[Arquebus]

Har ikke noe tro på at disse gummiforingene har noe med rystelser å gjøre,denne telefontypen er så til de grader solid lagd og uten noen som helst ømfintelig elektronikk av noe slag.Gummien vil også komprimeres når en skrur inn bolten og dempingen blir nærmest ikke eksisterende.Tror gummien er for å kompensere for ugjenvheter i betongen,ikke sikkert veggen var helt plan og en kunne få skeivt spenn mellom telefon labbene. En annen faktor var å hindre at stålet lå rett mot betongen da en ville få korrosjon mellom telefon og fuktig betong.Med foringer her fikk en luft mellom og mindre grobunn for korrosjon.Har aldri sett disse foringene i gummi før,mistenker at dem er lagd etter krigen.De "krigsmonterte telefonene" hadde en foring av trevirke og en plan solid stål skive på fremsiden av labben på telefonen,under mutteren.

Det var sikker mange måter å gjøre dette på, men på noen av de originale telefonene som har stått igjen i Haugesund og på Karmøy så ser vi nå at det har vært gummiforinger. Jeg skal ikke påstå at dette var for rystelser eller for å hindre at støpejerskassen sprakk ved innfesting på en ujevn flate, kanskje like sannsynlig det siste som AYF foreslår. Men disse gummiforingene er fra krigen, det er det ikke noe tvil om.

Her er en foring fra en bunkertelefon fra Karmøy (har lånt bildene fra en annen kar herfra).

[Arquebus]

Ved nærmere ettersyn er denne foringen litt mer komplisert enn det jeg trodde.

Jeg vedlegger noen nye fotografier og en oppdatert målsatt tegning. Foringen er laget av gummi, og i begge endene sitter det (innstøpt) to skiver av bakelitt som er 2,2 mm tykke. Bakelittskivene er merket med standard tysk "sirkelmerking" som alle tyske bakelittdeler, med tallet "718", og med tallet hhv. tallene "1" (på den ene) og "2" på den andre. Diameteren på denne er "nesten" det samme som selve foringen (36 mm), men den er marginalt mindre fordi gummibelegget på sidene dekker kanten på bakelittskiven. Dette viser kanskje på "fotografi 4", og jeg har vist dette på den ene siden av tegningen bare som en illustrasjon. Som vi ser på "fotografi 3" så har foringen innvendige "spor" (på begge sidene) som er identisk med åpningen i festet på bunkertelefonen.

Jeg tror hvis vi skal reprodusere denne så er det beste å lage en hel gummiforing, eller kanskje for enkelhets skyld bare lage to gummiskiver med ytterdiameter 36 mm i 9,5 mm tykkelse med et 8,5 mm hull i senter.

[Thomas L]

Det var interessant, har ikke sett det tidligere.
De skivene er vel der for å ta i mot trykket mot veggen og fra mutteren når man skrur til.
En tanke som slo meg er at disse gummiforingene kanskje ble brukt som en isolator?
For å isolere den ledende kassen fra veggen. Man bruker samme prinsippet i dag i mange installasjoner.
I "min" bunker er det bare batterikassene som er helt isolert med gummi på begge sidene,
telefonene har bare gummiforing mot veggen..

Mvh
Thomas L